Martin Koksrud Bekkelund

Det snakkes mye om ulovlig kopiering av digitalt innhold om dagen, og hvordan denne ulovlige kopieringen ødelegger markedet. Film- og musikksalget stuper angivelig, fordi folk velger å laste ned ulovlig fra nettet.

Uten å sette ting i sammenheng slår det meg samtidig at mediehusene etter hvert begynner å få en voksende utfordring. Det er snart ti år siden jeg sist abonnerte på papirutgaven av en dagsavis. Hvorfor skal jeg betale penger for store mengder miljøfiendtlig papir som senere må kastes, når jeg kan lese de samme nyhetene gratis på internett? Jeg vet ikke, og det var også et av argumentene for at jeg sa opp abonnementene jeg hadde. Dette vet mediehusene, og de arbeider for å omstille seg etter markedet.

Underholdningsbransjen gjør derimot ingenting. Der mediehusene arbeider for å omstille seg nye tider, bruker underholdningsbransjen advokater og søksmål for å opprettholde pengestrømmen. Der mediehusene med innovativ tankegang gjør seg populære hos sine kunder, gjør underholdningsbransjen seg upopulær hos sine kunder, ved å stemple dem alle som sjørøvere.

Jeg synes derfor det er småironisk at en gruppe produsenter av digitalt innhold klager over ulovlig kopiering, mens en annen gruppe produsenter gir vekk sitt innhold gratis. Begge gruppene produserer håndfaste produkter i tillegg. Produkter hvis skjebne allerede er spådd en sikker død.

Og du hører ingen mediehus klage over ulovlig kopiering av deres innhold.

NRKbeta-doktrinen gjelder i aller høyeste grad, konstaterer jeg.

Generelt