Martin Koksrud Bekkelund

Trofaste lesere og Twitter-venner har sannsynligvis fått med seg at jeg har vært offline en hel uke.

Jeg har vært online siden 1995, med egne hjemmesider fra og med samme år. Kun tidvis har jeg vært offline i lengre perioder. Det føles like godt hver gang. Respons på min uttalelse om at jeg har vært offline en hel uke, lot ikke vente på seg.

En ikke ubetydelig del av livet mitt består i å være online, det vil si tilgjengelig på e-post og telefon, tilstedeværende på nettet og synlig i mediebildet. Det høres kanskje pussig ut, men det er faktisk slitsomt til tider, det også. I hverdagen er jeg online 24/7. Bokstavelig talt. I en verden hvor alle søker å være online overalt, hele døgnet, søker jeg det motsatte når jeg har fri.

Man går glipp av det som skjer på Facebook og Twitter. Hva så? E-posten hoper seg opp. Hva så? Kommentarer til godkjenning i webloggen hoper seg opp. Hva så? Folk får ikke tak i deg på IM. Hva så?

Jeg håper at du innser at det ikke er et problem om det ligger store mengder ulest e-post når du kommer tilbake, eller at det ligger enda større mengder kommentarer til godkjenning i webloggen, eller at det ikke spiller noen rolle om du går glipp av det som skjer på Facebook og Twitter. Det spiller rett og slett ingen rolle, og dersom det faktisk spiller noen rolle, bør du enten innse at du ikke har fri, eller at du rett og slett er avhengig av å være online.

Generelt