Martin Koksrud Bekkelund

For en tid tilbake leste jeg boken med det noe kyniske navnet «The Subtle Art of Not Giving a F*ck». Det er strengt tatt ikke en spesielt god bok, men den har noen elementer ved seg som er verdt å reflektere over.

Som mange amerikanske bøker forstår man poenget straks man har lest de første 30-40 sidene. Alt etter dette blir utbrodering med anekdoter og eksempler. Tilsvarende kan man fange essensen i «The Subtle Art of Not Giving a F*ck» relativt tidlig.

Poenget til forfatteren er enkelt.

Du kan velge svært mye av det som skjer i livet ditt, og du kan i stor grad velge hvordan du skal reagere på ting som hender deg.

Forfatteren benytter en del eksempler jeg enten er uenig i, eller synes er satt for mye på spissen, men det grunnleggende poenget består fortsatt. Vi kan klage og jamre og sutre over svært mye i dette livet, men svært mye av det som plager oss kan vi enten gjøre noe med, eller vi kan velge å forholde oss annerledes til det som plager oss. Det handler om noe så enkelt som å ta ansvar for deg selv og dine omgivelser, i stedet for å forvente at «noen andre» skal gjøre det for deg.

Det er lett å ty til klaging og jamring og sutring over noe vi opplever som en plage. Men er det egentlig en plage? Trenger det å være en plage? Du kan ofte velge at det ikke skal plage deg.

Jeg pleier å si til meg selv at jeg selv kan velge hva og hvem jeg slipper inn i hodet mitt.

Gretten nabo? Ikke noe som skal ødelegge også min dag.

Ofte klager og jamrer og sutrer vi over ting det faktisk er mulig å gjøre noe med. Ofte er det til og med enkelt å gjøre noe med det, men barrieren kan kanskje kjennes større enn den faktisk er.

Er du misfornøyd med naboen? Du kan snakke med naboen eller flytte.

Er du misfornøyd med jobben? Du kan snakke med sjefen eller bytte jobb.

Trolling i kommentarfeltet.

Surpomper på Twitter.

Kverrulanter på Facebook.

Tiltaksløse politikere.

Naboer som feilparkerer.

Aviser som ikke leveres i postkassa.

At det sludder når du skal ut døra.

Glemt å ta opp middag fra fryseren.

Du kan rett og slett, som Ståle Utslagsnes også promoterer i «Mindlessness» (3:40), gjøre som bokens tittel sier og gi litt mer faen.

Film • Musikk • Bok