Et åndsverk er, i følge Universitetet i Oslos ordliste
resultatet av en kunstners arbeid i form av et maleri, et musikkstykke, en roman osv
Et åndsverk er altså et menneskeskapt arbeid og omfatter også bilder, tekster, presentasjoner, videoer, programvare og mye, mye mer.
Når jeg skaper et åndsverk er det jeg som er opphavsmann til åndsverket. Som opphavsmann bestemmer jeg hvordan åndsverket kan og skal benyttes av andre. Normalt sett er det slik at opphavsmannen forbeholder seg alle rettigheter til åndsverket, det vil si at alle som ønsker å benytte åndsverket må be om tillatelse. Eksempelvis må en avis be meg om tillatelse hver gang de ønsker å benytte et bilde jeg har tatt.
I USA putter man et copyright-symbol (©) på åndsverk man lager. Her i Norge trenger man ikke det, da alle produserte åndsverk automatisk omfattes av åndsverkloven. Dessuten er copyright en amerikansk greie og tilsvarende finnes ikke i Norge, selv om prinsippet i stor grad er det samme.
Creative Commons er et sett lisenser som jeg som opphavsmann kan benytte for å gi deg flere rettigheter, slik at du slipper å be om tillatelse hver gang. Creative Commons består av en grunnlisens, hvorpå du kan legge til flere vilkår etter eget ønske.
Attribution (BY): Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men forutsetter at de krediterer deg slik du spesifiserer.
Share Alike (SA): Du gir tillatelse til å la andre gjøre endringer i ditt åndsverk og distribuere endringene, men krever samtidig at endringene som utføres skal lisensieres videre under samme lisens.
Noncommercial (NC): Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men kun for ikke-kommersielle formål.
No Derivate Works (ND): Du gir tillatelse til å la andre kopiere og distribuere ditt åndsverk, men ikke gjøre endringer i det.
Det fine med Creative Commons er at man kan kombinere lisenser, for eksempel slik jeg gjør privat med lisensen CC-BY-NC-SA, eller slik vi gjør på jobben med CC-BY-SA.
Åndsverk jeg lager privat får jeg ikke betalt for. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte en ikke-kommersiell lisens (NC), slik at kommersielle aktører må be om tillatelse for å bruke og eventuelt tjene penger på mine åndsverk. Jeg benytter lisensen CC-BY-NC-SA som sier at du kan kopiere, distribuere og endre mine åndsverk, gitt at du krediterer slik jeg krever, ikke benytter åndsverket i en kommersiell sammenheng og at du deler åndsverket og eventuelle endringer du gjør i det på samme vilkår.
Åndsverk jeg lager i jobben får jeg betalt for. Videre er min nåværende arbeidsgiver en ikke-kommersiell aktør som får finansiering over statsbudsjettet. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte lisensen CC-BY-SA, slik at også kommersielle aktører kan benytte åndsverket.
Innledningsvis skriver jeg at programvare er åndsverk. Imidlertid er ikke Creative Commons tilpasset programvare, men det finnes mange lisenser som mer eller mindre dekker over de samme klausulene som Creative Commons, med unntak av NC-klausulen.
Denne artikkelen er også publisert i Friprogsenterets blogg.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler