Mastodon ser ut til å bli arvtakeren etter Twitter. Uansett hvor hektet man er på Twitter er det nå på tide til å bytte til Mastodon. Jeg forklarer her hvorfor og hvordan du kommer i gang.
Etter at Elon Musk har ødelagt både sitt eget navn og alle merkevarer han tar i, flykter både annonsører og brukere fra Twitter. Selv om det er for tidlig å si, ser i skrivende stund Mastodon ut til å bli alternativet folk bytter til. Det er skrevet mye godt om hva som skjer nå, for eksempel hos Hans-Petter Nygård-Hansen og The Verge.
Jeg har ikke vært spesielt aktiv på Twitter de siste årene. Det er flere årsaker til det. Kanskje er overgangen til Mastodon en anledning til å gjenoppdage gleden med nye sosiale medier og friheten av desentraliserte, uregulerte tjenester.
Mastodon er ikke Twitter, og det er ikke laget for å være en tilsvarende løsning, selv om det er dit mange nå flytter. Mastodon er et sosialt nettverk av min smak, og konseptuelt minner det om en miks av en mikroblogg, Twitter, Usenet og IRC. Det er desentralisert, åpent, uregulert og fritt tilgjengelig, fire egenskaper jeg skrev om i artikkelen «Internett anno 2020», hvor jeg etterlyser noe av det vi hadde på 1990-tallet.
Disse egenskapene betyr at det ikke er én aktør som både regulerer tilgang, bestemmer hva som skal skrives og ikke minst hva du skal se i din nyhetsstrøm. Kritikken mot aktører som Facebook, Twitter og Google er at det er deres algoritmer som styrer hva du skal se i din nyhetsstrøm, basert på disse selskapenes preferanser og ikke dine preferanser.
For at Mastodon skal fungere, må det eksistere såkalte Mastodon-servere. Dette er servere der eierne etablerer Mastodon-samfunn som kan være alt fra generelle og åpne, til lukkede og saksrelaterte. Hvem som helst kan sette opp sin egen server, eller man kan registrere seg hos en av de mange eksisterende serverne. Jeg hadde en egen server gående, men å drifte en egen server er krevende og relativt kostbart, så jeg stengte den ned og registrerte meg på en åpen server.
Du finner meg på @mkb@c.im.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Etter at DNB kjøpte Sbanken 30. mars i år og Sbanken ble et heleid datterselskap av DNB, har vi sett oss om etter ny dagligbank. Jeg skrev tidligere en generell artikkel om vurderingene vi da la til grunn, og nå har vi flyttet bankdriften fra Sbanken til OBOS-banken.
Du har ingenting igjen for å være lojal mot banken din! Absolutt ingenting! Den eneste som tjener på at du er lojal er banken din. Dårligere vilkår for deg betyr at banken din tjener mer penger på å ha deg som kunde. Når du betaler bittelitt mer i rente på boliglånet ditt i banken du har i dag enn i en konkurrerende bank med lavere rente, betaler du bittelitt penger til banken din helt unødvendig. Når du får bittelitt lavere innskuddsrente i banken du har i dag enn i en konkurrerende bank med høyere rente, får du bittelitt mindre penger fra banken for at de får låne pengene dine.
Du tenker kanskje, «Åh, men jeg orker ikke. Er det så nøye da?» Du får spørre seg selv. Hvorfor skal du egentlig betale banken din mer penger enn nødvendig? Hvorfor skal noen av de største og mest lønnsomme selskapene i landet få pengene dine i stedet for at du skal beholde dem selv?
Alt du trenger er å bytte bank. Det er gratis. Det er enkelt. Jeg forklarer her hvordan du går frem, steg for steg.
Sbanken eies nå av DNB. Jeg liker ikke DNB. Jeg liker ikke forretningsmoralen deres. Jeg liker ikke kulturen deres. Jeg liker ikke etikken deres. Jeg liker ikke arrogansen deres. Jeg liker ikke prisene deres. Jeg synes ikke de tar det ansvaret som følger med rollen som Norges største bank.
Etter å ha sett DNB fra inn- og utsiden gjennom mange år, er det helt uaktuelt for meg at en eneste av mine kroner skal gå til denne banken, selv om det går til et datterselskap.
Videre har ikke lenger Sbanken de beste betingelsene. Ikke best innskuddsrente. Ikke best utlånsrente. Ikke de laveste gebyrene.
Jeg har vært kunde av Sbanken i over 22 år, siden de etablerte seg i Norge som Skandiabanken i år 2000. Jeg husker fortsatt hvor nytt konseptet med ren nettbank var, og det var en snakkis i lunsjen på jobb der mange var opptatt av finanser. Jeg synes det er trist at Sbanken er historie, men nostalgi er ikke nok til å holde på meg som kunde.
Jeg har som nevnt redegjort litt for hva vi så etter i ny bank.
Hos OBOS-banken får vi:
Hos OBOS-banken får vi ikke:
Alt dette fikser vi andre steder.
OBOS-banken har et helt ålreit brukergrensesnitt, med de funksjoner som forventes av en nettbank, som eFaktura, Avtalegiro, faste overføringer, faste betalinger, apper, med mer.
Det er ikke vanskelig å bytte bank, men det krever at man holder tunga rett i munnen og lager en liten liste over ting som trenger å gjøres og i hvilken rekkefølge. Kjekt å ha hvis du trenger å gjenta operasjonen senere.
Listen er sikkert ikke lik for deg, men kan hende får du noen tips.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Av alle merkelige ting har elbil blitt et polarisert tema. At drivstoffet til en bil har blitt en identitetsmarkør slår meg som meget spesielt, og argumentene i debatten baserer seg på feil antakelser.
I over tre år har vår familie på fire hatt elbil som eneste bil, og det har vært helt uproblematisk. La oss derfor se litt på påstandene vi ofte møter. En gjenganger er kommentarer om hvor problematisk mange tror det er å lade en elbil. Selv har jeg aldri brukt mindre tid på å tilføre energi til bilen som etter at vi fikk elbil.
Sammenliknet med det å fylle drivstoff på en fossilbil, tar lading av en elbil lang tid. Oljens største styrke er energitettheten og hvor raskt det er å overføre energien fra én tank til en annen. Hvor lang tid det tar å lade en bil avhenger selvsagt av effekten på laderen og hvor mye du skal lade.
Men at tanking av fossilt drivstoff er raskere enn å lade en bil, er kun et gyldig argument dersom du står og ser på mens du gjør det. Det kommer vi tilbake til.
Bensin og diesel er, i motsetning til strøm, ikke noe du har hjemme. Det vil si at du ikke kan tanke bilen hjemme, og når du først stopper for å tanke så kan du like gjerne tanke en del fordi du før eller senere allikevel må stoppe og tanke igjen. Med elbil er dette helt omvendt.
Når vi stopper langs veien for å lade, så lader vi bare det vi trenger for å komme frem dit vi skal, fordi vi vet at der vi parkerer bilen for kvelden får vi også ladet og neste morgen er batteriet fullt. Dermed har man sjelden behov for å lade veldig mye langs veien, og tiden for lading går dermed ned.
Det andre og kanskje viktigste poenget er at tanking av fossilt drivstoff er en aktiv handling, mens lading av elbil er en passiv handling. Med det mener jeg at du må stå ved bilen når du tanker drivstoff og må holde inne et grisete håndtak under hele prosessen. Du har ikke noe annet alternativ enn å stå og vente mens du tanker bilen.
Med en elbil kan du legge deg til helt andre vaner, fordi du ikke trenger å være ved bilen når den lader. Dersom du lader hjemme kobler du til bilen i garasjen og gjør noe annet enn å stå og glo på bilen. Dersom du lader langs veien kombinerer du det med noe du allikevel har behov for å gjøre. Handle. Spise. Gå på do. Ting du allikevel trenger å gjøre, men som du ikke kan gjøre dersom du blir nødt til å holde inne et grisete håndtak på en bensinstasjon.
Denne sommeren kjørte vi 2000 kilometer på norgesferie med elbil. Vi stod ikke et eneste minutt i ladekø og vi ventet ikke et eneste minutt på at bilen skulle lade. I Lom ladet bilen mens vi selvfølgelig besøkte bakeriet og deretter hoppet på trampoline. På Grotli koblet vi til laderen da vi skulle ta med oss en kaffe. I Fjærland ladet bilen mens vi var inne på Norsk bremuseum. Poenget er enkelt: sørg for å lade bilen når den allikevel står stille, og du gjør noe annet du uansett ville gjort. Dette prinsippet gjorde at vi aldri var under 50 % på batteriet i sommer.
Tiden det tar å lade en bil avhenger av effekten under ladingen. Jo høyere effekt, jo mer tilført energi på kortere tid. Å lade med høy effekt er for meg kun interessant dersom jeg ikke har noe annet å gjøre enn å vente på ladingen. Og det er som nevnt sjelden nødvendig, dersom man klarer å endre tankesettet fra at lading ikke er en aktiv men en passiv handling, som nevnt tidligere.
Selv om bilen vår kan lade med en effekt på inntil 150 kW, så velger vi alltid en lader med lavere effekt, dersom vi kan. Hvis vi skal inn og spise så bruker vi aldri mindre enn en time. Velger vi en lader med høy effekt må vi derfor ut og flytte bilen fordi den blir ferdigladet før vi er ferdigspist. Selv 50 kW er mer enn vi normalt trenger, som oftest klarer vi oss med så lite som 11 kW langs veien mens vi spiser.
Tilsvarende hjemme. Vi har aldri hatt behov for høy effekt i garasjen, siden bilen står der over natta uansett. I garasjen hjemme har vi 3,2 kW, mens vi på hytta har 11 kW siden vi av og til har gjester som også skal lade og dermed ønsker litt mer fleksibilitet.
Samtidig skjer det naturlig utvikling også innen hurtiglading. Xpeng G9, som vises frem til norske kunder for første gang i disse dager, skal kunne lades med 400 kW. Ingen ladestasjoner leverer 400 kW i dag, så Xpeng har satt grensen til 300 kW. Også det er en rekord. Ingen andre biler lader med så høy effekt. I teorien lader man en bil med 100 kWt batteri på 33 minutter fra 0 til 100 %, men ingen gjør dette. Med en slik effekt trenger du ikke stå lenger ved ladestolpen enn det tar å tanke fossilt drivstoff.
Vi både leser og hører om hvor vanskelig det er å lade en bil. Det er riktig nok et virrvarr av apper og brikker, men er det egentlig så vanskelig å bruke en app eller en brikke?
På den negative siden kan vi si at lading er vanskeligere enn hva det trenger å være. Uansett hvilken bil du har, er du nødt til å ha en konto hos ladeoperatøren eller bilprodusenten, og du må ha et tilknyttet betalingskort som ladingen belaster. Det vil si at du trenger én eller flere apper der du har en konto og et registrert betalingskort, fremfor et system der man kun hadde betalt med kort direkte på laderen. Enkelte steder får du også en liten brikke som du bruker til å starte lading.
Men når dette først er gjort, så er lading enkelt og enklere enn å fylle fossilt drivstoff. I aller enkleste form har vi Plug & Charge, det vil si at du kobler laderen til bilen og så lader den uten at du trenger å gjøre noe mer. Flere bilprodusenter har dette i dag, for eksempel Ford, Audi, Mercedes, BMW, Porsche og Tesla. Alternativt kobler du til laderen, sveiper brikken foran laderen og lading starter. Selv sverger jeg til brikke fordi det er det enkleste og raskeste, foruten Plug & Charge, selvfølgelig.
Hvis man plages med at det å gjøre et engangsoppsett i en app er krevende, så sliter man også med mye annet. Alt vi gjør i dag gjøres i en app.
I skrivende stund er den største svakheten innen lading kvaliteten på ladestasjonene. Med det mener jeg at det burde være flere ladepunkter per ladestasjon. Det burde være tak akkurat der man står for å koble til bilen og sveipe brikken. Det burde være gjennomkjøring på alle ladepunkter, slik at det er enkelt å kjøre igjennom hvis man kjører med noe på hengerfestet. Hvis disse banale tingene er på plass vil det være god flyt på stasjonen og ingen kø.
Et problem er først og fremst et problem for dem som har bestemt seg for at noe er vanskelig. I sommer kjørte et familiemedlem av oss på 80 år alene i sin elbil fra Ålesund til Arendal og tilbake igjen. Hvis du da tenker at det fortsatt er vanskelig å lade en bil, kan du jo spørre deg om det faktisk er vanskelig, eller om du baretror det er vanskelig.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag