Martin Koksrud Bekkelund

Gunnar Stavrum i Nettavisen kaller meg en snylter fordi jeg blokkerer annonser. Så lenge han ikke gir meg et alternativ, er det fortsatt verre for ham enn for meg at jeg blokkerer annonser når jeg surfer nettet.

20 år er lang tid. I hvert fall på internett. Midt på 90-tallet fant de første avisene ut at de skulle gi vekk produktet sitt gratis på nett. Flere kom til og brukerne ble vant med at det man fant på nett var gratis. Hvorfor betale for papir når man fikk det gratis på nett?

For å kompensere for dette var det avisene selv som fant ut at de ville bytte forretningsmodell. Det var avisene som innførte annonser, ikke leserne. At jeg som leser skulle slutte å betale dem direkte var ikke mitt valg. Avisene har sovet i timen. At de ikke liker omgivelsene når de våkner er deres problem. Ikke gjør det til et moralsk valg jeg har tatt.

Samtidig har jeg et tips til Stavrum og andre som bruker krefter på å bryte digital håndbak med potensielle kunder: boken «The Lean Startup» lærer deg hvordan du bruker innspill fra kunder og potensielle kunder til å forbedre ditt produkt eller forretningsmodell. Et tydeligere signal enn annonseblokkeringsprogrammer finnes neppe. Annonser som beveger seg og lager lyd ødelegger leseopplevelsen. La dem som vil «betale» i form av å se annonser gjøre det, men gi samtidig oss andre et alternativ for å slippe.

I husstanden holder vi Aftenposten, Hallingdølen og Dagens Næringsliv. Betalingsviljen for god journalistikk er der. Så får jeg leve med at Stavrum er sur på meg fordi jeg selv vil bestemme hvilken programvare jeg har installert på datamaskinen min, slik at ikke skjermen min ser ut som fronten på en østeuropeisk trailer når jeg leser nettavisen hans.

Generelt