Martin Koksrud Bekkelund

Smørmangelen blir bagatellisert og latterliggjort. Dessverre handler problemet om langt mer enn mangel på smør.

Julaften nærmer seg og akutt smørmangel preger fortsatt nyhetsbildet sammen med butikkhyller tomme for smør. I debatten har både lavkarbodietter og været fått skylden for smørmangelen. Problemet skyldes imidlertid verken lavkarbodietter eller vær, men norsk politikk og en meieriprodusent uten vilje til å løse problemene.

Debatten har også blitt forsøkt kastrert ved å bagatellisere problemet, og påpeke hvor lite det er sammenliknet med større utfordringer Norge og verden står overfor. Isolert sett er det helt riktig, men smørmangelproblemet viser bare toppen av isfjellet. I en større kontekst handler problemet om en uheldig politikk og en markedsregulering som på sikt er skadelig for alle involverte parter. Det er skadelig både for kundene og for produsentene, og i en enda større kontekst kan man forestille seg at det er dårlig bistandspolitikk.

Til tross for at Norge er et fritt marked, har vi i Norge sterk tradisjon for å ivareta nasjonale landbruksinteresser. I praksis betyr dette store subsidier til norsk landbruk og høy toll på import av utenlandske matvarer. Norske eller utenlandske aktører som ønsker å selge utenlandske matvarer på det norske markedet må betale skyhøye avgifter for i det hele tatt å få lov til å ta varene inn til landet. I følge WTO har vi i Norge, med våre 138 % toll på landbruksvarer generelt, og 400 % på meieriprodukter, verdens høyeste toll på mat, mens andre land det er nærliggende å sammenlikne seg med kun har 30 %.

Det har vært benyttet flere argumenter for høy toll på landbruksvarer. Blant annet har det vært argumentert for at enklere import av utenlandske matvarer vil resultere i nedleggelse av norsk landbruk, og at vi i krisetider således vil ha problemer med å være selvforsynte. Problemstillingen var kanskje langt mer reell i etterkrigstiden, mens den i dagens globaliserte verden kun er en etterlevning av en teoretisk konstruksjon. Det internasjonale markedet er stort, og det vil alltid være leverandører også til det norske markedet.

Selv om tollmurene er senket midlertidig, har utenlandske produsenter sagt at de ikke ønsker å levere til Norge fordi reduksjonen er midlertidig. Dermed befinner vi oss i en dobbeltkrise: ikke klarer vi å være selvforsynte, ikke vil utenlandske produsenter selge til oss. Det er svært illustrerende for hvorfor situasjonen er uheldig i en større kontekst.

Det er problematisk at en aktør som TINE kontrollerer bukta og begge endene. TINE står for produksjon og regulerer samtidig importavgiftene for utenlandske, konkurrerende produkter. Det kreves ikke mye fantasi for å forestille seg hvordan dette slår ut i uheldige markedssituasjoner for kundene, for eksempel som smørmangelen vi nå ser.

Økt konkurranse er godt for Norge. Ikke bare for aktørene som vil konkurrere på det norske markedet, men også for de norske aktørene. Konkurranse skaper bedre produkter. Konkurranse skaper lavere priser. Og konkurranse gir oss som forbrukere frihet til å velg eller velge vekk de produkter vi ønsker, og det gir insentiver til produsentene for å levere bedre produkter.

Frustrasjoner Politikk