Martin Koksrud Bekkelund

Det er fredag, klokka nærmer seg halv fire, jeg sitter på kontoret og titter ut vinduet. Her inne er det varmt, rolig og stille. Der ute er det omtrent seks blå, og alt annet enn stille og rolig. Jeg snakker om trafikken jeg straks skal begi meg ut i.

Går alt som planlagt, er jeg heldig hvis jeg er hjemme før fem. All erfaring tilsier derimot at vær av denne typen ikke tillater meg å komme hjem før en god del senere, kanskje halv seks.

Vi opplever det som kan karakteriseres som en god, gammeldags vinter her på Østlandet. Selv gleder jeg meg over snøfallet. Det er noe hyggelig, trivelig og koselig ved det. Så lenge jeg er hjemme, da. Straks jeg skal ut på veiene skulle jeg helst sett tørre, bare veier. Ikke for min egen del, langt derifra, men for enkelte andre som tydeligvis har en overbevisning om at snø er glatt og farlig, uansett.

Snø er farlig. Sånn er det bare. Jeg er nok bare for ung og dum til å ikke forstå det.

Frustrasjoner