ELKO Smart-produktene er blant produktene jeg får flest henvendelser om til smarthusartiklene. Jeg kjøpte dem første gang til vårt forrige hus og jeg har kjøpt dem igjen til vårt nye. I denne artikkelen forklarer jeg hvorfor.
Er denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
ELKO Smart er en produktserie fra ELKO, et tidligere norsk selskap som i dag er en del av det franske Schneider Electric-konsernet. Tidligere ble produktene produsert på Åmot i Modum, men nå produseres de i Tyskland og Sverige. Produktserien inneholder — som navnet antyder — «smarte» produkter for blant annet varmestyring, belysning, stikkontakter, sensorer, kamera med mer. Ordet «smart» i smarthussammenheng betyr egentlig bare at utstyret lar seg fjernstyre, samt at det kan rapportere status som for eksempel temperaturen i varmeguvlet. ELKO tilbyr også en hub for dem som måtte ønske det. Mer om den siden. For oss var det først og fremst termostater og dimmere vi var ute etter.
Det er flere årsaker til at vi valgte ELKO Smart.
Vårt første møte med ELKO startet for mer enn ti år siden, da vi planla hytta vår. Hytta ble utstyrt med det som da het ELKO Plus Option, for vår del produkter i frostet glassramme. Vi valgte dem den gangen på grunn av utseendet, samt at ELKO var kjent for god kvalitet.
Da vi pusset opp vårt forrige hus var det et naturlig tidspunkt å innføre smarthusprodukter. Siden vi var fornøyd med ELKO på hytta, var det også naturlig å sjekke ut deres produktserie for smarthus. Foruten nevnte design og kvalitet, var det for meg to ting som var avgjørende for å velge ELKO Smart-produkter. Det ene er at produktene deres støtter Zigbee, som er en åpen kommunikasjonsprotokoll, det andre er at det finnes en Homey-app til ELKO Smart-serien. Det hadde vært uaktuelt å velge ELKO Smart uten én eller begge disse. Å velge proprietære produkter eller protokoller uten mulighet for å sette dem inn i et større økosystem er uaktuelt.
En annen viktig årsak til at vi valgte ELKO Smart er at produktene fungerer uten en tilknyttet hub. Dersom hubben er nede eller det er noe annet i smarthuset som fusker, vil de fungere uansett. De kan selvfølgelig ikke fjernstyres hvis hubben er nede, men de kan betjenes rett på panelet. En konsekvens av dette er at produktene alltid kan betjenes uten en app eller et panel eller på annet kronglete vis. En ubetinget fordel med barn i huset og for besøkende og barnevakter. Unntaket er de trådløse endevenderne som alltid er avhengig av en hub for å fungere siden de ikke har en kabel koblet til seg.
Vi har dimmere av typen SmartDim 316 GLED. Fine å se på og med LED-ring. Dimmeren er fleksibel og man kan sette maks og min-nivå på lysstyrken, angi om den skal huske forrige lysstyrke ved oppstart eller starte på en angitt, samt skru LED-ringen av og på. Jeg synes LED-ringen er praktisk når det er mørkt i rommet. Dimmerne lar seg fjernstyre av og på, og du kan fjernstyre lysstyrken.
Si at du har en dimmer et sted i rommet, men ønsker å betjene den fra et annet sted. Typisk har du en dimmer nederst en trapp og ønsker å kunne betjene den også på toppen. Da trenger du en endevender med det lettfattelige navnet ESH Plus 316 Endevender RF PH. ELKO skriver at dette er en utgått modell og jeg har ikke lykkes med å finne ut hva som erstatter den. Ser man vekk fra utseendet spiller det egentlig ingen rolle, man kan i et smarthus bruke en hvilken som helst knapp eller dimmer for å oppnå samme funksjonalitet. Mer om det i en senere artikkel om lysstyring. Sørg for at du abonnerer på nyhetsbrevet, det er gratis, så får du den med deg.
For styring av varmegulvene har vi termostaten ELKO Super TR RF. Man skulle tro ELKO prøver å vinne en Star Wars-konkurranse med disse modellnavnene. Dette er en termostat med en del funksjoner jeg setter pris på.
Termostaten kan innstilles som en regulator, det vil si at du angir en prosentandel av tiden hvor det tilkoblede varmegulvet skal stå på. Dette er praktisk på steder der termostaten er plassert i et annet rom enn varmegulvet, for eksempel dersom du har termostaten montert på utsiden av badet. Den kan også settes opp som en normal termostat, og den vil da skru seg av og på automatisk for å holde angitt temperatur.
Man skulle tro at termostat er å foretrekke fremfor regulator, men etter halvannet år med begge deler synes jeg begge deler fungerer like bra. Jeg opplever ikke overraskende varmen som jevnere med regulator, men den trenger justering gjennom året for å ikke bli for varm om sommeren og kald om vinteren. Dette kan løses automatisk med Homey. Mer om det senere.
Lysstyrken på skjermen kan justeres, noe som er praktisk i rom hvor vi sover.
Det blir ingen smartness over et smarthus, ei heller ELKO Smart-produktene, før de er koblet til en hub. ELKO tilbyr selv en hub, men jeg prøver etter beste evne å styre unna hubber produsert av selskaper som også lager sluttproduktene. Årsaken er at en hub koster penger, men det er også et kompliserende ledd i smarthuset. Jeg opplever videre at slike hubber ofte er gode på produsentens egne produkter, og har et halvhjertet forhold til tredjepartsprodukter. Om dette er tilfelle også med ELKO Smart-hubben vet jeg ikke, men når jeg ikke har behov for hubben deres gidder jeg heller ikke prøve. Jeg synes de heller burde hatt en strategi om å konsentrere seg om gode produkter og så lage velfungerende apps for smarthusløsninger som Homey, SmartThings, Home Assistent og andre hubber med høy utbredelse. Men, dette er jo et strategisk valg for ELKO.
Uansett, jeg har ELKO Smart-produktene koblet direkte til Homey. Man trenger appen, som jeg opplever som velfungerende og funksjonsrik, og deretter må man bygge egen funksjonalitet for å styre produktene med flows. Jeg hadde trøbbel med å få dem tilkoblet Homey, men det viste seg å være en feil i Homey og ikke i ELKO Smart-produktene eller appen. For meg løste alternativ 3 i denne artikkelen problemet. En stor takk til Pål Hefre som er kategorisjef for smarthus hos Elektroimportøren for å ha skrevet appen og for god bistand! Videreutvikling av appen for Homey er nå tatt over av ELKO, så det skal bli spennende å hvor helhjertet det blir.
Jeg skal ikke her skrive en lang avhandling om hvordan termostatene styres gjennom døgnet med Homey. Det kommer en selvstendig artikkel om temaene varmestyring og fravær. Hvis du abonnerer på nyhetsbrevet — det er gratis — så får du nye artikler rett i innboksen.
ELKO Smart kan du kjøpe mange steder, men Elektroimportøren pleier å ha godt utvalg og gode priser.
Termostaten Elko Smart Plus Super TR RF PH koster 1599,- kroner stykket på kampanjepris, normalt 1979,- kroner.
Dimmeren Elko Smart Plus 316GLED dimmer RF PH ZigBee koster 2069,- kroner stykket.
I tillegg trenger du selvfølgelig en elektriker til å montere dem.
Så er spørsmålet, da: Ville jeg kjøpt ELKO Smart-produktene igjen. Ja, jeg ville jo det, jeg har jo gjort nettopp det! Dette er det andre huset jeg har dem i.
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Hva koster det egentlig å lade elbilen hos de forskjellige ladeoperatørene? Jeg har satt opp en sammenlikning.
Sommerferien står for døren og for mange betyr det bilferie eller lengre kjøreturer med bil på steder de normalt ikke ferdes. Siden jeg selv skal kjøre halve landet rundt med bil denne sommeren, tenkte jeg å sette opp en liten sammenlikning av hva det koster å lade bilen hos de forskjellige operatørene.
La meg starte med kortversjonen: Lad når du har behov for det, uten å tenke for mye på hvor du lader.
Nesten uansett hvor du velger å lade bilen din er det ikke ladingen som velter feriebudsjettet. Litt avhengig av hvor du kjører og hvor du lader snakker vi for det meste om hundrelapper, i verste fall kanskje en tusenlapp eller to. Holder du deg til de største operatørene og ikke lader på sære steder, så betaler du jevnt over det samme.
Å lade en elbil er ikke vanskelig. Å bruke en app eller sveipe en brikke er noe alle klarer. Selv sverger jeg til brikke. Koble til bilen, sveip brikken og ladingen starter. Det forutsetter at man på forhånd har registrert brikken i ladeoperatørens app og lagt inn et betalingskort, men det fikser du. Resten går av seg selv. Du finner en liste over ladeoperatører jeg bruker litt lenger ned. Last ned appen til den enkelte operatør, opprett konto, legg inn betalingskort og bestill eller registrer en brikke. Da er du klar for sommeren.
Det er to ladeoperatører som tilbyr abonnementsordninger. Det vil si at du kan betale en månedlig sum og så få billigere lading. Disse operatørene tilbyr også drop-in-lading, altså lading uten abonnement. De fleste operatørene opererer ikke med abonnementsordninger, kun drop-in-priser. Men merk at enkelte krever at du er registrert kunde for å få beste drop-in-pris.
Tesla sin abonnementsordning er den mest fleksible av abonnementsordningene. Den koster 129,- kroner måneden og du kan si den opp med en måneds varsel. Det vil si at du kan tegne abonnement hos Tesla for juli, dersom det er da du tenker å reise på bilferie.
IONITY sin abonnementsordning er mindre attraktiv da den er forbeholdt eiere av biler fra produsentene bak IONITY-nettverket, i tillegg til at du binder deg til 179,- kroner måneden i 12 måneder. Abonnementet varierer også litt i pris, avhengig av hvilken bil man har. Oppsiden er at IONITY med sine 1,85 kroner per kilowattime (kWh) har vesentlig lavere pris for ladingen dersom du har et abonnement. Tesla ligger i skrivende stund omkring 5,35 kroner per kWh med abonnement.
Vi står også oppe i en endring av prismodellen til flere av ladeoperatørene. Frem til nå har de fleste priset en kombinasjon av forbruket i kWh og tid i minutter, det vil si at du både har betalt for det du har ladet og for tiden du har opptatt laderen. Dette er nå i endring og de fleste store operatørene har meldt at de vil gå over til en forbruksbasert betaling per kWh, men med et tidselement som først slår inn etter en time. Dette gjør det langt enklere å regne på, både i oppstillingen du ser under, men også når du er på farten og vet at du bør ha for eksempel 30 % for å kjøre videre. De fleste av operatørene har allerede gått over til pris per kWh, mens andre har annonsert det men ikke gjennomført det ennå. For å forenkle min egen utregning har jeg priset sistnevnte omtrent likt som førstnevnte og gjettet på at prisene vil ligge i det samme området.
I min utregning har jeg ikke bare regnet for sommerferien, men for 12 måneder, slik at det blir mer rettferdig å sammenlikne IONITY med de andre over en lengre periode. Da vil du se hvor mye du må lade i løpet av 12 måneder for at det skal lønne seg å velge én operatør fremfor en annen.
Slik ser det ut. Du kan trykke på diagrammet for en større utgave.
Diagrammet viser ladeoperatørene Tesla, IONITY, Kople, Mer, Circle K, Eviny og Recharge. Jeg har kun tatt prisene for ladere med effekt høyere enn 150 kW i områder der jeg selv ferdes, så de kan kanskje avvike forskjellige steder i landet og over tid. Rabattordninger eller bonusordninger er ikke medregnet.
Prisene jeg har lagt til grunn er:
Prisene ble hentet kvelden 8. juni og var korrekte da artikkelen ble lagt til publisering. Merk at variasjoner forekommer fra sted til sted og over tid.
Hva du betaler for å lade bilen fra 0 til 100 % avhenger av størrelsen på batteriet ditt. Den er som oftest oppgitt i kWh, og av dette opererer man med såkalt nettokapasitet, det vil si hvor mange kWh du faktisk kan utnytte av dette. Selv har jeg en bil med 95 kWh bruttokapasitet og 86 kWh nettokapasitet. Da betaler jeg pris per kWh ganger 86 kWh for å lade bilen fra 0 til 100 %.
For eksempel vil jeg betale 6,40 kroner × 86 kWh = 550,40 kroner hos Kople.
Eller 6,26 kroner × 86 kWh = 538,36 kroner hos Circle K.
Eller 6,75 kroner × 86 kWh = 580,50 kroner hos Tesla uten abonnement.
Som nevnt, forskjellene er små og velter ikke feriebudsjettet. I tillegg lader man aldri bilen fra 0 til 100 % i praksis. Kanskje kommer du inn med 30 % og lader til 80 %, da har du bare ladet 50 %.
Hvor langt du kjører med fullt batteri avhenger også av bilen din og ikke minst av kjørestil, vær og veiforhold. Jeg vet at jeg under optimale forhold kjører ca. 400 kilometer med de 86 kWh jeg har tilgjengelig. Da kan jeg gange opp prisene over og estimere hvor mye det vil koste å kjøre for eksempel 1000 eller 1500 kilometer i sommer.
For eksempel 580,50 kroner ÷ 400 kilometer × 1000 kilometer = 1451,25 kroner hos Tesla uten abonnement.
Eller 550,40 kroner ÷ 400 kilometer × 1000 kilometer = 1376,- hos Kople.
Som jeg skriver lenger opp tar ikke prisene jeg har lagt til grunn hensyn til eventuelle rabatt- eller bonusordninger. Årsaken er at jeg vil ta de veiledende prisene og vurdere disse opp mot hverandre, uten å komplisere regnestykkene med vanskelige forutsetninger. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er interessant å benytte seg av forskjellige ordninger som gir deg redusert pris på ladingen. Slike ordninger kan for eksempel være medlemskap i forskjellige kundeklubber eller interesseorganisasjoner, volumrabatter eller bruk av forskjellige apper for å lade.
Mer gir 8 % rabatt for Coop-medlemmer. NAF gir 15 % rabatt på lading til medlemmer som betaler med deres kredittkort. Eviny har bonusordning for hver 10. lading og 10 % rabatt for strømkunder. Elton gir noen steder rabatt ved bruk av appen. Bonnet gir nesten halv pris ved lading hos IONITY. Listen er ikke uttømmende da jeg ikke har oversikt over alle ordninger. Den er ment som et eksempel på at du kan spare noen kroner dersom du tenker det er verdt innsatsen. Ta en titt i appene til de forskjellige operatørene for mer informasjon, eller undersøk med medlems- og interesseorganisasjoner du allerede er medlem av.
Prisene og regnestykkene tar utgangspunkt i at man hurtiglader mens man er på farten. En ting som imidlertid ikke får like stor oppmerksomhet er de såkalte destinasjonsladerne. Dette er ladere som står på hoteller og campingplasser og andre steder der du tilbringer natten, altså din destinasjon for dagen, derav navnet destinasjonslader. Dette er ladere som enten er «gratis» fordi det er innbakt i hotellbesøket, eller har en lavere pris fordi effekten er lavere enn på en hurtiglader. Man står natten over og har fulladet bil neste morgen.
Før du lader en eneste kilowattime langs veien bør du undersøke om du får ladet bilen der du skal tilbringe natten. Da sparer du tid og penger. Lader du hjemme hos noen er det god stil å uoppfordret betale for ladingen.
Skal du lade mer enn 91 kWh hos Tesla i sommer lønner det seg med abonnement. Selv kommer jeg ikke til å tegne abonnement siden forskjellen er så liten og fordi jeg uten abonnement ikke vil føle meg økonomisk bundet til å lade hos Tesla. Uten abonnement lader jeg der jeg vil, når jeg vil.
Med IONITY er bildet helt annerledes, siden man har bundet seg til et abonnement som koster 2148,- kroner før man har ladet en eneste kilowattime. Da må man lade mer enn 328 kWh over en tolvmånedersperiode for at abonnementet skal lønne seg sammenliknet med drop-in. Sammenlikner man IONITY med abonnement mot andre operatører må man passere ca. 540 kWh for at IONITY skal lønne seg, men deretter så er IONITY desidert billigst. IONITY blir billigere enn Tesla med abonnement etter at du har ladet 170 kWh og billigere enn Tesla uten abonnement etter 439 kWh.
Et annet alternativ er å velge ladere med lavere effekt, som tar lengre tid, fordi man for eksempel skal handle eller spise. Vi velger som oftest 50 kW fremfor 150 kW når vi stopper for å spise. Da bruker vi minst en time og vil få minst 50 kWh, altså nesten 60 % på vår bil. Normalt kobler jeg den fra lenge før dette, da vi sjelden trenger å lade så mye langs veien. Av og til bruker vi også 11 kW når vi spiser. Det gjelder å velge effekt ut i fra hvor lenge man tenker å stå og hvor mye man trenger. Det beste tipset er å lade mens man allikevel skal noe annet.
Selv kommer jeg til å lade når og hvor jeg har behov for det, for ladingen velter som nevnt ikke feriebudsjettet og forskjellene er som du ser ikke veldig store. Med alle mulige forbehold om feil i tallgrunnlag og utregning, selvfølgelig.
God sommer!
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
I serien «Apple-produkter Martin ikke umiddelbart ser behov for» har vi kommet til AirTag. Konseptet er enkelt: putt en AirTag sammen med noe du ikke ønsker å miste og du kan spore dens lokasjon i sanntid. Grunnen til at jeg ikke så behovet umiddelbart var at eksemplene ikke var spesielt relevante for meg. Jeg har for det vesentligste kontroll på hvor jeg har nøkler og andre eiendeler. Å feste en dings som øker nøkkelknippets volum var lite attraktivt. Det var altså ikke slik at jeg ikke så poenget, det var bare ikke så relevant for meg.
Denne våren fikk datteren vår ny sykkel og med den et nytt behov for å kunne finne den igjen dersom den ble stjålet eller hensatt. Strengt tatt ikke bare et behov for akkurat denne sykkelen, men også med våre andre, så da handlet jeg fire AirTags.
Kjøper man én koster de 329,- kroner stykket, men kjøper man fire koster de 275,- kroner stykket. Til sammenlikning koster en Tile Mate 249,- kroner stykket.
Det er flere grunner til at jeg kjøpte AirTag.
Først og fremst er AirTag en integrert del av operativsystemene til Apple, enten det er macOS, iOS eller iPadOS. Dette er igjen delt i to. Viktigst her er at samtlige Apple-enheter som er i nærheten av en AirTag kan rapportere dens lokasjon, uten at eieren av enheten trenger å installere en app eller gjøre en manuell handling. Samtlige eiere av et Apple-produkt bidrar i en kollektiv dugnad for rapportering av AirTag-lokasjoner. Videre er også «Hvor er?»-appen til Apple installert på nevnte operativsystem, som igjen samler alle familiens Apple-produkter, enten det er en Mac, en iPhone, en iPad, Apple Watch, AirPods eller AirTags. I denne appen finner man familiemedlemmer som frivillig deler sin lokasjon med deg, enheter man har og det Apple kaller «objekter», det vil si ting som har en AirTag festet til seg.
Videre har AirTag utskiftbart batteri, i motsetning til enkelte av konkurrentene. En AirTag benytter et standard CR2032-batteri man enkelt bytter selv. Det varer omtrent et år og du kjøper dem i dagligvareforretninger til under 20,- kroner stykket.
En AirTag kommuniserer med omgivelsene via Bluetooth Low Energy (BLE). Den har Apples egen U1-prosessor for ultrabredbånd som muliggjør presisjonssøk ned på centimeteren ved hjelp av for eksempel en iPhone.
Når en AirTag er i nærheten av en hvilken som helst Apple-enhet, ikke bare dine egne, vil de koble seg sammen og rapportere om lokasjonen. I praksis har man da et gigantisk nettverk til å bistå i søket etter tapte AirTags.
Når man åpner «Hvor er?»-appen vil man se på et kart hvor den befinner seg og når den sist ble sett. Når man nærmer seg en AirTag vil telefonen koble seg til AirTag-en og man får opp et presisjonssøk med en pil som peker deg i riktig retning. Det vil si at man kan finne objekter med centimeterpresisjon, noe som er fint for dem som ikke alltid legger nøklene på samme sted hver gang.
Spørsmålet er hvordan man fester en AirTag til en sykkel? En AirTag lar seg ikke feste på enkelt vis og en sykkel har ikke spesielt mange steder å gjemme ting.
Løsningen ble å 3D-printe et etui som lar seg stripse fast under setet. To strips for å lukke etuiet og to strips for å feste det under setet.
Den sitter svært utsatt under setet, med tanke på vann- og steinsprut. Forhåpentligvis holder etuiet godt nok, i tillegg har selve AirTag-en kapslingsgrad IP67 som gjør den vann- og støvtett.
Jeg skal ta med et eksempel til. Et eksempel jeg egentlig ikke liker. 17. mai skulle datteren vår gå i sitt første 17. mai-tog i Oslo. Etter to år med pandemi var det meldt rekordmange folk i Oslo og 130 skoler skulle gå i toget. Sannsynligheten for at hun skulle komme vekk fra de andre var selvfølgelig lav, men konsekvensen er stressende. Jeg tok en AirTag og de samme etuiene jeg brukte til sykkelen og stripset den fast i bunaden hennes.
Som trofast leser vet du at jeg er tilhenger av et sterkt personvern og privatliv. Å plassere en AirTag på et annet menneske byr meg prinsipielt imot. Det er den systematiske og kontinuerlige overvåkingen, for eksempel ved å plassere en AirTag i sekken hennes eller en klokke på armen, som er problematisk. Da tar man vekk barnets personvern og privatliv på permanent basis. 17. mai og barnetog er ingen daglig hendelse. Jeg holdt meg for nesen og fikk heldigvis ikke bruk for den.
Jeg har allerede snakket litt om personvern, og jeg skal si litt til. Som du forhåpentligvis nå har forstått, kan du se at hvem som helst kan kjøpe en AirTag og i skjul plassere den på eller i en eiendel til en person de ønsker å overvåke. Dette er svært problematisk, siden teknologien er så billig og tilgjengelig og den som blir utsatt for overvåking kan gjøre lite eller ingenting for å forhindre det. Apple har gjort visse tiltak for å varsle den som blir overvåket om fremmede AirTags, men det virker ikke å være tilstrekkelig.
Spørsmålet er om Apple evner å overkomme scenarier for misbruk. Hvis ikke er det fare for at Apple må avvikle AirTags. Men for alle legitime formål er AirTags helt supre. Jeg kommer sikkert til å kjøpe flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag