Denne sommeren kjørte vi 2000 kilometer på bilferie i Norge. Hvordan er det egentlig å ta elbil på ferie i Norge i 2022?
Jeg kan starte med svaret: jeg har aldri brukt så lite tid på å tilføre bilen energi, både når vi ser på tanking av bensin eller diesel og på lading av elbil. Hver gang vi stoppet, enten det var for overnatting, for å spise, for å gå på do eller bare for å leke og strekke bena, så plugget vi bilen til en lader.
Under disse tre ukene og 2000 kilometerne brukte vi ikke et eneste minutt i ladekø og vi brukte ikke et eneste minutt på å vente på at bilen skulle lade. I stedet for å stoppe for å lade, så snudde vi det på hodet og gjorde det vi ellers ville gjort og ladet bilen samtidig.
Det nærmeste vi så til kø var i Lom. I det vi ankom ladestasjonen var en bil i ferd med å koble i fra og vi fikk plassen. Og i Fjærland vurderte jeg en 22 kW lader da en 50 kW plutselig ble ledig. Utover dette stod vi ikke i kø, og vi så heller ingen køer underveis. At vi ikke opplevde kø i sommer betyr ikke at det ikke var kø andre steder, men for alle våre formål var det en uproblematisk sommer med elbil.
Hvis du spør meg hvor jeg ladet i sommer, så vet jeg faktisk ikke. Jeg koblet til bilen, sveipet brikken og ladet, uten å se så nøye på hvilken ladeoperatør det var. Det fungerte befriende enkelt. Skal vi sammenlikne med fossilbiler, så krever det litt mer innsats å sette opp apper med kort og brikker, men i bruk er det like enkelt eller enklere, siden man kanskje har Plug & Charge og man slipper å stå og holde på et grisete håndtak under tankingen.
Ennå har vi ikke snakket om prisen. En del steder ladet vi gratis der vi overnattet, eller betalte kun en symbolsk sum. Til sammen i sommer betalte vi kun omlag 750,- kroner da vi var på farten i ferien. Det er knapt en halv tank diesel, det.
En interessant observasjon er at vår elbil elsker norgesferie! Når vi kjører opp og ned fjord og fjell er bilen interssant nok på sitt mest effektive, siden den regenererer godt med strøm tilbake til batteriet når det går utfor. Resultatet var rekkevidderekord på 446 kilometer på 100 % av batteriet. Definitivt verken best på markedet eller i klassen, men til å være en stor SUV på 2,75 tonn så er det bra.
Hvis jeg skal forsøke meg på en slags oppsummering eller vurdering av tilstanden i markedet for ladeoperatører, så er vårt behov først og fremst tilstrekkelig med destinasjonsladere. Å stå og vente på at en bil skal lade på en hurtiglader er bortkastet tid, så vi etterstreber som nevnt å heller lade når vi allikevel gjør andre ting. Ja, jeg tror det er viktig med et godt utbygd nettverk av hurtligladere med effekt over 150 kW, men vel så viktig tror jeg det er med mange ladere ved butikker, restauranter, overnattingsplasser og andre steder folk allikevel skal noe annet. Og da holder det ikke med to ladere på baksiden der containeren står, men en lader til hver eneste parkeringsplass på plassen. Ingen kø. Ingen krangling om valg av lader. Effekten trenger ikke engang være høy. Ideelt sett 50 kW, men det fungerer et stykke på vei med 11 kW også.
Lading fra campinghytte i Sæbø i Hjørundfjorden på Sunnmøre. Tidenes laveste effekt på 1,2 kW, men vi fikk 20 % fra vi kom til vi dro.
8 % eller ca. 7 kWt ned fra Dalsnibba til Geiranger, fra 1476 til 0 meter over havet. Passende nok med en bil i fargen «glacier white».
Lading på 50 kW hos Eviny i Lom mens vi spiste og hoppet trampoline. Jeg legger for øvrig alltid en laminert lapp i ruta når jeg parkerer, med navn og telefonnummer som gjør det enkelt å komme i kontakt med oss.
Lading på 50 kW hos Mer i Fjærland, mens vi besøkte Norsk bremuseum. Håpløst kort kabel. Fikk ladet til 100 % som holdt til å kjøre helt hjem uten å lade. Da slapp vi å lade flere steder enn nødvendig. Noe å tenke på for dem som kategorisk mener at 80 % holder. Det får bli en annen diskusjon.
Lading på 6 kW under besøk på Finnøy Bryggehotell. Jeg spurte i resepsjonen hva de skulle ha for lading, og damen bak disken flakket litt med blikket og svarte «Øøøh, nei, vel, det er da gratis, det da.» Jeg hadde jo ikke tenkt så mye på at de bare betalte 1 øre i strøm for kilowattimen, altså under 1,- krone for å fullade en bil.
Lading på 6 kW under besøk på Finnøy Bryggehotell. Svoger og svigerinne ved siden av.
Elsket. Hatet. Men grønn er den. Beklagelig nok kan man ikke lade direkte fra vindmøllen.
Besøker veiløse samfunn med ferge inn Hjørundfjorden.
En fordel med å kjøre elbil er at du i motsetning til en fossilbil kan la den stå på under fergeoverfarten. Klimaanlegg om sommeren, varme om vinteren.
Lading på 50 kW mens vi kjøper kaffe på Grotli.
Lading på 3 kW mens vi overnattet på Sota Sæter. Laderen bak traktoren er i ustand.
Ikke bare kjører vi elbil. Nå også elbil på elferge.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Tidligere i år skrev jeg at Tesla har åpnet sitt ladenettverk for elbil for alle. Det betyr at alle elbiler med en CCS-kontakt kan lade hos Tesla. Her viser jeg deg hvordan.
Teslas Supercharger-nettverk har et par styrker sammenliknet med konkurrentene. Den største fordelen er at de har mange ladepunkter per ladestasjon. Der andre stasjoner kanskje har fire, seks eller åtte ladepunkter, har Tesla ofte 21 eller mer. Årsaken er at Tesla produserer sine egne ladere og dermed har en kostpris på ca. 1/9 av hva andre ladeoperatører betaler for sine ladere. Videre finner du Tesla Superchargers jevnt fordelt over det meste av Europa, noe som gir deg trygghet for at du alltid vil finne en lader der du ferdes.
Er denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Før du skal lade hos Tesla er det et par ting du trenger å ha forberedt.
Først må du ha lastet ned Tesla-appen fra App Store eller Google Play. I denne må du opprette en bruker og legge inn et betalingskort, slik at du kan betale for ladingen.
Dernest må du være sikker på at din elbil har en såkalt CCS-kontakt, da det er dette du finner på Teslas ladestasjoner.
Før du besøker en Tesla-stasjon bør du være klar over at Tesla sine biler har ladeporten på et litt uhensiktsmessig sted, bak på venstre hjørne, og at dette kanskje ikke er samme sted som på din bil. Dagens Tesla-stasjoner har korte kabler, så det er ikke bare å trekke kabelen rundt til riktig plass, slik du kan på andre ladestasjoner. Det ser ut til at Tesla tenker å gjøre noe med dette i fremtiden.
Det betyr at du ikke nødvendigvis kan parkere på en oppmerket plass på ladestasjonen og lade med den laderen som er tiltenkt plassen. Kan hende må du parkere helt eller delvis utenfor den oppmerkede plassen, og dermed kan du komme til å oppta en annen ladestasjon samtidig. Så lenge du tar hensyn til andre og er bevisst på å ikke oppta mer plass enn du trenger, er dette helt OK. Selv biler fra Tesla kan ha problem med dette, dersom de har sykkelstativ eller campingvogn. Når Tesla har åpnet sine ladestasjoner for alle, er det Tesla som må ta konsekvensen av dårlig utforming av ladestasjonen, ikke du. Tesla har invitert deg til å lade hos dem, da skal du ikke ha dårlig samvittighet for å benytte deg av tilbudet selv om du må parkere litt uhensiktsmessig for å lade. Heldigvis har Tesla mange ladere per ladestasjon, så det pleier sjelden å være trangt om plassen.
På følgende bilde lader vi bilen på Gol i Hallingdal i sommer. Som det fremgår av bildet har vi valgt en lader der vi ikke opptar flere ladere, og kun står litt utenfor den oppmerkede plassen, uten å være til hinder for andre ladende eller annen trafikk. Ta deg derfor gjerne en runde på ladestasjonen og se hvor du står minst i veien.
Når du nå har lastet ned appen, registrert en bruker, lagt inn betalingskort og funnet deg en lader på ladestasjonen, er du klar til å lade.
Først putter du ladekabelen i bilen.
Så åpner du Tesla-appen og velger øverst «Lad en bil som ikke er en Tesla». Du får opp et kart og dersom du har gitt Tesla-appen tilgang til din posisjon vil du se ladestasjonen nær der du er. Trykk på ladestasjonen.
På laderen du har koblet til bilen vil du nederst se en sort sirkel med et tall og en bokstav inni.
Nederst i appen finner du den samme kombinasjonen. Trykk på den og så på knappen «Start lading» i appen og bilen starter å lade. Det kan ta litt tid før ladingen starter. Underveis vil du i appen se State of Charge (SoC) på bilen, altså hvor mange prosent batteriet holder, sammen med effekt, tilført energi og prisen du blir belastet.
For å stoppe ladingen har du to alternativer. Du kan trykke «Stopp lading» i appen, eller du kan trykke på utløserknappen på bilen din, dersom du har en slik. Da avsluttes ladingen og Tesla belaster betalingskortet ditt litt senere. I appen finner du ladehistorikk og finner en kvittering, dersom du for eksempel trenger det til kjøregodtgjørelse.
God tur!
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Hjemme hos oss har vi automatisert all varmestyring. I denne artikkelen leser du om hvordan vi logikken er bygget opp og hvordan det er løst teknisk.
Hva man ønsker ut av et smarthus er selvfølgelig høyst individuelt. For meg ligger den store verdien i å automatisere oppgaver jeg ikke ønsker å gjøre manuelt. Styring av varmen faller i denne kategorien. Det er enkelt å automatisere, det gir et behagelig inneklima og det hjelper oss med å spare penger.
Det er varmegulv som utgjør grunnvarmen i huset vårt. På toppen av dette fyrer vi med ved og vi har to frittstående ovner vi kan flytte rundt ved behov. Dette er et godt utgangspunkt for automatisering, ser man vekk fra vedfyringen, selvfølgelig.
Jeg har tidligere skrevet om termostatene vi bruker fra ELKO Smart. Jeg har også skrevet om TRÅDFRI-kontaktene vi bruker. Termostatene til varmegulvene, kontaktene til de frittstående ovnene. Jeg har også skrevet om Homey som er sentralen i smarthuset. På toppen av dette bruker vi Tibber for å hjelpe oss med å spare strøm i de perioder strømmen er dyr, ved å skru av varmen automatisk.
Før vi starter med å automatisere varmestyringen i huset, må vi gjøre det klart for oss selv hva vi ønsker å oppnå. Hvordan er døgnrytmen i huset? Hvordan ønsker vi egentlig å ha det når det er hverdag kontra når det er helg? Hva gjør vi når vi er borte bare for en natt eller to kontra en lengre ferie?
Det første jeg gjorde var å tegne opp en tidslinje, fra midnatt til midnatt altså fra klokken 00.00 til 24.00. Denne laget jeg fire utgaver av for følgende scenarier.
Mandag til fredag. Rytmen gjennom hverdagene i uken er stort sett lik. Vi står opp til samme tid, reiser til barnehage, skole og jobb på samme tid, kommer hjem til samme tid og legger oss til samme tid. På tidslinjen markerer jeg deretter hva jeg ønsker skal skje når, slik du ser av følgende illustrasjon.
Illustrasjonen forklarer forhåpentligvis seg selv. Om natten senkes temperaturen for et behagelig inneklima på soverommene og for å spare penger. Litt før vi står opp skrus temperaturen opp så det er behagelig på badet og i områdene der vi oppholder oss. Så senkes temperaturen igjen når barna forlater huset, med unntak av de områdene vi oppholder oss i fordi vi jobber hjemme. Litt før lunsj skrus også varmeovnene på kjøkkenet seg på, deretter av igjen litt senere. Før barna kommer hjem igjen skrus varmen opp overalt, spesielt i de rommene hvor vi tørker tøy. Ved leggetid skrus først barnas varme av på rommene og badet deres, det samme hos oss voksne litt senere og huset returnerer til nattemperatur.
Lørdag og søndag. Helgene skiller seg fra hverdagene ved at vi er til og fra hjemmet disse dagene og at dagsenking av temperatur ikke er nødvendig.
Vi står opp, eller ønsker å stå opp, litt senere enn hverdagene. Ellers er døgnrytmen lik hverdagene.
For de helgene vi reiser bort fredag kveld og er hjemme søndag kveld, er det greit å senke temperaturen en del gjennom hele døgnet. Den skal senkes nok til å spare strøm, men ikke så mye at det blir kostbart og tidkrevende å få varmen opp igjen.
For ferier senker vi temperaturen lenger ned enn hva vi gjør hvis vi bare er borte i helgen. Normalt kan huset tåle temperaturer ned mot 5°C i områder uten vann uten at det blir kondens, mens vi i områder med vann holder temperaturen rundt 12°C. Erfaringsmessig tar det omkring 12 timer å varme huset opp igjen til komforttemperatur om vinteren.
Logikken jeg har laget i Homey er litt komplisert. Det er helt sikkert mulig å forenkle den, men her er hva jeg har tenkt.
I Homey gjøres all automatisering gjennom såkalte flows. Flows er en liten ingeniørkunst innpakket i et brukervennlig grensesnitt. Den største utfordringen jeg ser med flows er at det er helt opp til deg selv å forstå mulighetene i flows og utnytte dem fullt ut. Jeg kommer til å skrive en egen artikkel om nyttige flows senere. Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis, så får du med deg påfølgende artikler.
Jeg har tatt utgangspunkt i tidslinjene illustrert over. Deretter har jeg for hver tidslinje laget et sett tidsskjema i form av flows. For hvert tidspunkt markert på tidslinjen har jeg laget en flow. Jeg har en flow for morgen når det er hverdag og en flow for morgen når det er helg. For hvert tidspunkt på tidslinjen der jeg ønsker at noe i smarthuset skal endre tilstand, har jeg laget en flow. Det blir naturligvis en del flows siden det er tidslinjer både for hverdag og helg, og hvert innslag på denne tidslinjen har en eget flow. Da gjelder det å ha en god struktur på navngivningen av flows og lagre dem i en logisk mappestruktur. For eksempel kaller jeg en flow som starter 04.45 på hverdager hvor vi er hjemme for 01 - Hjemme - Hverdag - Morgen. 01 indikerer rekkefølgen på flows gjennom dagen. Hjemme sier at dette er en flow som kun kjører når vi er hjemme. Hverdag at dette er en flow som kun kjører hverdager. Morgen er en beskrivelse.
Hvis vi tar utgangspunkt i samme flow igjen 01 - Hjemme - Hverdag - Morgen, så gjør den som vist i følgende illustrasjon.
Som du ser gjøres det en sjekk om strømmen er dyr, slik at vi ikke setter i gang varmegulvene. Jeg har skrevet om denne logikken tidligere. Til slutt starter en ny flow. Hensikten med å starte varmegulvene med en ny flow er at vi slipper å bygge logikken inn i tidsskjemaet, for da trenger vi ikke å gjøre endringer flere steder dersom vi trenger å gjøre endringer i for eksempel hvilken temperatur varmegulvene skal ha. Hvilket bringer oss over på et nytt sett med flows.
Som du nå forhåpentligvis forstår har vi et sett flows som ikke gjør annet enn å utføre et sett hendelser til bestemte tider på døgnet, avhengig av om det er hverdag eller helg, om vi er hjemme eller borte. Disse flows gjør ingenting i seg selv, men til slutt starter de et sett andre flows.
For hvert tidspunkt på tidslinjen er det små variasjoner i hvilken temperatur vi ønsker i forskjellige rom. Derfor har jeg laget et sett temperaturskjema i form av flows. Når det er hverdag og morgen så kjører en bestemt flow, mens når det er helg og morgen så kjører en annen flow.
Hvis vi fortsetter eksempelet med 01 - Hjemme - Hverdag - Morgen så ser vi at det starter en flow som heter 01 - Hjemme - Varmegulv morgen. Dette er en flow som starter varmegulvene i tur og orden, slik det fremgår av følgende illustrasjon.
Som det fremgår av illustrasjonen har jeg valgt en forsinkelse av to årsaker. Den ene er at Homey ikke håndterer Zigbee spesielt godt. Å sende ut mange Zigbee-kommandoer på én gang pleier å gå bra, men når det ikke er noen grunn til å starte alt samtidig så legger jeg en liten forsinkelse per varmegulv. Den andre årsaken er at det er fint å ikke belaste hovedsikringen med et stort antall varmegulv samtidig.
Det neste som skjer er at varmen nå står innstilt slik inntil et nytt tidspunkt inntreffer, hvor en ny flow kjører og deretter starter en ny flow med varmegulvene.
Logikken for ferie og fravær i kortere perioder, typisk hvis vi er borte i helgen, er lik. Eneste forskjellen er at temperaturene som settes er ulike.
Homey har funksjonalitet for å starte flows automatisk og funksjonalitet for å starte flows manuelt. Det vi har sett på nå er flows som kjører automatisk hver dag gjennom hele uken. Men dersom vi skal på ferie starter vi en flow vi kaller Ferie manuelt.
Logikken for kortere fravær i helgen er lik, men benytter en separat flow med andre temperaturer.
Når vi skal hjem igjen starter vi, ikke overraskende, nok en flow manuelt. Den aktiverer alle flows som ble deaktivert da vi dro vekk, og samtidig starter den et skjema med en flow jeg har kalt Booster for å raskt få opp varmen. Denne flow stiller temperaturen høyt slik at varmegulvene går uavbrutt i tre timer, deretter aktiveres riktig temperaturskjema basert på dag og tidspunkt.
Oppå alt dette har vi en X-faktor som har vært svært mye diskutert den siste høsten og vinteren: Strømprisen! Hvordan holder vi et øye med strømprisen oppi alt dette? Hva gjør vi med varmen når strømprisen er høy? Jeg har tidligere skrevet om hvordan vi holder øye med strømprisen og hvordan denne logikken fungerer. Kort forklart sjekkes strømprisen hver time, og hvis den stiger 20 % over dagsgjennomsnittet kjøres en flow som skrur av varmen og varmtvannsberederen.
Men når strømmen ikke lenger er dyr, skal vi tilbake til tilstanden vi hadde før strømmen ble dyr. Det er derfor hvert tidsskjema setter en variabel kalt Klokkeslett til for eksempel 01-Morgen. Denne variabelen forteller hva som var siste gjeldende tilstand. Det er også derfor hvert tidsskjema sjekker en annen variabel kalt Er strømmen dyr og ikke starter dersom denne er TRUE.
For hver time sjekkes strømprisen, og idet den synker under 20 % over dagsgjennomsnittet startes en ny flow som forteller hva som skal skje når strømprisen er normal. Denne starter så enda et sett med flows som looper igjennom alle temperaturskjemaene og starter riktig skjema basert på variabelen Klokkeslett. Alle skjemaene blir forsøkt kjørt, men det er kun skjemaet som oppfyller variabelen 01-Morgen som faktisk blir startet.
Synes du det var komplisert? Det synes jeg også, så jeg har tegnet det opp for meg selv.
Ulempen er at denne logikken er komplisert. Det er mange flows involvert, i skrivende stund er det 32 av dem. Det er en av årsakene til at jeg har skrevet denne artikkelen, slik at jeg også skal huske det selv.
Fordelen er at automatikken tar hånd om absolutt alt både når det er hverdag og helg. Den setter riktige temperaturer gjennom uken og døgnet og den justerer for høy strømpris ved behov. Alt vi trenger å gjøre er å si i fra når vi reiser vekk og når vi kommer tilbake.
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag