Jeg hevder på følgende linjer at MP3 gir økt trafikksikkerhet, og at den såkalte MP3-loven er et skritt tilbake hva gjelder teknologisk utvikling og trafikksikkerhet i bil.
Som de fleste bilister hører jeg på musikk i bilen. Noen lytter til radio, noen lytter til CD. Har du noen gang tenkt på at CD-ene du betaler dyrt for, tar du med deg ut i bilen, hvor de kanskje skrangler rundt, blir ripete og ødelagt?
Ikke nok med det. Du drar kanskje med deg en bunke CD-er i slengen, kanskje 5-10 stykker? Disse skal du av alle ting også veksle mellom å lytte til. Gjerne mens du kjører, for hva annet gjør man vel i bilen?
Nyere biler er ofte utstyr med mulighet for avspilling av MP3, enten via CD-spilleren, fra en innebygget harddisk eller fra en ekstern signalinngang. Det vil si at man kan få tilgang til avspilling av timesvis med musikk uten å måtte veksle mellom forskjellige CD-er. Man trenger ingen rakettforsker-tittel for å forstå at ved å eliminere behovet for å veksle mellom forskjellige CD-er, økes også sikkerheten ettersom konsentrasjonen forblir på veien.
Så, hvis platebransjen får det som de vil må du kjøpe deg en ny CD når den gamle er slitt ut, for du skal ikke få lov til å kopiere originalen over på en kopi som kan kastes når den er utslitt. Videre skal du heller ikke få lov til å ta med deg musikken i et annet format, for eksempel MP3, fordi MP3 kan jo piratkopieres over internett, må vite.
Derfor er det trist å være forbruker, når man i pressen leser hvor bevisst trangsynte platebransjen kan være, når de hevder at det å lytte til musikk er et privilegium. Det er et privilegium å få lytte til musikk, men når jeg en gang har betalt for musikken er det mitt privilegium å få spille den av på det format jeg selv ønsker, på den plattform jeg selv ønsker.
Verden går fremover, og det skal bli spennende å følge platebransjens svømmetur mot strømmen. Folk vil ha frihet, folk vil ha alternativer og folk vil ikke bli urettmessig kriminalisert av en liten, men grisk og mektig gjeng i platebransjen. Den dagen platebransjen tilbyr folk de alternative avspillingsformatene og friheten til å spille den av hvor de vil, da blir platebransjen atter en gang en populær bransje.
Personlig tror jeg at et hvert forsøk på å kopibesytte åndsverk som musikk vil være forgjeves. Før eller siden knekkes kopibeskyttelsen og åndsverket distribueres som en «hevn» for å bevise at kopisperren kun er symbolsk og ikke effektiv. DVD er et godt eksempel på akkurat dette.
Platebransjen bør oppfylle forbrukeres ønsker på flere områder. Forbrukeren må ha lov til å kopiere musikken over på det format som måtte passe forbrukeren best, og det må være avspillbart på den plattform brukeren ønsker. For å oppnå dette bør det benyttes åpne standarder for digitalisering og komprimering av musikk. MP3 er ikke et åpent format, selv om spesifikasjonen er fritt tilgjengelig.
Alternativer til MP3 finnes allerede, for eksempel Vorbis som har vært tilgjengelig siden 1998. MP3 er allikevel å foretrekke fremfor proprietære format som Microsofts WMA, ettersom Microsoft ikke har tradisjon for å tilgjengeliggjøre formatene sine for alternative plattformer.
Slik, og kun slik blir jeg en fornøyd kunde av platebransjen. Musikken min tar jeg allerede med meg som MP3 i bilen, men håper å kunne gjøre dette i fremtiden, uten å bli uglesett.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler