Martin Koksrud Bekkelund

I løpet av det siste året har vi gjentatte ganger sett hvordan anonyme hackerorganisasjoner tar ned nettsted på nettsted og kritisk infrastruktur. Bør noen ta et hint?

Foto: Anonymity; and the Internet. av Stian Eikeland • CC-BY-NC-SA 2.0

Da MasterCard, Visa og PayPal stoppet innbetalinger til Wikileaks, tok hackere ned nettsidene deres. I kjølvannet av DLD-fadesen ble nettstedene til både Arbeiderpartiet og Høyre tatt ned. Nylig ble nettsidene til Kiwi brukt som utstillingsvindu, i forrige uke gikk nettstedet til CIA ned sammen med mesteparten av Malaysia.

Jeg er ingen tilhenger av selvtekt, og tar avstand fra hvordan organisasjonene i enkelte tilfeller tar sin frustrasjon ut over uskyldig tredjepart. Allikevel synes jeg det er viktig å se på signalene slike aksjoner sender, ettersom fellesnevneren stort sett er den samme.

I mange av tilfellene, har hackere aksjonert som følger av innskrenkninger på nett. Overvåkingskåte myndigheter vil følge alle bevegelser på nett. Intensjonen er sikkert god, men at noe er teknologisk mulig er ikke det samme som at det er smart.

Internett er på mange måter et digitalt speilbilde av livene vi lever. Folk prater, diskuterer, flørter og jobber. Men i tillegg foregår det mobbing, pedofili, digitale kriger, planlegging av terror og mange andre aktiviteter vi tar avstand fra.

Jeg liker illegale aktiviteter like lite som alle andre. Men alle forsøk jeg har sett på kontroll og regulering går kun ut over alle oss som bruker nettet på lovlig vis, mens de man ønsker å ta går fri.

Resultatet er en nedadgående kontrollspiral hvor overvåking, kontroll og mer overvåking samler stadig mer informasjon som ikke er relevant for den opprinnelige intensjonen. På et eller annet tidspunkt bikker denne informasjonsmengden over et kritisk punkt hvor den sammensatt på riktig måte blir ubehagelig hvis den lekker ut, til tross for at informasjonen ikke inneholder ulovlige aktiviteter.

De fleste hackeraksjonene det siste året har dreid seg omkring myndigheters angrep på digitalt personvern. Når man ser hvor lett disse hackerne tar ned nettsteder og kritisk infrastruktur, bør det være et kraftig signal til de samme myndighetene om hvor sårbar teknologien er og hvor enkelt det er å hacke den. Informasjonen myndighetene samler inn gjennom overvåking og kontroll vil være like lett å hacke.

Ser man igjennom hackerangrepene ser man hvor enkelt det er å ta kontroll over andres digitale eiendom, tilegne seg informasjon urettmessig, manipulere informasjon og plante bevis. Derfor er det ekstra viktig å verne om det digitale personvernet og minimere mengden personlig informasjon som samles inn om hver enkelt borger.

Frustrasjoner Politikk