I løpet av det siste året har det vært stor fokus på bruk av åpne standarder i det offentlige, både i Norge og i utlandet. I denne posten eksemplifiserer jeg hvorfor og hvordan åpne standarder gir økt konkurransefortrinn og lønnsomhet for bedrifter.
En standard er en definisjon på noe, og det meste vi omgir oss med er definert av standarder. Eksempelvis har vi i Norge 220 volt i stikkontakten. Det er en standard. Videre har alle hus en innvendig takhøyde på 240 centimeter. Det er også en standard. Vi som arbeider med IT må forholde oss til en hel rekke standarder, enten det er programvare eller maskinvare. Eksempelvis er USB en maskinvarestandard og XML en programvarestandard.
En åpen standard er en standard som er tilgjengelig for offentligheten, det vil si at hvem som helst skal kunne få tilgang til definisjonen. Ved å tillatte andre å lese og implementere standarden, kan man sikre kompatibilitet mellom maskinvare- og programvarekomponenter, ettersom hvem som helst med tilstrekkelige kunnskaper kan utvikle produkter som er kompatible med andre produkter som benytter samme standard.
Det motsatte av en åpen standard er – naturlig nok – en lukket standard. En lukket standard er ikke tilgjengelig for andre enn eieren av det lukkede formatet. Et lukket format kalles som regel et proprietært format.
Det er samtidig vesentlig å forstå at en åpen standard ikke nødvendigvis er det samme som en fri standard.
Som eksempel på en åpen standard, vil jeg i denne artikkelen benytte dokumentformatet OASIS Open Document Format for Office Applications (ODF). Som eksempel på en proprietær standard, vil jeg benytte dokumentformatet Microsoft Word (DOC). Begge formatene har samme hensikt, nemlig å lagre dokumenter.
Med en åpen standard står man fritt til å velge plattform, det vil si operativsystem eller maskinvare. Enten eksisterer det allerede programvare for å håndtere det åpne formatet, eller man kan utvikle sin egen programvare.
Eksempelvis er den åpne kontorpakken OpenOffice.org tilgjengelig blant annet for Windows, Max, Linux, Unix og FreeBSD, mens kontorpakken Microsoft Office kun er tilgjengelig for de plattformer Microsoft bestemmer. I praksis betyr dette at du kan benytte en OpenOffice-versjon for den plattformen du selv ønsker, eller du kan videreutvikle din egen OpenOffice-versjon, dersom du har behov for en kontorpakke på en annen plattform, mens du i skrivende stund kun kan benytte Microsoft Office 2007 på Windows.
Den åpenbare fordelen med et åpent format, er at du uproblematisk kan ta med deg dine data dersom du skulle bytte maskin, eksempelvis slik jeg nå har gjort. Videre kan du uproblematisk også utveksle data med personer som benytter andre plattformer.
Med en åpen standard er du uavhengig av en gitt leverandør for å benytte formatet. Det vil si at du står fritt til å velge den programvaren du selv ønsker, på den plattformen du selv ønsker. Eksisterer det ikke programvare, står du også fritt til å utvikle din egen.
Informasjonsutveksling basert på åpne standarder er en av de store gevinstene ved å benytte en åpen standard. Først og fremst er man sikret at mottaker faktisk får åpnet dokumentet, men man er også sikret at informasjonen man sender fra seg mottas identisk hos mottaker.
Ved å benytte en åpen standard reduserer man også risikoen for feil i informasjonsutvekslingen, ettersom implementeringen av standarden er identisk på alle plattformer.
På jobben benytter vi XML i form av SOAP i utstrakt grad for å utveksle data med andre systemer på andre plattformer.
Det er enkelt å integrere maskinvare, programvare eller tjenester mot en åpen standard. Eksempelvis kan man lage søkemotorer hvor søkemotoren er sikret et korrekt resultat, ettersom standarden er tilgjengelig for utvikleren av søkemotoren.
Alternativet for de som ønsker å integrere seg mot et proprietært format, er å benytte Reverse Engineering. Dette er teknikken blant annet OpenOffice benytter for å håndtere dokumenter i Microsoft Office-formatet. Teknikken blir sett på som pålitelig, men langt i fra ideell, da eieren av den proprietære standarden uten forvarsel kan endre standarden.
Hvis man frigjør seg fra det enkle eksemplet med dokumentformater, er åpne standarder svaret på hvordan man utveksler data i morgendagens kommunikasjonstjenester. Service-oriented Architecure (SOA), eller tjenesteorientert arkitektur på norsk, er tjenester som lever uavhengig av hverandre, men som kan utveksle data.
I en slik arkitektur kan komponenter utveksle data basert på åpne standarder, og bidra til reduserte integrasjonskostnader. På jobben benytter vi blant annet SOAP for å kommunisere mellom komponenter. Bruk av SOAP innebærer ingen kostnader for oss som leverandør, og heller ingen lisenskostnader for våre kunder, hvilket gir en besparelse i alle ledd.
Ved å velge åpne standarder, øker du fleksibiliteten i form av:
Har du synspunkter eller innspill, er kommentarfeltet åpent for videre diskusjon. :-)
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler