Martin Koksrud Bekkelund

I skrivende stund pågår rettsaken mot menneskene bak nettstedet The Pirate Bay. Den fulle anklageteksten kan du laste ned som en PDF, men det essensielle lyder som følger:

Neij, Svartholm Warg, Sunde Kolmisoppi och Lundström har tilsammans och i samförstånd med varandra och annan person under tiden 1 juli 2005 — 31 maj 2006 dels i Rix Telecom AB’s lokaler i Göteborg och dels i Rix Port 80 AB’s lokaler på Palmfältsgatan i Stockholm svarat för organisationen, administrationen, systematiseringen, programmeringen, finansieringen och driften av fildelingstjänsten The Pirate Bay

I samband med verksamheten har de genom funktionalitet i fildelingstjänsten, i en särskilt iordningsstäld databas med tilhörande katalog, tagit emot och lagrat de torrentfiler som är aktuella i åtalspunkterna 1A — 1U, 2A — 2I samt 3A — 3D ovan. Torrentfilerna har varit särskilt ägnade att användas som hjälpmedel vid brott mot lagen (1960:729) om upphovsrätt til litterära och konstnärliga verk.

Saken dreier seg videre om at de tiltalte skal tilbakebetale inntektene på nettstedet, som de har fått via annonsering. Videre har MPAA saksøkt de fire for 93 millioner svenske kroner på vegne av filmbransjen, musikkbransjen krever dem for for 1,6 millioner euro og også programvarebransjen vil kreve penger.

Piratkopiering er en uakseptabel handling. Spørsmålet er allikevel om denne rettsaken er et resultat av film- og musikkbransjens egen udugelighet. Jeg mener at uriktig kriminalisering av kundene, DRM og udaterte distribusjonsformer i en viss grad må ta skylden for piratkopiering i en så stor skala som The Pirate Bay har blitt. Hadde bransjen tenkt nytt og innovativt da de så at dette ville bli et problem, for eksempel da Napster hadde sine glansdager, ville vi kanskje ikke hatt denne rettsaken i dag.

Som alle andre lurer også jeg på hvorfor jeg må kjøpe film og musikk på plast, vente noen dager på at den skal sendes med posten, før jeg kan sette platen i maskinen og oppdage til min store frustrasjon at jeg ikke kan legge innholdet over på maskinen min. Hvorfor kan jeg ikke bare betale for å laste ned det samme innholdet via nettet?

Nylig kunne Apple presentere at absolutt all musikk i iTunes Music Store skal bli tilgjengelig uten kopisperrer. iTunes Music Store står for over 70 % av all musikk som selges på nettet, med de største plateselskapene i ryggen, over 10 millioner tilgjengelige sanger og mer enn 60 milliarder solgte sanger. Da nyheten om musikk uten kopisperrer ble kjent, kunne John Gruber, som driver Apple-bloggen Daring Fireball, melde følgende:

In just the last hour I’ve walked past four people saying something like, «Now I’ll buy music from iTunes again.»

Det hele handler om noe så banalt som å gi kundene den tillit og kvalitet på innholdet som det kundene selv forventer. Når jeg kjøper film og musikk forventer jeg at jeg selv skal kunne bestemme hvor jeg skal kunne spille av filmen og musikken, og ikke at produsenten bestemmer det for meg. Innovative løsninger, nytenking og respekt for kundene resulterer i respekt den andre veien. Her i Norge er NRK et godt eksempel på akkurat dette.

I dag kan vi i VG lese hvordan Ifpi Norge nå krever at Telenor blokkerer sine kunders tilgang til The Pirate Bay. De har fått blod på tann, men innser neppe at piratene får det samme.

Frustrasjoner