Digi.no stilte nylig spørsmålet i overskriften. Siden jeg ikke har mye til overs for kommentarene i nettavisene, tenkte jeg å gjengi mine svar her, og samtidig utfordre deg på de samme punktene.
Jeg bruker BSD, som på samme måte som Linux er et UNIX-basert operativsystem. I tillegg har jeg en bærbar Mac med operativsystemet Mac OS X, som er bygget på BSD.
Flesteparten av applikasjonene jeg benytter er såkalt fri programvare, også kalt åpen kildekode av enkelte. Jeg kommer tilbake til disse to begrepene i siste avsnitt. Listen over applikasjoner jeg benytter til daglig er tidligere publisert her på bekkelund.net.
Jeg jobber som partner av et selskap som leverer fri programvare. Selskapet gir oss kunder og vi gir selskapet penger for at de gir oss kunder. Vi slipper jobben med å selge, de slipper jobben med å levere prosjektene til kundene og begge får en felles referansekunde. En fantastisk modell som begge parter er svært fornøyde med.
Forrige punkt tatt i betraktning: ja definitivt!
Kundene vil ha fri programvare, enten de er offentlige etater, private bedrifter eller privatpersoner. Imidlertid må det et stykke bevisstgjøring til for å forstå hvorfor. Kundene vil ha fri programvare på samme måte som de vil ha åpne standarder og musikk uten DRM, fordi det er til det beste for kundenes økonomi.
Dette er ikke et spørsmål om å velge mellom to begreper. Åpen kildekode og fri programvare er to forskjellige ting. Riktignok er fri programvare åpen kildekode, men åpen kildekode er ikke nødvendigvis fri programvare.
Åpen kildekode betyr at kildekoden til programmet er tilgjengelig for innsyn, det vil si at du kan lese kildekoden og forstå hvordan programmet fungerer. Det betyr imidlertid ikke at du kan benytte programmet slik du selv ønsker, selv om det som regel er slik med programmer basert på åpen kildekode.
Selv om kildekoden er tilgjengelig for innsyn og endringer, kan det allikevel være at du må betale for programvaren, både i anskaffelse og årlig vedlikehold. ERP-systemet Microsoft Dynamics AX er et slikt eksempel. Man betaler for programvaren og kan betale for muligheten til å gjøre endringer i deler av kildekoden via en egen utviklingspakke som følger med.
Som nevnt er fri programvare også åpen kildekode. Det vil altså si at du har tilgang til å studere kildekoden og gjøre endringer i den slik du selv måtte ønske. I tillegg kan du benytte programvaren omtrent som om den var din egen. Du kan dele ut kopier til familie, venner og bekjente, du kan bruke programvaren på så mange maskiner du måtte ønske, og du kan bruke programvaren slik det passer deg. For detaljert informasjon om fri programvare, har NUUG en folder som gir en svært god og lettfattelig innføring.
Dette er altså mine svar. Hvordan ser dine ut? Legg igjen en kommentar! :-)
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler