Martin Koksrud Bekkelund

Grafikk av Johnossi

Få ting provoserer meg mer enn folk som ikke klarer å glede seg over andres suksess. Enten man tjener mye penger, skaffer seg oppmerksomhet i media, uttrykker tilfredshet over egen innsats, behersker noe, eller på annen måte kommer i skade for å stikke nesa en centimeter lenger frem enn gjennomsnittet, så kan du banne på at det står et ynkelig vesen der og håndhever janteloven.

Janteloven ble første gang presentert av Aksel Sandemose i 1933 i boken «En flyktning krysser sitt spor», og har i over 70 år vært manifestet på den misunnelse og smålighet som bor i mennesket. Denne misunnelsen slipper ut i syrlige porsjoner ved upassende anledninger, det vil si helst når det går andre godt. Det heter at Danmark er jantelovens fødeland, mens Norge er dens hjem. Det har jeg ingen problemer med å være enig i.

Hvorfor er det så vanskelig å glede seg over andres suksess? Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at noen tjener mye mer penger enn deg? Ikke minst, hvorfor i helvete er det ikke mulig å holde den motbydelige misunnelsen for deg selv?

Jeg har ved flere anledninger fremholdt at det er lov å skryte av seg selv. Det er lov å gi seg selv ros når man har gjort en god innsats. Ikke minst er det lov å gi andre ros når de har gjort en god innsats, i stedet for å forsure stemningen med en ufin kommentar.

I stedet for å dra hverandre ned bør man bygge hverandre opp ved å rose god innsats og oppfordre til mer av denslags. Kun på den måten kan man utnytte sitt fulle potensiale som menneske og få fullt utbytte den kompetanse og de egenskaper man har, i stedet for å brenne inne med gode ideer som heller går tapt.

Jeg erklærer meg herved som bekjemper av janteloven! Vil du være med legger du igjen en kommentar.

Frustrasjoner