Martin Koksrud Bekkelund

Kidza i dag vokser opp med en oppfatning om at det man finner på internett er gratis og fritt frem for bruk etter eget forgodtbefinnende. Situasjonen er selvsagt ikke entydig, det finnes mange som vet forskjell på ditt og mitt, også på internett, men langt på vei er det en gjengs oppfatning av at det som finnes på internett er gratis og kan brukes slik man selv vil, så lenge man har tilgang til det.

Spørsmålet er hvorfor og hvordan det ble slik, og hva som kan og bør gjøres for å reversere utviklingen.

Misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg vil stenge av internett og låse inne alt opphavsbeskyttet innhold. Det jeg ønsker er en kulturendring hvor den gangbare oppfattelsen er at det man finner på internett er andre menneskers åndsverk og eiendom, og at man kanskje må betale for det. Vi er helt avhengige av en kulturendring for å opprettholde en bærekraftig utvikling og produksjon av nytt innhold.

Ingenting i verden er gratis, ikke på kort og spesielt ikke på lang sikt.

Det er heller ikke slik at jeg sier at vi skal og bør betale for alt innhold. Mange opphavsmenn, meg inkludert, produserer åndsverk de gir vekk rettigheter til gratis. Det viktigste er uansett at opphavsmannen eller -kvinnen selv kan velge og bestemme hvilke rettigheter de vil gi sitt innhold, om de vil gi det vekk eller ta betalt for det.

Denne kommentaren har ikke noe poeng. Derimot munner den ut i følgende spørsmål:

Hvordan dyrker vi en digital kultur hvor mennesker forstår forskjell på ditt og mitt?

Anbefalt lesing for anledningen: Free Culture av Lawrence Lessig, mannen bak Creative Commons. Boken kan fritt lastes ned fra nettet, eller kjøpes på døde trær.

Generelt