Blant de spørsmål jeg får mest av om smarthusartiklene mine, er Zigbee-problemer i Homey. Siden jeg selv har hatt en del trøbbel med Zigbee i Homey, men nå har alt på stell, tenkte jeg å dele noen erfaringer.
Fellesnevneren når jeg leser om Zigbee-problemer i Homey, er at det enten er problemer med å få lagt til nye enheter, eller problemer med å få enhetene til å fungere stabilt.
Når du legger til nye enheter bør du ideelt sett ha Homey så nær enheten som mulig. Fall imidlertid ikke for fristelsen av å koble Homey til en batteribank, da vil du mest sannsynlig ende opp med å ødelegge Homey!
Her er fem tips.
Som all annen hardware og software, kan en del problemer løses så enkelt som en omstart, altså en restart eller reboot, av Homey. Besøk siden Homey Developer Tools og under System
finner du nederst System Restart
og en tilhørende knapp for å starte din Homey på nytt.
Dette alternativet har såvidt meg bekjent ingen konsekvenser utover nedetid i smarthuset i den perioden Homey og alt utstyret skal offline og så kobles til igjen.
Default Zigbee-kanal i Homey er (hos meg) 16. Mens noe utstyr lot seg koble til på denne kanalen, var det annet utstyr som ikke ville. Jeg har endret kanal til 11 og nå fungerer alt som forventet. Du kan prøve med laveste kanal og arbeide deg oppover dersom du opplever problemer. Besøk siden Homey Developer Tools og velg Zigbee
. Rett under System Information
står det kanskje 16
og du velger her ny kanal fra nedtrekksmenyen.
Før du endrer kanal bør du være klar over at det tar en stund før Zigbee-nettverket igjen er fungerende, samt at noe utstyr ikke klarer å endre kanal og må legges til på nytt. Du får en advarsel om dette når du forsøker å endre.
Hvis omstart ikke fungerer og du har testet alle kanaler uten hell, kan en full reset av hele Zigbee-nettverket være løsningen, slik det har vært for meg. Besøk siden Homey Developer Tools og velg Zigbee
. Til høyre for System Information
står det Reset Network
. Les følgende advarsel nøye.
Konsekvensen av dette alternativet er at alle Zigbee-enheter du har lagt til Homey vil forsvinne, og du må legge dem til på nytt. Homey tilbakestiller Zigbee-kanalen til fabrikkoppsettet, så hadde du satt for eksempel 11
før så kan det hende den er satt til 16
nå.
Hvis ingen av ovennevnte tiltak hjelper, kan det være du løser problemet med å tilbakestille hele Homey til fabrikkoppsettet, men beholde innstillingene. Du vil med dette tipset oppleve at det tar noen timer etterpå før Homey får stilt klokken og startet kjøring av flows som normalt, så du vil gjerne gjøre dette på et tidspunkt da Homey ikke har mye annet å gjøre, for eksempel sent på kvelden. Du gjør som følger:
OPTION
på Mac eller ALT
på Windows og du får valget om «Continue in browser».OPTION
på Mac eller ALT
på Windows og velger «Download full update». Dette tar litt tid, men når det er ferdig skal Zigbee fungere som normalt.Dette alternativet er identisk med det forrige, men gjennomføres på en litt annen måte.
Fortsatt problemer? Kontakt Athom brukerstøtte på support@athom.com.
Jeg har selv prøvd alle alternativene over, og alle fungerer til forskjellige formål. Alternativ 3 ønsker du kanskje kun å prøve ut dersom du ikke får Zigbee til å fungere i det hele tatt, og ikke har noen enheter tilkoblet, mens du kanskje vil la det være hvis du allerede har masse enheter og flows tilknyttet. Hva som kan fungere for deg vet jeg ikke, og hvis ingen av ovennevnte fungerer har jeg dessverre ikke flere tips. Du står selv ansvarlig for eventuelle problemer og konsekvenser ved å teste tipsene over. Lykke til!
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Insta360 ONE X2 fremstår som et kamera for spesielt interesserte og er i overkant dyrt, men straks man lærer seg mulighetene i dette kameraet innser man at det er en aldri så liten fotorevolusjon.
Det har tatt meg lang tid å skrive denne anmeldelsen. Rett og slett fordi det tok lang tid å forstå hva jeg egentlig har kjøpt. Jeg skal forsøke å beskrive hva Insta360 ONE X2 er og hvordan det skiller seg radikalt fra et vanlig kamera.
Insta360 ONE X2 er et action-kamera. Det er lite og kompakt. Det er vanntett og tåler tøff bruk. Du tar det typisk med deg på sykkelturer, skiturer, løpeturer, på stranda eller andre steder der du ønsker å forevige mer enn stemningen.
Insta360 ONE X2 tar bilder og video og det spesielle med dette kameraet er at det tar såkalte 360°-bilder og video. Ved hjelp av to objektiver, ett på hver side av kameraet, filmer kameraet 360° i alle retninger. I motsetning til et tradisjonelt bilde som fremstår som en flate, produserer et 360°-kamera bilder og video som ser ut som de er tatt fra innsiden av en sfære. La oss se på et eksempel jeg har laget selv.
I motsetning til et tradisjonelt kamera, der man må sikte og komponere utsnittet selv, kan man med et 360°-kamera velge blant annet utsnitt og zoom i etterbehandlingen. Du skrur på kameraet, starter å filme, helt uten å tenke på om du sikter på motivet.
Denne fundamentale forskjellen fra et tradisjonelt kamera gjør at man trenger å tenke annerledes både når man tar bilder og video, men også i etterbehandlingen. Når du filmer kan du lett gjenskape effekten av å filme med drone, eller du kan få det til å se ut som at noen følger etter deg. Og det er i etterbehandlingen du som nevnt velger utsnitt, zoom og andre innstillinger. Det vil si at du bestemmer det endelige resultatet først når du etterbehandler bilder eller video.
Insta360 ONE X2 har det jeg vil kalle noen ekstreme karakteristikker. Først og fremst filmer det med en oppløsning på 5,7 K, hvilket i seg selv krever en hel del prosesseringskraft.
Videre, hvis du fester det til en selfie-stick så bruker kameraet maskinlæring for å redigere vekk stick-en i sanntid, slik at det ser ut som at kameraet svever i omgivelsene rundt den som holder det.
Og sist men ikke minst sveiser kameraet sammen to videostrømmer på 5,7 K oppløsning i sanntid så det ser ut som én strøm.
Disse tre tingene krever mye maskinkraft, og med tanke på størrelsen på kameraet er det imponerende at det fungerer så flytende og uproblematisk som det gjør.
Kjøper du bare kameraet følger det ikke med mer utstyr enn det du akkurat trenger for å bruke det:
I tillegg til kameraet kan man kjøpe en mengde med ekstrautstyr for å feste det til ski- eller sykkelhjelmen, på brystet, til bilen eller på motorsykkelen. Da får du brukt det til de fleste aktivitetene du måtte bedrive.
Selve kamerakroppen er liten og kompakt. Du får det nesten inni håndflaten. Det er gummiert og har godt grep, selv om det nok i de fleste brukstilfeller vil være festet til en selfie-stick eller annet ekstrautstyr.
Betjeningen av kameraet er forbilledlig enkel. Det er en av- og påknapp og det er en knapp for å starte og stoppe opptak. Det er også en berøringsskjerm for å blant annet endre innstillinger. Kameraet er dermed enkelt i bruk og det krever lite å skru det på å gjøre et opptak.
Jeg har brukt det gjennom vinteren og det er greit å betjene selv med votter, med unntak av berøringsskjermen, selvfølgelig. Det fungerer utmerket i norsk vinterkulde og jeg har selv tatt 20 minutter lange videoer i -10°C uten problemer.
Jeg har få innvendinger mot Insta360 ONE X2. Så langt har jeg brukt appen til å etterbehandle videoer, for så å eksportere det til telefonen og overføre det til Mac-en via AirDrop. Deretter gjør jeg de siste endringene i DaVinci Resolve.
Et vesentlig tips å ta med seg er at linsene til begge kameraene stikker utenfor kameraet og således er eksponert for riper. Sørg for at du aldri legger fra deg kameraet så det ligger på en av linsene. Det skaper små riper du aldri blir kvitt og som forringer bildekvaliteten. Skaff deg et par utskiftbare linser til å lime utenpå, samt et silikondeksel til å trekke over når kameraet ikke er i bruk, slik du leser om under ekstrautstyr.
For en hobbyfotograf som tradisjonelt sett har sverget til speilreflekskameraet, fremstår bildekvaliteten som meget god, både stillbilder og video.
Det som kanskje imponerer aller mest er bildestabiliseringen. Den er latterlig god og det fremstår som om kameraet svever jevnt gjennom omgivelsene, slik du ser av eksempelet over.
Etterbehandling er nok der jeg har mest å lære. Åpenbart, siden det ikke krever noe av meg når jeg filmer, og det dermed er i etterbehandlingen man skaper det endelige resultatet.
Insta360 gir deg to muligheter for å etterbehandle video.
En app til iOS og Android som er brukervennlig og har all nødvendig funksjonalitet. Den er fin for å redigere video på farten og har egentlig ingen ulemper, utover at skjermen på telefonen er liten. Den fungerer forbausende bra og det er faktisk her jeg inntil nå har valgt utsnitt og gjort enkel redigering.
Programvaren Insta360 Studio for Mac og Windows hvor man kan redigere bilder og video på bedre egnet utstyr enn en liten mobilskjerm. For å koble til Mac-en skrur jeg på kameraet og på touch-skjermen sveiper jeg først ned, så til høyre, velger innstillinger, så generelt, USB Mode og velger «Desktop Mode». (En kuriositet her er at du kan velge webkamera.) Koblet til Mac-en bruker man Finder til å åpne kameraet som en hvilken som helst annen stasjon og man kan deretter åpne filene med Insta360 Studio.
Min erfaring er at det krever mye tid og tilvending for å bli god til å etterbehandle video. Det er for så vidt ikke noe nytt, for det må man jo uansett lære seg også for andre kamera, men her er det altså en ekstra dimensjon ved at selve utsnittet og zoom gjøres i postproduksjonen.
Som nevnt gjør jeg en del redigering på telefonen for så å eksportere til telefonen og videre til Mac-en med AirDrop. På Mac-en legger jeg på eventuelle effekter i DaVinci Resolve før den endelige videoen eksporteres.
Hva du trenger av ekstrautstyr er selvfølgelig avhengig av hva du ønsker å bruke det til. Selv kjøpte jeg følgende ekstrautstyr:
Kameraet handlet jeg i Norge, men alt ekstrautstyret handlet jeg originalt fra produsenten via AliExpress. Kameraet tenker jeg det er greit å ha norsk lovgivning i ryggen på kjøpet, mens ekstrautstyret er så mye billigere fra Kina at det ikke var verdt å kjøpe i Norge.
I skrivende stund koster det 4636,- kroner, men jeg ser at prisen varierer litt. Følg med på Prisjakt dersom du vil handle billigst mulig og sjekk prishistorikken.
Som alltid er syretesten: Ville jeg kjøpt det igjen? Ja! Definitivt! Utrolig morsomt kamera som dessverre ikke er med like ofte som det burde, men det er enkelt i bruk, leverer høy kvalitet og resultatet blir morsomt.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
1. januar 2022 skulle mitt nettselskap innført en ny prismodell for nettleie, altså transport av strøm, og de siste ukene har debatten om modellen gått i media. Siden er det bestemt at endringen er utsatt.
Dagens modell baserer seg på to elementer: Et fastledd som er en fastpris og et energiledd som baserer seg på hvor mye strøm du bruker gjennom en måned. Du betaler for energileddet en pris per kilowattime (kWh) du har brukt og får en faktura for fastledd og energiledd når måneden er omme.
I den nye modellen beholdes energileddet som før, det vil si at du betaler for det du bruker, men fastleddet endres. I det nye fastleddet legges det opp til en trappetrinnsmodell der du må betale for hvor mye strøm du bruker samtidig. Det vil si at dersom du lader elbilen, kjører klesvasken og tørketrommelen, har på stekeovnen og dusjer samtidig, så belaster du strømnettet mer og må betale for belastningen.
Det nye fastleddet vil regnes ut i fra gjennomsnittet av den timen i måneden du har høyest forbruk.
Slik ser trappen ut hos mitt nettselskap.
Og slik er modellen som vil styre hvor jeg havner i trappen.
Hvis du er usikker på hva som er forskjellen på kilowatt og kilowattimer og generelt ønsker litt kunnskap om strøm, anbefaler jeg artikkelen om lading av elbil.
Det er ikke en utelukkende dårlig idé. Klarer man å spre forbruket utover døgnet, jevner man ut den totale belastningen i strømnettet og man vil få besparelser i form av at man ikke trenger å ha et strømnett som er dimensjonert for større belastning enn nødvendig. Jeg har sansen for at man som forbruker blir bevisst sitt strømforbruk.
Som et eksempel jobbet en god venn av meg for Nord Pool for noen år siden. De studerte blant annet forbruk og belastning i Storbritania og så et svært fascinerende mønster: Hver kveld, når britene var ferdige med å se EastEnders, gikk de på kjøkkenet og skrudde på vannkokeren for å drikke te. Dette skjedde samtidig og forårsaket en tydelig topp og belastning i strømnettet. Dette er et eksempel på at man må ha kapasitet til å håndtere en belastning som kun oppstår én gang i døgnet.
Selv om intensjonen er bra, å fordele forbruk utover døgnet og jevne ut belastningen, så er det i skrivende stund en bedre i teorien enn det er i praksis. Skal man dytte denne utfordringen over på forbrukerne, krever det at forbrukerne har kunnskap og reelle verktøy til å styre sitt strømforbruk. Det krever også at det faktisk er mulig å gjøre noe med. Det er ikke hensiktsmessig å dusje om natten eller spise middag på kvelden. En del kan forbrukerne løse gjennom å lade elbilen om natten og ikke kjøre alle husholdningsapparater samtidig, men det er fortsatt svært mange elementer forbrukerne ikke har kontroll over.
La meg ta noen eksempler.
Til tross for at jeg har et smarthus, har jeg ingen kontroll over hvorvidt varmegulvene i huset skrur seg på samtidig. Jeg kan styre temperaturen i gulvene og justere nattsenking, men hvis samtlige varmegulv registrerer så lav temperatur at alle vil skru seg på samtidig, så har jeg ingen verktøy for å synkronisere eller styre hvilke varmegulv som skrur seg på når. Jeg kan til en viss grad omgå det med automatisering hvis strømforbruket overskrider en viss verdi, men det er mer et hack enn by design. Mer om det senere.
Videre finnes det en rekke elektriske apparater man heller ikke kan kontrollere og som plutselig kan belaste strømnettet uten at man aner hvilket apparat som står for belastningen eller at man kan styre det. Her har jeg trukket frem noen skjermbilder fra Tibber-appen som viser sanntidsforbruket i huset og videre viser noen plutselige topper jeg ikke aner hvor kommer fra og jeg ikke aner hvor lenge vil vare. Dersom man med det nye fastleddet vil få slike topper bare én gang i løpet av en måned, vil det selv om det er snittet av timen som teller trekke meg oppover i trappen og jeg må betale mer. Men en vesentlig nyansering er som nevnt at det er gjennomsnittet i den timen med høyest forbruk som legges til grunn for fastleddet og ikke de høyeste toppene.
En Tibber Pulse kan til dels hjelpe deg med å holde det samtidige forbruket nede. Riktignok rapporterer Tibber Pulse det som allerede har skjedd og da er det egentlig litt sent, men som nevnt er det snittet i timen som legges til grunn, så du kan bruke en Tibber Pulse til å varsle deg eller automatisere nedstenging av utstyr dersom samlet forbruk overstiger en verdi du selv definerer. En slik automatisering kan du for eksempel gjøre med Homey.
For de apparatene man derimot har kontroll over, kan den nye modellen føre til uønsket atferd ved at man kjører apparatene på tider av døgnet man enten sover eller ikke er hjemme. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har advart mot å kjøre oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og liknende på tider av døgnet der de ikke er under oppsikt.
Problemet her er ikke prisen, for det kan ikke sies at prisforskjellen mellom trappetrinnene er stor, men det er prinsippet om at dersom man legger ansvaret over på forbruker, så må også forbruker være i bedre stand til å råde over det samtidige forbruket selv.
Lesere av denne bloggen er ikke de første som får ekstrakostnaden med det nye fastleddet, det er dem som ikke har smarthus og som ikke følger med på priser og forbruk og belastning og som ikke har noe forhold til strømforbruket sitt. En analyse gjort av Gudbrandsdal Energi viser at så mye som 7 av 10 husstander vil få økt nettleie som følger av den nye modellen. Derfor kan man hevde at den nye modellen er urettferdig fordi det er dem som ikke har kunnskapen og verktøyene for å gjøre tiltak som tar kostnaden. Hadde forholdstallet vært omvendt, for eksempel 3 av 10, ville situasjonen stilt seg annerledes.
Nå sitter du kanskje og tenker at du ikke aner hva den nye nettleien vil bety for deg. Du aner kanskje ikke den maksimale samtidige belastningen til huset ditt? Det understreker nettopp mitt poeng om at dette fortsatt er for fremmed for de fleste.
Jeg vet at faste lesere av denne bloggen har et unormalt oppegående forhold til teknologi og smarthus, og mange vil sikkert være i stand til å svare ganske presist på hva den nye nettleien vil utgjøre for dem. Jeg vet selv at vår husstand vil havne mellom 10 og 15 kW i vintermånedene.
Hvis 7 av 10 husstander får økt nettleie, kan én årsak være at de mangler kunnskap og verktøy for å iverksette tiltak. Dersom husstandene ikke er i stand til å utføre tiltak, vil den nye modellen kun fungere som en ekstrainntekt og ikke som den regulatoren den var tenkt å være.
Slik jeg ser det mangler to ting.
Kunnskap til husstandene om den nye modellen. Skal man få aksept for en slik endring må det forklares hvorfor den innføres. Det er gitt overfladiske forklaringer i dag, men jeg tror man er tjent med å utdype utfordringen og forklare hvordan den kan løses.
Videre må man gjøre estimater ned på den enkelte husstand, basert på husstandens forbrukshistorikk, om hvordan den nye modellen vil påvirke dem. Å lese om en teoretisk modell vil for mange fremstå abstrakt, det vil være langt mer effektivt å forklare den enkelte husstand hvordan modellen vil påvirke dem. «I januar belastet din husstand strømnettet med 11 kW mellom klokken 16 og 17 den 9. januar, dermed vil din nettleie for januar være 375,- kroner.»
Til sist trenger husstanden kunnskap som utgjør en reell forskjell og ikke bare en overfladisk forklaring om at folk må kjøre vaskemaskinen og lade elbilen om natten. Man trenger veiledninger til hvordan man lader bilen automatisk når strømmen er billigst og belastningen på strømnettet lavest, slik at husstanden får tilstrekkelig hjelp til gjennomføring i praksis.
Det andre som mangler er teknologi og verktøy som gjør det mulig å bedre kontrollere det samtidige forbruket enn hva det er i dag. I dag har en normal husstand ingen anledning til å styre det samtidige forbruket. Det finnes ingen kontroll eller synkronisering av elektriske installasjoner som forhindrer for eksempel varmegulvene å skru seg på samtidig med at elbilen lades. Teknologien finnes, men den er utilgjengelig for den gjennomsnittlige husstand. I de fleste tilfeller vil man heller ikke få tilstrekkelig kontroll med dagens teknologi.
Vi mangler elektriske installasjoner som kommer med tilstrekkelige muligheter for fjernstyring og effektregulering, og vi mangler ferdige løsninger som kan synkronisere samtidig forbruk på tvers av slike installasjoner. Ideelt sett skulle man hatt en hussentral som kunne kommunisere med installasjonene i huset om hvem som fikk bruke hvor høy effekt når. For eksempel kunne elbilen få bruke litt mer effekt og varmegulvene litt mindre om natten, og omvendt på ettermiddagen. Eller at varmtvannsberederen ikke trenger å skru seg på når elbilen lades. Til tross for at slik teknologi finnes er den ikke tilgjengelig nok for å avhjelpe den gjennomsnittlige husstand.
Jeg er som nevnt tilhenger av ideen om å jevne ut forbruket, men med den manglende utbredelsen av kunnskap, teknologi og nødvendige verktøy hos forbrukerne, har de i for liten grad påvirkning på resultatet selv. Derfor mener jeg den nye modellen er prematur.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler