Martin Koksrud Bekkelund

I mer enn 18 år har jeg hatt egne nettsider, og i størsteparten av denne perioden har jeg benyttet dem til å ytre egne meninger. I begynnelsen fantes ikke begrepet blogging. Det ble først introdusert på slutten av 90-tallet, og jeg synes fortsatt det er et kleint begrep.

I den spede begynnelse ble ytringer håndskrevet i HTML, før publiseringsløsningenes inntog kom omtrent samtidig med begrepet blogging. Minimalistene håndskrev HTML, mens geeksa brukte Movable Type. Selv gikk jeg med tiden over til CuteNews, før WordPress entret markedet i 2003.

Bloggosfæren var rimelig oversiktlig omkring årtusenskiftet. Blant gjengangerne fant vi klassikere som Morten Warncke-Wang, Arve Bersvendsen, Eskil Åsmul og Jarle Dahl Bergersen, for å nevne noen. Diskusjonene begrenset seg for det meste til metablogging, altså hvordan man lagde gode blogger, brukte bloggverktøyene, programmerte og sendte trackbacks. Det var snevert, men det var en fin start hvor early adopters banet vei for den bloggosfæren vi kjenner i dag.

På denne tiden, og langt utover på 2000-tallet, forble også diskusjonene i kommentarfeltet på bloggene. I dag, derimot, publiserer man noe på en blogg, for ofte å diskutere det på andre arenaer som Facebook og Twitter. Det er for så vidt naturlig, men egentlig litt synd da mye av historikken og diskusjonen omkring et tema fragmenteres og gjerne blir borte fra diskusjonens opphav.

Tilsvarende ser vi at også nye arenaer dukker opp for ytring av meninger. I dag trenger man ingen blogg for å ytre seg, vi ser ofte lengre diskusjoner både på Facebook og i andre webbaserte fora. På sett og vis gjenspeiler dette det virkelige samfunnet for øvrig, hvor arenaer for diskusjon og sosialisering finnes overalt i alle former. Man kan vel si at det digitale samfunnet er i ferd med å innhente det fysiske.

Når jeg ser tilbake på forskjellige epoker i bloggens liv, funderer jeg tidvis på hvilken plass bloggen min har i dagens digitale samfunn, og hvilken form den skal ha i fremtiden. Skal jeg fortsatt ha et kommentarfelt, eller skal jeg overlate diskusjonen til de foraene hvor jeg markedsfører mine ytringer, som Facebook og Twitter? Hvilket nivå skal jeg legge ytringene på? Skal de være lettbeinte og dagsaktuelle, eller skal de være mer reflekterende eller visjonære?

Jeg startet å blogge fordi jeg hadde et sterkt engasjement for bransjen jeg arbeider i, IT-bransjen. Engasjementet har jeg fortsatt. Men i en tid da mine meninger sjelden er unike, og nyheter lettere tilgjengelig enn vann, ser jeg meg sjelden nødt til å kommentere noe andre har kommentert før meg, tenker jeg. Men samtidig er det viktig å huske at ikke alle leser de samme nyhetene som jeg gjør.

Har du gjort deg noen tanker om dette temaet, slik blant annet Pål Hivand har gjort? I så fall hører jeg gjerne fra deg i kommentarfeltet eller en annen egnet arena for diskusjon.

Generelt