Jeg leser ikke aviser, verken på nett eller papir. Årsaken til at jeg ikke leser papiraviser er at det blir alt for mye papiravfall, mens jeg unngår nettavisene av en helt annet årsak, nemlig det jeg tidligere har omtalt som «nettavisfella».
Siden nettets opprinnelse har tradisjonelle nettsteder med tiden gjennomgått en naturlig evolusjon hva gjelder brukervennlighet. De aller fleste har forstått at mindre er mer, og at man oppnår bedre effekt ved å kun tilby akkurat det brukeren ber om. Når brukeren besøker et nettsted, er det med en forventning om å finne akkurat det man ber om, og lite annet. Når brukeren på dette nettstedet klikker på en lenke, er det med den samme forventningen brukeren forventer informasjon relatert til det som klikkes på.
Dette enkle poenget dyrker flere og flere interaksjonsdesignere og informasjonsarkitekter med stort hell. De har forstått at fokus og enkelhet er nøkkelen til å formidle et budskap eller informasjon til brukeren.
Nettavisene, derimot, har i stor grad stått på stedet hvil helt siden de karret seg på nett på midten av 90-tallet. Slik jeg ser det gjør en gjennomsnittlig nettavis særdeles mye galt på omtrent alle områder. La meg ta et tilfeldig valgt eksempel, VG, som er Norges mest besøkte nettsted:
Brukerens store utfordring er hvor man skal plassere blikket. Hva ønsker nettavisen at jeg skal fokusere på? Hovedsiden består av fem kolonner, hvorav de fleste er en salig miks av innhold og annonser. Ved å ikke ha et klart skille på hva som er annonser, navigering og innhold, skaper avisen usikkerhet hos brukeren. Selv har jeg problemer med å bestemme meg for hva jeg skal fokusere på, hva jeg skal lese. Resultatet blir at jeg skummer over hovedsiden, for så å forlate nettstedet.
Artikkelsidene, som skjermdumpen over viser, er ikke bedre enn hovedsiden. Hvis jeg som bruker først bestemmer meg for å lese en bestemt artikkel, klikker jeg på den og forventer å finne en side med fokus på det jeg har valgt. Som det fremgår av skjermdumpen består en artikkel av fire kolonner, hvor også disse stort sett er en salig miks av innhold og annonser. Å fokusere på det man har valgt er en stor utfordring for brukeren, spesielt med annonser som beveger seg i tillegg.
Begrepet nettavisfella benytter jeg således på nettsteder som har gått i den samme fella som nettavisene, nemlig å drukne det viktige innholdet i annonser, navigasjon eller annet innhold som ikke er direkte relatert til det brukeren ber om eller forventer. Min kritikk er derfor ikke rettet hovedsaklig mot nettaviser, men mot nettsteder som bedriver annet informasjonsarbeid, men feilaktig tror at nettavisene har funnet en god oppskrift for hva som fungerer på nett. Det har de nemlig ikke.
Tidligere redaktør for VG.no, Torry Pedersen, hevdet i en diskusjon hvor VGs utseende ble diskutert at VG måtte gjøre noe riktig ettersom de var Norges største nettsted. Jeg er av den ganske klare oppfatning at VG.no ikke ville vært Norges største nettsted hvis ikke det hadde vært for at de fra før også var Norges største papiravis. Det er altså ikke VG.no som på egne ben har blitt til Norges største nettsted.
Det skal derfor bli spennende å se hvor lenge nettaviser i sin eksisterende form overlever.
Oppskriften til suksess er derimot ikke vanskelig. Ha alltid i hodet at brukeren besøker ditt nettsted av en bestemt årsak.
Når en bruker ser på en nettside, ser brukeren i et F-mønster. Mange hevder derfor at navigasjon både skal plasseres horisontalt og i den første kolonnen. Jeg er derimot av en annen oppfatning. Er det egentlig navigasjonen du ønsker at brukeren skal ha hovedfokus på? Jeg mener man skal tilby den tradisjonelle toppmenyen, det vil si en horisontal meny øverst, men flytte den såkalte venstremenyen til høyre. Det som da blir høyremenyen fyller du kun med informasjon som er direkte relatert til hovedinnholdet på siden.
Jeg mener således at man bør unngå mer enn to kolonner på et nettsted. To kolonner gjør det passende oversiktlig, mens tre åpner for usikkerhet hos brukeren i form av at brukeren blir usikker på hvilken informasjon som tilbys i de forskjellige kolonnene.
Det kanskje aller viktigste du kan gjøre, er å erkjenne at du selv ikke nødvendigvis er kompetent til å mene noe om såkalt interaksjonsdesign eller informasjonsarkitektur. Har du lyst til å lære mer om hva som skjer på ditt eget nettsted, er det lov å lese en bok eller leie inn profesjonell hjelp. Her i Norge har vi mange dyktige bedrifter som har spesialisert seg på akkurat dette. Det er også skrevet mange hyllemeter med bøker om alle aspekter ved det å ha et nettsted.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler