Martin Koksrud Bekkelund

Hva har Wikileaks og Datalagringsdirektivet til felles? Alt for mye, dessverre.

Diplomater verden over snakker med hverandre og med myndighetene i hjemlandet. Denne korrespondansen amerikanske diplomater imellom har lekket ut på nettstedet Wikileaks, under det man kaller Cablegate. Jo mer man graver i korrespondansen, jo flere pinlige episoder får man høre om, og det hele begynner å bli temmelig pinlig for USA — ikke bare korrespondansen, men også forsøkene på å glatte over den.

Folk snakker

Det kjedelige med Wikileaks og Cablegate-saken er at det er en ikke-nyhet. Folk snakker, også diplomater. Folk snakker om det som gleder dem, det som kjeder dem, det som irriterer dem, det som plager dem, om jobben og alt annet som skjer i deres liv. Slikt snakk, enten det er positivt eller negativt, er en del av det å være menneske. Vi gjør det hver dag. Alle sammen. Og det skal vi ha lov til.

Nå kappes journalister verden over i å finne de mest graverende sakene i Wikileaks-dokumentene, om å lage de største og mest spektakulære overskriftene. Også de norske avisene, fra Dagbladet og VG, til Aftenposten, Dagens Næringsliv og Morgenbladet, har side opp og side ned hver eneste dag om Wikileaks.

Men hva hadde du sagt hvis plutselig dine data lekket ut?

Forestill deg en enorm database med data om alle dine bevegelser og korrespondanse. Hvor du var da du sendte SMS til kona. Hvem som «tilfeldigvis» var på samme sted som deg til samme tid. Hvilken lege du benytter. Eller psykolog. Eller når du ringte Snåsa-mannen sist.

Det er ikke så utenkelig som det høres ut.

I Norge diskuterer vi idag hvorvidt Datalagringsdirektivet (DLD) skal implementeres i norsk rett. DLD vil lagre all vår korrespondanse i minimum seks måneder. Innholdet skal ikke lagres, men hvem du snakker med, hvor du befinner deg, hvem du sender e-post til, når og hvor du er tilkoblet internett — alt skal lagres i en eller flere databaser som du ikke vet hvem som har tilgang til.

Tilhengerne av DLD sier at de skal beslutte at kun politiet skal få tilgang til slike data, dersom DLD innføres. Det er en utopi som kan sammenliknes med å beslutte at mobbing skal opphøre i morgen — helt umulig. Hvorfor fant Wikileaks-dokumentene med korrespondanse veien ut på internett? Fordi noen, før eller siden, lekker slik informasjon. Det er et spørsmål om når, ikke om noen lekker.

Dine data på Wikileaks

Og skulle DLD bli innført i Norge, og skulle slike data lekke ut — da kan du være helt sikker på at noen vil laste ned alt sammen og visualisere med Google Maps hvor hver eneste DLD-tilhenger har befunnet seg de siste seks månedene, hvem de har ringt, hvem de har sendt meldinger til og hvem de sender e-post til.

Og hvor dumpes resultatet? På Wikileaks, selvfølgelig.

Frustrasjoner Politikk