Martin Koksrud Bekkelund

Til tross for at jeg har en egen kategori for frustrasjoner her i webloggen, er jeg en blid og positiv gutt. Jeg forsøker å være løsningsorientert og hjelpe mine medmennesker med å få verden til å gå rundt, ett steg om gangen.

Enkelte ganger, som i dag, lurer jeg på om noen forsøker å sabotere for meg. Følgende er fritt gjengitt etter en telefonsamtale med Chess kundesenter:

Chess: Chess kundesenter, god dag!

Martin: Ja, god dag, det er Martin Bekkelund som ringer. Jeg skal portere telefonnummeret mitt til en annen leverandør, men får beskjed om at nummeret ikke tilhører meg.

Chess: OK, gi meg nummeret ditt, så skal vi se.

Martin: Det er bla-bla-bla.

Lang pause.

Chess: Det er et hemmelig nummer.

Martin: Ja, det stemmer, jeg har et hemmelig nummer og jeg trenger å vite eksakte opplysninger om eierskapet, slik at jeg kan portere det.

Chess: Det kan jeg ikke gi deg, fordi nummeret er hemmelig.

Martin: Jeg ringer fra det aktuelle nummeret nå, det er ikke skjult, det er mitt eget, og jeg kan ikke få opplysninger om mitt eget nummer fordi jeg har hemmelig nummer?

Chess: Det stemmer.

Martin: Nummeret står registrert på min arbeidsgiver med organisasjonsnummer bla-bla-bla. Kan du nå gi meg de nødvendige opplysningene, da?

Chess: Dessverre.

Martin: Fiffig. Takk skal du ha.

Klikk.

Catch-22, anyone?

Sluttnote: Jeg er klar over at situasjonen må være slik. Selv trenger jeg strengt tatt ikke hemmelig nummer. Det finnes mennesker der ute som lever i skjul for andre mennesker, og derfor må det være slik. Situasjonen bare slo meg som noe ironisk.

Frustrasjoner