Du er kanskje en jævel på å bruke datamaskinen, men vet du egentlig hvordan den fungerer? Eller hvordan informasjonsteknologien påvirker samfunnet, og omvendt?
Dagens informasjonssamfunn gir oss enkel tilgang på all informasjon vi måtte ønske. Vi konsumerer informasjon som aldri før, enten det er nyheter, e-post, blogger eller sosiale medier, for å nevne toppen av isfjellet. Tilsvarende er vi også produsenter av en god del informasjon. Blogging og sosiale medier er dagligdags for stadig flere.
Alt dette er et resultat av at vi omgir oss med teknologi overalt, enten det er smarttelefonen du har i lomma eller datamaskinen du har hjemme.
Sånn sett kan vi si at vi er konsumenter av teknologi.
Spørsmålet er: har du noen gang sett på deg selv som en bidragsyter av teknologi? Da tenker jeg ikke på den siste innsjekkingen din på Foursquare, blogginnlegget ditt eller bildet på Instagram. Jeg tenker på programvare eller prototyper av maskinvare.
Har du noen gang lurt på hvordan smarttelefonen din fungerer? Eller hva som får heisen på kontoret til å kjøre? Hvordan kjørecomputeren i bilen kalkulerer gjenstående kilometer før tanken er tom? I det hele tatt: hvordan alt du omgir deg med i hverdagen — alt du har gjort deg avhengig av — fungerer?
De fleste forstår at det er «noe datagreier» som er abstrakt og uforståelig. Det har jeg full forståelse for. Men at noe er abstrakt og uforståelig er ikke det samme som at det ikke er mulig å tilegne seg kunnskap om det og endre det. Spesielt ikke når det er 100 % menneskeskapt, slik som informasjonsteknologien.
Det er i denne overgangen vi ikke lengre bare er konsumenter av teknologi, men også blir bidragsytere.
Jeg mener det er viktig at så mange som mulig får et bevisst forhold til hvordan teknologien fungerer. Teknologien styrer enten direkte eller indirekte livene våre (selv om vi har valgt at den skal gjøre det), derfor er det viktig at teknologiforståelsen ikke er forbeholdt noen få, de som gidder.
Det har lenge vært snakk om The Digital Divide. Dette er definert som gapet mellom dem som har tilgang til informasjonsteknologi og dem som ikke har det. Men allerede i dag ser vi et annet stort gap, mellom dem som kun bruker informasjonsteknologi og dem med teknisk forståelse for hvordan den fungerer. Og dette bør faktisk bekymre deg. For når mennesker i maktposisjon tar beslutninger som involverer informasjonsteknologi, avstedkommer svært uheldige beslutninger for en demokratisk rettsstat. Da handler det ikke lenger om at folk ikke kan «data», men at mangelen på slik kompetanse får direkte, negative konsekvenser for deg.
I denne anledning synes jeg initiativet Lær Kidsa Koding er midt i blinken. Lær barn om teknologi og lær dem å programmere. Lær dem å dra fra hverandre dingser, for så å bygge dem opp igjen eller å modifisere dem til å gjøre noe annet enn det de gjorde opprinnelig. (Det er for øvrig dette som er hacking.) For det er nemlig ikke slik at barn som vokser opp i dag automagisk blir super-hackere.
Intensjonen, slik jeg ser den, er ikke at vi skal utdanne alle barn til å bli programmerere etter endt skolegang. Intensjonen er å gi oppvoksende generasjoner en like god forståelse av hvordan teknologien vi bruker i hverdagen er skrudd sammen, som forståelsen de får gjennom andre fag på skolen. Dessuten trenger ikke programmering å være synonymt med Java eller Python, det finnes programmeringspakker spesielt utviklet for barn.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler