Martin Koksrud Bekkelund

Vi er godt på vei inn i den kaldeste årstiden. Hvordan kan teknologi øke komforten på tur og trening?

Du har sikkert hørt uttrykket før. Wearables. Teknologi du kler på deg. Nå tenker du kanskje umiddelbart på noe internettilkoblet fancy shit som loser deg som en uovervinnelig cyborg gjennom naturen. I så fall må jeg skuffe deg. Mitt bruksområde er langt mer praktisk enn som så.

Jeg er usikker på om vi har noen god oversettelse av wearable technology. Vi kunne kanskje kalt det bærbar teknologi, men siden det her er snakk om noe vi skal kle på oss er det ikke like presist. Jeg holder meg til engelske wearables inntil videre.

Strengt tatt har jeg brukt wearables i over 12 år allerede. Først pulsklokke fra Garmin, senere Apple Watch. Interessant nok har teknologi som blir tilgjengelig for alle det med å bli mindre interessant nettopp idet den blir tilgjengelig for alle. Wearables høres liksom så spektakulært ut, men en Apple Watch er ikke hva man tenker på som spektakulært. Men, som Arthur C. Clarke så velkjent har formulert som Clarkes tredje lov:

Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic.

Hva er behovet?

Jeg har passert midten av 40-årene, og er det noe 40-årene har lært meg, er det at kroppen ikke lenger er den samme som da den var 20 år. En av konsekvensene av dette er at jeg lettere fryser på utsatte kroppsdeler. Ikke plagsomt mye, men merkbart.

Typisk har jeg merket det på skitur, ved at jeg kjapt blir iskald hvis jeg tar av meg på hendene, selv når det ikke er spesielt mange minusgrader. Eller, for å dele noe langt mer personlig, blir kald på nøttene, eller underlivet som det mer korrekt kalles.

Så, hvorfor fryse når man kan bruke lett tilgjengelig teknologi for å holde varmen? I fjor handlet jeg fire forskjellige produkter fra AliExpress:

• Varmesåler til å legge i støvlene.
• En varmepute til nøttene.
• Varmehansker til å tre i hansker eller votter.
• En vest med varmeelementer.

Fellesnevneren er at alle henter varme via USB. I stedet for å kjøpe produkter med innebygget eller medfølgende batteri, valgte jeg produkter som henter varme via USB slik at jeg selv kan stå for batteribanken. Skulle batteriet bli ødelagt eller oppbrukt er det enklere med en separat batteribank. Selv har jeg mange forskjellige varianter, men de mest pålitelige er to stykker fra Andersson.

Varmesålene

Varmesåler med strømforsyning har eksistert i hvert fall i 25 år, så det er ikke noe nytt. De er også lett tilgjengelig her hjemme, men da koster de typisk en formue og de har et medfølgende batteri som ikke kan byttes. Det jeg gikk for her var et par varmesåler med lange ledninger, slik at jeg kunne koble dem til en batteribank som ligger i ryggsekken. Hver såle kobles til en forgrenerledning, som i den andre enden kobles til strøm med USB.

Erfaringen er at varmesålene gir akkurat den lunken man trenger for å holde seg god og varm på tærne. De trekker en del strøm, typisk tømmer de en liten batteribank på halvannen time. Men det er ikke nødvendig å ha strømmen på hele tiden, man kan ha den på hvis man blir kald. De tidligere nevnte Andersson-bankene varer kanskje fem timer.

Nøttene

Jeg kjøpte en tynn varmepute på ca 10 x 20 centimeter med lang ledning. Ledningen trekkes opp til en batteribank i sekken. Varmeputen plasseres mellom undertøyet og utenpåliggende plagg, enten det er stillongs med bukse, eller tights på utsiden.

Erfaringen er at puten faktisk kan bli litt i varmeste laget, så det er viktig at den ikke ligger inntil huden. Videre gir den deg en flyktig følelse av å ha tisset i buksa, siden det blir unaturlig varmt. Men komforten er det ingenting å si på.

Varmehansker

Dette er strengt tatt ikke hansker, for du skal ikke tre hånda inni noe. Men de er utformet som hansker, og intensjonen er at du skal tre dem inni en tynn ulliner, for eksempel, som du igjen har inni en vott eller annen hanske. Selv sverger jeg til votter, hansker har jeg aldri forstått poenget med. Også disse skal ha hver sin ledning, tredd gjennom ermene og opp i ryggsekken.

Erfaringen er at jeg sjelden blir kald på henda med mindre jeg tar av meg. Men da blir jeg til gjengjeld raskt kald. Med disse hanskene kan jeg velge en tynn ulliner og tynne skivotter. Jeg har begge deler fra Lillsport

Varmevest

Denne vesten er kanskje det mest eksperimentelle jeg har kjøpt. Størrelsen er ikke alt for presis, og den blir ikke alt for varm, men den er deilig å ha på, den har lomme til batteribank og man kan velge om den skal varme bak, foran eller begge deler. Den mangler strikk nederst, slik at man holder varmen inne, men det er detaljer. Poenget er å ha noe til å ha som mellomplagg eller utenpå ved korte pauser. Enten hvis jeg er på ski med barna, eller hvis jeg stopper på min egen skitur. Da drar jeg uansett som oftest på en tynn dunjakke.

Erfaringen er at den er mer eksperimentell enn funksjonell. Den gir ikke for mye varme, men det merkes. Passformen er litt romslig, et klassisk paradoks for meg som er høy og tynn.

Noen tips

Det viktigste tipset er at du aldri skal gjøre deg avhengig av teknologi av noen form når du er ute på tur. Ting kan gå tom for strøm eller bli ødelagt.

Et annet vesentlig tips er at du bør unngå å koble flere enheter til samme batteribank. Da blir batteribanken overbelastet og gir ikke strøm i det hele tatt. Hver enhet bør få sin batteribank. Litt uhensiktsmessig med tanke vekt og volum, men i en ryggsekk er det umerkelig.

Et annet spørsmål er også hvor batteriene bør ligge med tanke på at det går mange ledninger på forskjellige steder. Jeg prøver å ha dem oppi sekken, inntil ryggen, så de ikke blir iskalde.

Ledningene prøver jeg å samle så alle får utgang mellom buksa og jakka. Derfra kan de tres videre opp i sekken. En åpenbar utfordring er at det er klønete å passe på at ikke ledningne dras rundt når man tar sekken av og på, men med litt trening og bevissthet går det greit.

Noe jeg skal vurdere er å skaffe noen skjøteledninger som jeg kan koble av og på akkurat der de forlater kroppen, altså mellom jakka og buksa, og går over i sekken. Da kan jeg koble av alt på ett sted og frikoble sekken, uten at det strekkes ledninger rundt omkring.

I tråd med Arthur C. Clarkes tredje lov trenger det altså ikke være mer avansert for at teknologi skal utgjøre en vesentlig forskjell for dem som bruker den.

Duppeditter På farten