Hva skiller en god tekst fra en dårlig? Hva trekker lesere og gjør at tekstene dine blir lest? Her får du 8 tips som hjelper deg til å skrive bedre tekster.
Første skal du definere et mål. Hva vil du oppnå? Legg lista høyt og tenk på det Petter Stordalen sier om mål:
Mål skal være som fjell; store og tydelige!
Tidligere i år skrev jeg en artikkel om e-valg. Mitt mål er at e-valg ikke blir innført i Norge på nåværende tidspunkt. Min ubeskjedenhet tror at jeg har lykkes langt på vei.
Med denne artikkelen ønsker jeg å hjelpe deg til å bli bedre i å formidle ditt budskap.
Etter å ha satt deg et mål må du finne ut hvem som tar beslutninger om det du ønsker å oppnå. Hvem er målgruppen for din artikkel?
Å skrive uten å tenke på hvem målgruppen er, blir som å gå på jakt uten å vite hva du jakter på. Kanskje dukker det opp en elg, en rype, eller kanskje en rev. Vet du hva du jakter på er det langt enklere å ta med riktig våpen for jakten. Slik er det også når du skriver.
Se for deg din målgruppe. Det kan for eksempel være stortingspolitikere. Se så for deg tre navngitte personer i denne målgruppen og skriv en tekst du er sikker på at de forstår. Kjenner du ingen i målgruppen, men allikevel vil adressere en artikkel til dem, gjør du litt undersøkelser og forestiller deg hvordan de er.
Denne artikkelen har andre bloggere som målgruppe. Jeg ser umiddelbart for meg en håndfull mennesker jeg vet sitter inne med mye god kunnskap, som jeg vil hjelpe til å formidle denne kunnskapen.
Overskrifter selger. Enten vi liker det eller ei er det en grunn til at løssalgsavisenes salg i stor grad avhenger av overskriften på forsiden. Slik er det også med tekster.
Overskriften skal tydelig fortelle leseren hva artikkelen handler om. Gjør den kort og gjerne spissformulert, provoserende men troverdig. Bruk gjerne bokstavrim.
En ingress er en sammenfattende innledning til artikkelen, der de viktigste poengene blir framhevet. Ingressen skriver du med fet tekst og den skal aldri være lenger enn maks tre linjer eller tre setninger, avhengig av hva som kommer først.
Bruk bilder, grafikk eller illustrasjoner som forenkler budskapet. Pass på at de ikke virker mot sin hensikt hvis de kun brukes som illustrasjoner uten direkte tilknytning til temaet. Omtaler du tall og statistikker i artikkelen, vis det med tabeller eller grafer.
Der det er mulig bør du benytte underoverskrifter, lister, tabeller, bilder og andre elementer som visuelt deler opp artikkelen din. Å lese mange, lange avsnitt på skjerm er en tung oppgave og du risikerer at leserne heller skumleser artikkelen din, fremfor å lese den grundig.
Unødvendig å si, men teksten skal uten unntak gjennom stavekontrollen. Få ting virker mer amatørmessig enn skrivefeil. Det får deg også til å fremstå som om du mangler respekt for leserne, at du ikke tar oppgaven alvorlig. Hvorfor skal de da ta deg alvorlig?
Når du skriver bør du også forenkle språket ditt så mye som nødvendig. Kutt ut tomme ord som så, da og men, samt unødvendige adjektiver som svært, fantastisk, enormt og liknende. Samtidig bør du også være klar over at adjektiver er en god hersketeknikk, men bruk dem med forsiktighet.
Forstår målgruppen det du har skrevet? Husk at du er fagpersonen og har full innsikt. Det har ikke målgruppen, men det er det du skal gi dem med din artikkel. Polemikk og finurligheter jager leserne vekk. Hold deg til det enkle, og det er lov å overforenkle.
Jeg skriver artikler omtrent som følger:
Respekt for andres tid innebærer at du fatter deg i korthet. Når andre avser tid til å lese det du skriver, bør du også minimere tiden de bruker. Jeg har tidligere skrevet om hvorfor det er viktig at du fatter deg i korthet og er rett på sak, og mange store tenkere har uttalt seg om viktigheten av å fatte seg i korthet.
Skriver du lange tekster bør du være sikker på at målgruppen er så interessert at de ikke faller av underveis. Du kan også skrive føljetonger, det vil si publisere flere artikler om samme tema. Slik holder du målgruppens interesse oppe, og de besøker deg igjen for å lese mer.
Ironisk nok er denne artikkelen i overkant lang, men jeg velger å tro at temaet er så aktuelt at det vekker nok interesse, i kombinasjon med poenget i punkt 6.
Alle har et forbedringspotensiale, også jeg. Jeg føler sjelden at jeg lever opp til de råd jeg her gir. Det er bra, for det gir meg noe å strekke meg etter. For hver artikkel du publiserer bør du prøve å måle effekten. Hva ble bra, hva ble mindre bra, hvorfor ble det slik?
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler