Martin Koksrud Bekkelund

Flyselskapene kappes om å ha den beste nettbutikken. Jo enklere det er å bestille billetter på nett, jo større er sannsynligheten for at kundene bestiller billettene sine i akkurat den nettbutikken.

I luften er det ingen som bestemmer hvem som skal få fly eller ikke. Alle kan lage sitt eget flyselskap og trafikkere de samme rutene som alle andre, gitt at de får innvilget konsesjon. Resultatet er til det beste for oss som reiser. Enklere vilkår, enklere bestilling på nett, lavere priser og bedre service. Er man misfornøyd med noe av dette, bytter man flyselskap. Enkelt og greit.

Straks vi beveger oss fra luft til skinner blir situasjonen straks en annen. På skinnegangen i Norge er det tilnærmet kun én aktør, NSB, med utstyr fra sen etterkrigstid og forsinkelser like hyppig som myggstikk på Finnmarksvidda i juli. I tillegg toppes elendigheten med en nettbutikk som gir de fleste flashbacks fra 90-tallet.

Problemet er manglende insentiver. NSB har ikke konkurranse. Hvis du vil reise med tog er det få andre enn NSB som kan frakte deg Norge rundt. Så hvorfor skal NSB bry seg nevneverdig med å levere et bedre tilbud? Når konkurransen uteblir har NSB ingen insentiver for å gi deg en bedre opplevelse, enten det er mer komfortable vogner, punktlighet, god service eller en brukervennlig nettbutikk.

Jeg tilhører en rase som ikke nødvendigvis tror at privatisering løser alle verdensproblemer, men når det gjelder NSB er jeg overbevist om at privatisering og konkurranse i hvert fall ikke vil gjøre problemet verre.

NSB bør privatiseres så fort som overhodet mulig. Inn på markedet må vi få konkurrenter. Alle leier de kapasitet i nettet til Jernbaneverket, som i sin tur må lokkes med insentiver i form av minuttbøter for hvert minutt et tog står stille som følger av problemer hos Jernbaneverket.

Frustrasjoner Politikk