Gjeldende strømpris finner du lett tilgjengelig overalt. Kanskje finner du den i en app fra strømleverandøren og du finner den på forsiden til flere av de største nettavisene i landet. Men strømprisen er kun ett av flere priselementer du skal betale for å få strøm i stikkontakten. Hva betaler du egentlig for strømmen? I denne artikkelen får du svaret.
Flere faktorer gjør nå at prisen du til slutt skal betale for strømmen ikke er lik prisen leverandøren din oppgir. Denne artikkelen dokumenterer en videreutvikling av den mye leste saken om varmestyring i et smarthus, hvor jeg nå har oppdatert logikken til å ta flere priselementer med i beregningen.
Er denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere. Vipps til #800603, bruk kort eller se andre måter å bidra på.
Et priselement er ganske enkelt en liste over hva du har kjøpt og hva du skal betale for. Det er en spesifisering av ditt kjøp og fremkommer på fakturaen du får.
Tenk på det som kasselappen fra butikken. Melk. Ost. Smør. Brød. Alt dette er priselementer. De skal ha en klar og tydelig beskrivelse, de skal ha et antall, de skal ha en pris, det skal spesifiseres sats for merverdiavgift og det skal være en total per priselement.
Dersom du har priselementer på din faktura som du ikke forstår, skal du kontakte leverandøren din. Det at det er priselementer som man ikke forstår er ganske vanlig, men du skal kreve at priselementene er lett å forstå og fakturaen i sin helhet det samme. Jeg kontakter ofte mine leverandører via chat og spør hva et priselement er. Det er i de aller fleste tilfeller riktig, men jeg ber dem om å spesifisere det bedre, noe de gjerne gjør på påfølgende fakturaer.
Strømregningen du sitter igjen med når måneden er omme er summen av flere fakturaer fra forskjellige leverandører, og herunder også fakturaer med flere priselementer. Og strømprisen er som nevnt bare ett av flere priselementer som inngår i totalen du skal betale.
Det første vi trenger å se på er forskjellige typer priselementer, eller kostnader.
På en faktura finner du to typer kostnader: Noen faste som er statiske og ikke endrer seg med forbruket ditt, og noen variable som avhenger av forbruket ditt.
Faste kostnader er alle priselementer som ikke endrer seg ut i fra forbruket ditt. Det er for eksempel 39,- kroner måneden i Tibber-abonnement og fastledd for nettleien. De faste kostnadene er for det vesentligste kjent på forhånd. Det eneste som kan variere er den delen av nettleien som heter fastledd, men som allikevel varierer ut i fra hvor mye du belaster strømnettet.
Variable kostnader er, i denne sammenheng, dem som følger forbruket ditt, altså hvor mange kilowattimer (kWt) du bruker en måned. Det er strømforbruket ditt og den delen av nettleien som heter energiledd. Energiledd er det du betaler i leie av strømnettet for hver kilowattime du bruker. Det er også statlige avgifter.
Det interessante er selvfølgelig sluttsummen på fakturaene fra strømleverandøren og nettselskapet oppsummert. Når måneden er omme og fakturaene skal betales, er det sluttsummen som er det vesentlige.
Spørsmålet er hva man bør blande inn i hvilke regnestykker? Her er hva jeg har tenkt.
Det er to ting som er interessant for meg:
For det første punktet er det ikke mulig å regne ut hva en kWt koster akkurat nå, det er derfor jeg skriver hva jeg tror den koster. Grunnen til at det ikke er mulig å regne ut er at strømstøtten for måneden først er kjent når måneden er omme.
Konklusjonen for min del er at jeg gjør en beregning av strømpris basert på variable kostnader, og holder faste kostnader utenfor siden jeg ikke vet hvor mange kWt jeg ender opp med å bruke i løpet av måneden. Jeg kunne i teorien gjort et anslag basert på fjorårets forbruk, men inntil videre holder jeg det utenfor.
Eksempelvis kunne jeg tatt 39,- kroner i Tibber-abonnement og delt det ned på antall kWt jeg tror jeg vil bruke inneværende måned, og så lagt det til i regnestykket, men akkurat nå har jeg ikke nok historiske data tilgjengelig til å kunne regne det ut maskinelt. Kan være blir det et tema i fremtiden, der jeg tar med fastledd også. Si at jeg hadde brukt 3000 kWt en måned og har Tibber-abonnement til 39,- kroner og fastledd til 270,- kroner. Da blir det 39 + 270 / 3000 = 0,103 kroner per kWt, eller drøye 10 øre. Det er for så vidt interessant, men det er ikke interessant i det daglige da kostnaden altså er fast og kun i liten grad påvirkes av om jeg bruker mye eller lite strøm.
Dermed koker det kun ned til å tilføre ett priselement til dagens formel, nemlig energileddet i nettleien. Og siden det ikke er et statisk tall, må det lages en logikk for å finne prisen på energileddet per kWt for inneværende time.
Jeg ser at det varierer mellom nettselskapene hvordan nettleien er utformet. Du må derfor sjekke med ditt nettselskap hva du betaler i faste og variable kostnader, og deretter lage en logikk som passer til dette. For meg som er Elvia-kunde hjemme, er prisen spesifisert som følger:
I sommerhalvåret, definert fra og med april til og med desember, er energileddet 0,4355 øre per kWt mellom klokken 06.00 og 22.00, og 0,373 øre per kWt mellom klokken 22.00 og 06.00. I helger og på helligdager er energileddet det samme som natt, altså 0,373 øre per kWt hele døgnet.
I vinterhalvåret, definert som fra og med januar til og med mars, er energileddet 0,352 øre per kWt mellom klokken 06.00 og 22.00, og 0,2895 øre per kWt mellom klokken 22.00 og 06.00. I helger og på helligdager er energileddet det samme som natt, altså 0,2895 øre per kWt hele døgnet.
Greit, her er det fire priselementer hvor vi må lage en logikk for å finne hva som er gjeldende pris akkurat nå. Jeg har i Homey laget denne logikken i en flow som for hver time finner prisen og putter den inn i en variabel jeg kaller PowerPrice.CurrentGridTariff. Min flow er ganske grisete, så det finnes sikkert enklere måter å gjøre dette på, men den fungerer. Du kan trykke på bildet for en større utgave.
Flott, nå holder vi gjeldende nettleie i en variabel. Og nettleien putter vi inn i det allerede eksisterende regnestykket.
(Gjeldende strømpris – ((Beregnet gjennomsnittlig strømpris – Strømstøttens innslagspunkt) * 0,9)) + Nettleie = Estimert faktisk strømpris denne timen
La oss ta et eksempel med 1,5484 kroner i gjeldende strømpris og 1,62 kroner i estimert snitt og 0,352 kroner i nettleie.
(1,5484 - ((1,62 - 0,875) * 0,9)) + 0,352 = 1,2299
Det vil si at vi denne timen betaler 1,2299 kroner per kWt når alle variable kostnader er medregnet. Hvorfor er det viktig å vite dette tallet? Jo, for når dette tallet beveger seg under støttebeløpet fra staten som i skrivende stund er på 0,8325 kroner per kWt så er den i praksis negativ den inneværende timen. Og da mener jeg reelt negativ ved at både strømpris og energiledd er med i beregningen. Jeg liker å se på negativ strømpris som min form for strømstøtte til hytta, ved å se på det som pengene jeg tjener på strømforbruket i timene med negativ strømpris bruker jeg til å betale for strømmen på hytta.
Det er også viktig fordi det du får oppgitt fra strømleverandøren som gjeldende pris, ikke er faktisk gjeldende pris fordi den verken tar høyde for nettleie eller strømstøtte. Tallet du ser over er mitt forsøk på å gi et estimat på hva en kWt faktisk koster inneværende time.
Så kommer et element til som angår alle med hytte. Regnestykket er vesentlig enklere på hytta siden det ikke er strømstøtte der. Da er det bare gjeldende strømpris pluss nettleie.
Men jeg synes det er moro å vite hva en kWt koster meg, dersom jeg summerer alle kWt jeg har brukt både hjemme og på hytta, og så deler summen av alle fakturaene på summen av kWt.
Så, tilbake til overskriften. Hva koster egentlig strømmen, når alt summeres sammen?
For å summere tar jeg fakturaene for nettleie hjemme + nettleie på hytta + strømforbruk hjemme + strømforbruk på hytta / antall kWt totalt. Fakturaene inkluderer alt av faste og variable kostnader.
Jeg gjorde dette regnestykket da desember var omme. Da havnet prisen per kWt på 1,80 kroner, når absolutt alt er inkludert. Det synes jeg er en helt grei pris.
Så svaret på spørsmålet er at strømmen kostet meg 1,80 kroner per kilowattime i desember.
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
For en tid tilbake leste jeg boken med det noe kyniske navnet «The Subtle Art of Not Giving a F*ck». Det er strengt tatt ikke en spesielt god bok, men den har noen elementer ved seg som er verdt å reflektere over.
Som mange amerikanske bøker forstår man poenget straks man har lest de første 30-40 sidene. Alt etter dette blir utbrodering med anekdoter og eksempler. Tilsvarende kan man fange essensen i «The Subtle Art of Not Giving a F*ck» relativt tidlig.
Poenget til forfatteren er enkelt.
Du kan velge svært mye av det som skjer i livet ditt, og du kan i stor grad velge hvordan du skal reagere på ting som hender deg.
Forfatteren benytter en del eksempler jeg enten er uenig i, eller synes er satt for mye på spissen, men det grunnleggende poenget består fortsatt. Vi kan klage og jamre og sutre over svært mye i dette livet, men svært mye av det som plager oss kan vi enten gjøre noe med, eller vi kan velge å forholde oss annerledes til det som plager oss. Det handler om noe så enkelt som å ta ansvar for deg selv og dine omgivelser, i stedet for å forvente at «noen andre» skal gjøre det for deg.
Det er lett å ty til klaging og jamring og sutring over noe vi opplever som en plage. Men er det egentlig en plage? Trenger det å være en plage? Du kan ofte velge at det ikke skal plage deg.
Jeg pleier å si til meg selv at jeg selv kan velge hva og hvem jeg slipper inn i hodet mitt.
Gretten nabo? Ikke noe som skal ødelegge også min dag.
Ofte klager og jamrer og sutrer vi over ting det faktisk er mulig å gjøre noe med. Ofte er det til og med enkelt å gjøre noe med det, men barrieren kan kanskje kjennes større enn den faktisk er.
Er du misfornøyd med naboen? Du kan snakke med naboen eller flytte.
Er du misfornøyd med jobben? Du kan snakke med sjefen eller bytte jobb.
Trolling i kommentarfeltet.
Surpomper på Twitter.
Kverrulanter på Facebook.
Tiltaksløse politikere.
Naboer som feilparkerer.
Aviser som ikke leveres i postkassa.
At det sludder når du skal ut døra.
Glemt å ta opp middag fra fryseren.
Du kan rett og slett, som Ståle Utslagsnes også promoterer i «Mindlessness» (3:40), gjøre som bokens tittel sier og gi litt mer faen.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
I følge Wikipedia er en algoritme i matematikk og informatikk
[…] en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller flere problemer. Hvis en prosess er algoritmisk, kan den skrives som en serie operasjoner som kan utføres gjennom beregninger.
Når du besøker Facebook er det en algoritme som bestemmer hva du skal se.
Når du søker på Google er det en algoritme som bestemmer hva du skal se.
Når du har sett en video på YouTube er det en algoritme som bestemmer forslag til flere videoer du bør se.
Algoritmene gjør at du ser mer av det du engasjerer deg i. Klikker du på en Facebook-gruppe om kortreist mat så får du mer om kortreist mat. Ser du en video på YouTube om elsykler, så får du forslag om å se mer om elsykler. Søker du på Google etter barnevogner får du se annonser og søkeresultater med barnevogner. Algoritmene er utformet for å gi deg mer av det du ber om.
Det er lett å tenke at det er bra. At det du allerede interesserer deg for og ber om gjøres tilgjengelig for deg. Men det er flere problemer med algoritmer som fungerer på denne måten.
Hva om du søker etter temaer det lett knytter seg kontroverser til?
Umiddelbart fremstår det som bra, men det utfordrer aldri din kritiske sans. Du får aldri motstridende påstander men i stedet forsterkes meningene dine og ekkokammerne blir reelle.
Problemet med algoritmer er at de aldri utfordrer deg.
Det har lenge vært kjent at Russland har en strategi om å splitte Vesten. Jo mer splittet vestlige land blir, jo sterkere blir Russland som nasjon. Et av Russlands middel har vært de såkalte trollfabrikkene, som har produsert falske nyheter og kontroversielt innhold, bevisst utformet for å skape motsetninger mellom land eller internt i et land. Igjen, målet er å skape splittelse og uorden, slik at Russland selv kan fremstå som sterke og trygge.
Trollfabrikker har betalt for distribusjon av falske nyheter, blant annet på Facebook. Og det fortsetter uten at styret eller ledelsen bryr seg. Facebook skjuler eller reduserer spredningen av negative saker om dem selv, men spredningen av negative saker for samfunnet bryr de seg mindre om. Betalte saker som skaper splittelse skaper klikk og besøk for Facebook, det er viktigere enn samfunnsansvaret de har. Dette er ikke min påstand, det har kommet frem i varslersaker.
I lys av dette er Facebook et forferdelig sted. De lar fremmede makter spre destabiliserende informasjon på plattformen. Det er viktig å ha i bakhodet når du ser annonser på Facebook, eller får forslag om grupper eller leser «nyheter» på slike grupper. Vær kritisk til informasjon du får formidlet og oppsøk anerkjente og velrenomerte nyhetskilder.
Betalte resultater prioriteres alltid. Men hva med resten? Hvem velger hva du blir vist? Hvilke interesser styrer? Google sine interesser eller dine? Igjen er det Googles egeninteresser som styrer søkeresultatene. De viser deg resultater basert på hva som er best for dem, og ikke hva som er mest relevant for deg. Jeg har skrevet en lengre sak om dette tidligere.
På samme måte som at trollfabrikker kan kjøpe plass på Facebook, er det også mulig for dem å kjøpe plass i søkeresultatene til Google. Greit å ha i bakhodet når du ser over søkeresultatene.
Enda bedre er å bytte til en annen søkemotor. Jeg synes helt ærlig at DuckDuckGo gir meg bedre søkeresultater enn Google.
Så du denne? Da vil du sikkert se denne? Og hva med mer av dette? Har du tittet på videoer på YouTube forstår du hva jeg mener. Modellen er ganske lik Google sin. Ikke overraskende siden Google eier YouTube. Det er et stort kaninhull hvor algoritmene ikke utfordrer deg, men jobber for å beholde deg på plattformen og se stadig mer ekstreme varianter av det du allerede har sett.
Det finnes alternativer til YouTube, for eksempel Vimeo, men som plattform er YouTube dessverre ganske enerådende. Selv savner jeg et godt gratisalternativ til YouTube, men det er klart det er vanskelig å oppdrive når personopplysninger ikke er valutaen. Tips meg gjerne om en god videoplattform.
Eksemplene med Facebook, Google og YouTube er plukket nettopp for å være eksempler. Men de er ikke alene. De fleste plattformer eller tjenester styres av algoritmer som jobber for eiernes interesser og ikke nødvendigvis dine interesser. Det er, for å bruke flere eksempler, derfor de billigste produktene ligger nederst i søkeresultatene i de nettbaserte dagligvarebutikkene til Oda og Meny. Eller derfor Finn.no viser annonser fra dem som betaler mer først.
Ikke aksepter alt du blir presentert på nett. Et søkeresultat gir ikke nødvendigvis det du er ute etter. Slå deg ikke til ro med det du blir presentert på første forsøk, dersom det ikke svarer til dine forventninger.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag