For en tid tilbake ble jeg kastet ut av Facebook. Ingen forvarsel. Ingen begrunnelse. Utestengt. Jeg kunne klage på utestengelsen, men dersom klagen ikke ble tatt til følger ville jeg bli permanent utestengt fra Facebook.
Det er flere aspekter ved dette som er svært problematiske.
Det første og viktigste er at Facebook har blitt en viktig samfunnsplattform. Alt fra utveksling av meldinger med naboer og venner, og grupper med foreldre på skolen og i barnehagen, til masse fagrelaterte grupper for alt fra elbil til oppussing av hagen. Å utestenge mennesker som har vært lenge på Facebook, er i stor grad en utestengelse fra samfunnet.
Den andre problematiske siden av dette er at slike utestengelser for det første skjer av en algoritme Facebook har skrevet, og ikke av et menneske. Ethvert menneske som bedømmer min konto på Facebook vil si at det ikke er grunn til utestengelse. Det var derfor jeg også ble sluppet inn på plattformen igjen som følger av klagen jeg leverte. Det problematiske i dette er at Facebook har en algoritme som ikke fungerer spesielt godt, og som utestenger folk inntil et menneske får gjort en vurdering. I mitt tilfelle var jeg utestengt i et par dager. Hadde jeg fått noen meldinger i mellomtiden? Vet ikke. Noen vennegrupper jeg burde fått med meg saker fra? Aner ikke. Nå kan man sikkert hevde at det er fint med en Facebook-pause, men det får i så fall være selvvalgt.
Den tredje problematiske siden er at vi ikke vet hvordan Facebook sine algoritmer fungerer. De er hemmelige og ikke etterprøvbare for uavhengige tredjeparter. Det høres kanskje rart ut, men når man har en så dominerende plattform som Facebook, så kan man ikke lenger tillate at proprietære og hemmelige algoritmer styrer tilgangen til plattformen. Hvorfor ble jeg kastet ut? Aner ikke. Var det noe jeg gjorde? Vet ikke. Kanskje en antivaxxer som rapporterte profilen min? Ingen anelse.
Dette er ikke første gangen jeg skriver om utestengelse fra plattformer. For elleve år siden skrev jeg om min gode venninne Linn som på tilsvarende vis ble utestengt fra Amazon, en sak som fikk global spredning og ble lest over to millioner ganger de to første dagene. Og i fjor ble jeg utestengt fra Mailchimp på samme måte. Nå høres det kanskje ut som om jeg og mine venner bedriver lyssky aktiviteter, men det er altså ikke tilfelle. I alle tilfellene ble vi sluppet inn i på plattformene igjen. Hver gang uten forklaring. Amazon gikk til og med så langt som å hevde at hendelsen var oppdiktet.
Prosessen minner sterkt om en bok nettopp med navnet «Prosessen» («The Trial»). En bok av Franz Kafka hvor hovedpersonen en dag blir uventet arrestert av to uidentifiserte agenter for en uspesifisert forbrytelse.
Det finnes ingen åpenbar løsning på individnivå for hvordan du kan løse dette problemet. Dette er et problem som må løses på samfunnsnivå, med krav til transparens i hvordan algoritmer gjør sine utvelgelser og utestengninger. Beslutninger som påvirker individers liv skal være transparente og påvirkelige av individet selv. Kona ga i sin forrige jobb i Teknologirådet innspill til Kunnskaps- og moderniseringsdepartementet om hvordan algoritmer bør revideres. Dette er arbeid som ligger fjernt fra hva vi på individnivå begir oss i kast med, derfor er det desto viktigere at det kommer myndighetskrav til plattformer for algoritmer som antas å ha påvirkning på individers liv.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler