Martin Koksrud Bekkelund

Jeg har en bekjennelse å komme med: Jeg elsker Apple-produkter. Og jeg hater at jeg elsker dem.

For omlag to og et halvt år siden fikk jeg min første Mac. Etter å ha wrestlet med Windows i nærmere to tiår, var tiden overmoden for å prøve noe annet. Ideelt sett burde jeg gått rett på Linux, men som min gode venn Petter Reinholdtsen sier, er Mac avrusingsklinikken for de som vil gå over til Linux. Dessuten har jeg noen programmer som ikke kjører under Linux.

To og et halvt år senere sitter jeg fortsatt på Mac, og alt tyder på at jeg blir værende her en god stund fremover. Jeg har til og med utvidet porteføljen av Apple produkter med en telefon og to merkelige trådløse dingser kjent som Time Capsule og AirPort Express.

Da jeg ved ren tilfeldighet snublet over programmet Remote for iPhone, innså jeg at en eventuell overgang til Linux svinner hen. Og det er vel det Apple satser på, selv om jeg faktisk ikke føler meg frihetsberøvet. Sjelden har jeg elsket et hatet produkt så mye. Eller omvendt.

Ved hjelp av Remote for iPhone og Mac-en kan jeg trådløst spille av musikk i et hvilket som helst rom, gitt at det står en AirPort Express og et sett høyttalere der. Sikkert ingen kunst i seg selv, men enkelheten både i oppsett og bruk av denne løsningen er intet annet en forbilledlig for andre leverandører. Det er enkelt, elegant og det fungerer. Hver gang. Uten problemer.

Bakgrunnen i mitt elsk-/hatforhold til Apple er at de på den ene siden både tar i bruk fri programvare i sine systemer, og bidrar tilbake til fri programvaremiljøet med forbedringer, mens de samtidig holder sine egne produkter mer lukket enn Nord-Korea. Hvor frustrerende er ikke det for en tilhenger av fri programvare? Hadde produktene enda bare vært elendige, sett ut som søppel og hatt ditto brukervennlighet, ville jeg ikke vært så frustrert.

Da får jeg heller trøste meg med at de åpne formatene jeg har lagret alle mine data i fungerer fint på Mac. Og at fri programvare gjør det samme.

*curses*

Apple & Mac Frustrasjoner