I statsbudsjettet foreslås en avgift på elbiler som veier mer enn to tonn. Det er politisk enighet om at elbiler før eller siden skal avgiftsbelegges, men jeg tror ikke dette er riktig sted å starte.
Dagens Næringsliv ironiserer litt over avgiften, når de skriver at
Skal det virkelig ikke være mulig å kjøpe en Tesla Model X som kan gå fra null til 100 kilometer i timen på 3,1 sekunder — kalt «ludicrous speed», premium oppgraderingspakke, system for selvkjøring og piggfrie vinterdekk for 1.330.440 kroner lenger? Skal virkelig staten også kreve sitt slik at ikke vanlige folk har råd til den? Er den eneste gleden disse bilkjøperne skal ha, at de slipper 25 prosent moms, kan kjøre gratis i bomringen, får parkere gratis her og der, har lav sats i årsavgiften og slipper veibruksavgift?
Det overrasker meg litt at også DN går i denne fella. I klassisk produktutviklingsteori er én måte å utvikle nye produkter på å starte i premium-markedet for så å la de med høyest betalingsvilje betale for utviklingen av nye produkter for mainstream-markedet. Lag fete produkter og la dem med fete lommebøker betale mer for produktet enn hva det objektivt er verdt.
La oss reise noen år tilbake i tid. Til tiden da elbiler var små, stygge og umulige å elske med mindre man var fanatisk miljøverner. Når man starter med produkter for low-end-segmentet, er det vanskelig å skaffe nok margin til å finansiere utviklingen av nye produkter. Buddy og Think er eksempler på produsenter som gikk i dass. Overskuddet per bil var så lite at det ikke en gang dekket kostnadene.
Dette forstod Tesla. Skal du finne finansiering til nye produkter, må du ta skikkelig betalt. Selv om Tesla fortsatt ikke er lønnsom geskjeft, har jeg tro på at strategien er riktig. Resultatet har vært åpenbart, Tesla gjorde det kult å kjøre elbil, noe som igjen ga en smitteeffekt til eksisterende bilprodusenter og har satt fart på markedet.
Poenget er ikke at noen produsenter eller modeller skal skånes fra avgifter, men at avgifter på de bilene som hittil har vært mest attraktive og drevet innovasjonen kan være uheldig for den generelle utviklingen av markedet. Det er en grunn til at Norge har vært et viktig marked for Tesla. Jeg tror ikke tiden er inne for å tukle med det ennå.
Hele avgiftssystemet for biler er modent for en totalrenovering. Det bør legges om til bruksbaserte avgifter, hvor man betaler for hvor mye man kjører (lengde) og hvilke ulemper man påfører andre (kø, forurensing, parkering). Dagens avgiftsordning gir lite incentiv for å la bilen stå. Det koster jevnt over det samme, uavhengig av når og hvor man kjører bilen. Er man flink og lar bilen stå i garasjen hele uka, skal det på flere måter lønne seg fremfor å kjøre bilen inn i sentrum i rushen.
Avgiftssystemet bør være likt for alle, så får man heller svelge kamelen dersom man synes det smerter å se at naboen har en selvkjørende bil som tar henne fra null til 100 på 3,1 sekunder med «ludicrous speed».
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler