Martin Koksrud Bekkelund

Da jeg var liten var Ti i skuddet det feteste jeg kunne høre på radio. Problemet var bare at musikken som ble spilt på radio var så uendelig vanskelig å få tak i for en liten pjokk i en tid da eget budsjett fortsatt var ikke-eksisterende. Imidlertid var det lite å si på kreativiteten, så radioen ble nøye plassert ved siden av kassettspilleren med mikrofon og opptaksmulighet.

Fra kassetter til kviser

Da jeg noen år senere vokste forbi både min mor og min far, fikk kviser, langt hår, dårlig (kropps)holdning og egen, fast jobb som avisbud, gikk store deler av inntekten til å kjøpe musikk på CD-er. Det er lenge siden jeg sluttet å kjøpe musikk på CD-er, fordi jeg ikke forstår hvorfor jeg skal bruke penger på en miljøfiendtlig og lite effektiv distribusjonsform.

Kviser, krangling og dårlig avkastning

I dag er derimot situasjonen en helt annen for kidza. Alt man liker er enkelt tilgjengelig på nett — ofte gratis, men ulovlig. En gang for omlag 15 år siden fant innholdsprodusentene, ofte referert til som nettavisene, det for godt å legge ut produktet sitt gratis på internett. At potensielle kunder gjennom 15 år har fått en oppfatning av at det som finnes på nett er gratis, kan i en viss grad derfor tilskrives innholdsprodusentene selv.

I disse dager kan man lese hvordan innholdsleverandørene forlater nye tjenester som Spotify, angivelig fordi disse nye tjenestene ikke genererer nok penger. Umiddelbart slår det meg at innholdsleverandørene halvhjertet har gått inn i et slikt samarbeid, skeptiske fra første stund.

Hva tror man egentlig? At enhver ny forretningsmodell genererer penger fra første øyeblikk? Halvhjertet innsats gir halvhjertede resultater.

Frustrasjoner