Martin Koksrud Bekkelund

Jeg tror ikke jeg er verken bitter eller innesluttet på noen måte. Nei, jeg tror faktisk jeg er en glad, utadvendt og fornøyd gutt. Hvilket inntrykk du som leser får via bekkelund.net er jeg litt usikker på, men jeg håper mine venner oppfatter meg omtrent slik jeg tror.

For at du, en munter person, skal kunne kontakte meg, har jeg i storsinn laget et kontaktskjema du så flott kan fylle ut, trykke send og det havner et elektronisk brev i den elektroniske postkassen min. Ja, jeg har sågar laget en flott notis på kontaktsiden, hvor jeg henviser til en utførlig side hvor jeg beskriver litt om hvorfor du bør, og hvorfor du ikke bør kontakte meg.

Ett eller annet sted ute i natten strander imidlertid tankene mine. Til tross for den flotte siden mottar jeg allikevel jevnlige henvendelser fra mennesker som i dyp frustrasjon henvender seg til meg, en totalt ukjent person, for å lette sin frustrasjon, og aller helst ønsker at jeg skal vise dem lyset og lette deres byrder.

Glad og fornøyd som jeg er, ja, rett og slett storsinnet til tider, tar jeg meg også bry med å svare, helst unge piker med forvirret sinn og CSS-dysleksi.

Hva har jeg så igjen for dette? Ingenting! Absolutt ingenting! Tiden flyr. Dager, uker, måneder og sågar år passerer. Ingen respons. Ikke en gang en liten e-post tilbake med «Tusen takk, snille mannen!». Da jeg bodde hjemme hos mamma’n og pappa’n min lærte jeg å alltid takke pent for hjelpen jeg så ydmykt mottok fra andre mennesker.

Slik er det visst ikke lenger.

Frustrasjoner