Man skal ha bodd under en stein for ikke å ha fått med seg diskusjonene om de høye strømprisene denne høsten. Som fast leser har du selvfølgelig fått med deg mitt smarthusprosjekt, og i denne artikkelen viser jeg deg hvordan du bruker smarthuset til å kutte i strømforbruket.
Intensjonen med et smarthus er ikke først og fremst å spare strøm, siden det vil ta lang tid å spare inn igjen utstyret man trenger for å styre strømforbruket. Men når man først har utstyret er det ingen grunn til å kaste vekk muligheten til å spare strøm når man kan.
Målet er å spare strøm i perioder hvor strømmen er dyr, typisk ved å skru av apparater og tekniske installasjoner som det faktisk er mulig å skru av.
Er denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Akkurat som i artikkelen om lading av elbil når strømmen er billigst, legger også denne artikkelen Tibber til grunn. Jeg har integrert Tibber i Homey som jeg bruker i smarthuset og basert på informasjonen jeg får via denne integrasjonen kan jeg bruke Homey til å utføre bestemte handlinger under visse kriterier.
Er du ennå ikke kunde av Tibber benytter du denne lenken, så får vi begge 500,- kroner av Tibber og du kan bruke dem i nettbutikken deres.
Utover dette trenger du også kontakter eller termostater du kan fjernstyre via Homey. Jeg har blant annet skrevet om Aeotec Heavy Duty Smart Switch som jeg bruker til å fjernstyre varmtvannsberederen, jeg benytter Develco Smart Plug Mini for å fjernstyre stikkontakter og jeg benytter termostater fra ELKO til varmegulvene.
I følge Enova går 55 % av strømforbruket til oppvarming og 20 % til varmtvann. Bare 10 % går til belysning og de siste 15 % går til diverse annet.
Tar man dette i betraktning, er det åpenbart mest å hente på å kutte i oppvarming og varmtvann.
Selv om det meste i dag kan fjernstyres, er det ikke alt som bør fjernstyres.
Varmtvannsberederen er en gjenganger i mange smarthus. Den har potensial for høy effekt og er på papiret en kandidat for å spare penger. Men i praksis bruker ikke berederen mye strøm, noe som både understøttes i tallene fra Enova og i følgende skjermbilde fra Homey. Øverst ser du effekten berederen trekker gjennom hele september, nederst ser du akkumulert forbruk i kilowattimer. Den bruker under 200 kilowattimer i september.
Jeg hadde en Aeotec Heavy Duty Smart Switch til overs, og siden jeg allikevel hadde elektrikker på besøk for blant annet å fastkoble varmtvannsberederen, fikk jeg ham til å sette inn denne der. Jeg hadde ikke kjøpt en Aeotec Heavy Duty Smart Switch kun for dette formålet, da det vil ta lang tid før kostnaden er tjent inn.
Du skal også være forsiktig med å ha varmtvannsberederen for lenge avslått, slik at du ikke får oppvekst av legionella og bakterier.
Varmegulv og panelovner er en typisk installasjon du kan skru av uten andre konsekvenser enn at det blir kaldt. Det kan selvfølgelig bli for kaldt og ting fryser, men så gjerrig er du forhåpentligvis ikke på strømmen.
Basert på ovennevnte har jeg i vårt hus konsentrert meg om varmegulvene og varmtvannsberederen.
Automatikken for å avgjøre når strømmen er dyr eller billig, og bygge automatikk basert på denne kunnskapen, bygger vi med flows i Homey. Er du ikke kjent med flows er dette Homey sin funksjonalitet for automatiserte oppgaver.
Først har jeg en flow for å sjekke strømprisen. Logikken er som følger:
Deretter har jeg en flow som aktiveres når strømmen er dyr. Logikken er som følger:
Og når strømprisen blir normal igjen:
Og så er spørsmålet: Er det verdt det? Er det noen merkbar effekt? La oss se på to skjermbilder.
Først ser vi hvordan denne logikken slår ut i hjemmet. Nederst ser du strømprisen. Når den blir høy slår logikken inn og skrur av berederen og varmegulvene, her vist med effekten berederen trekker øverst. I midten ser du den totale effekten som huset bruker i disse periodene, og som du ser går forbruket betraktelig ned når logikken slår inn.
La oss se på et annet skjermbilde, her fra Tibber-appen:
Som man ser faller forbruket fra et snitt omkring 3 kWh før og etter perioden med høy strømpris ned til under 1 kWh per time. I dette tilfellet har jeg spart omkring 8 kWh × ca. 3,- kroner per kilowattime, altså drøyt 20,- kroner bare denne dagen.
Konklusjonen er at 20,- kroner isolert sett ikke velter noe budsjett. Det viser også at det vil ta lang tid å tjene inn igjen utstyret man bruker i et smarthus.
Men over tid akkumulerer selvfølgelig besparelsene seg. Det er umulig å regne på, siden ingen dager er like. Noen dager er strømmen bare dyr generelt. Andre dager er den dyr bare i en kort periode. Andre dager er den ekstremt mye dyrere enn snittet i en kort periode. Og så videre.
Hvis jeg skulle gjette ville jeg tippet at vi kanskje sparer en tusenlapp i året med denne logikken. Igjen ingen budsjettvelter, men penger er penger.
Men man har altså ikke et smarthus for å spare penger.
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Denne høsten har strømprisen vært unormalt høy, og det har tidvis vært store prisvariasjoner gjennom døgnet. I denne artikkelen viser jeg deg hvordan du lader elbilen når strømmen er billigst.
Sammenlikner du elektriske apparater du har i hjemmet, er det få eller ingen ting som bruker så mye strøm som en elbil. Hvor mye strøm du bruker avhenger selvfølgelig av bilen du har og hvor mye du kjører hver dag.
Når bilen skal lades er det derfor et poeng å lade den når strømmen er billigst. Når på døgnet du lader bilen er sannsynligvis likegyldig når bilen står parkert. Den kan fint lades om natten mens du sover.
La oss ta en titt på et eksempel fra et par dager nå i oktober. Trykk på bildene for å forstørre.
Den første dagen var gjennomsnittlig strømpris 1,12 kroner per kilowattime og 1,25 på sitt høyeste, mens det påfølgende natt var negativ strømpris med -0,01 kroner per kilowattime. Det vil si at du i sistnevnte tilfelle ville fått betalt for å ladet elbilen din, dersom du ventet med å lade til natten. Dette er selvfølgelig et spesielt tilfelle, men jeg har brukt det for å understreke poenget.
Det finnes tre alternative måter å lade elbilen når strømmen er billigst, og jeg viser deg her hvordan du går frem.
Forutsetningen for å kunne lade elbilen når strømmen er billigst, er at du kjenner strømprisen nå og en stund frem i tid. I appen til Tibber, som jeg har skrevet om tidligere, ser du strømprisen og Tibber-appen er forutsetningen for de tre alternativene som følger.
Er du ennå ikke kunde av Tibber benytter du denne lenken, så får vi begge 500,- kroner av Tibber og du kan bruke dem i nettbutikken deres.
Dersom du har en elbil som er støttet av Tibber så kan du koble bilen direkte til Tibber-appen. Det vil si at appen kommuniserer direkte med bilen din og når strømmen er billig så gir appen bilen beskjed om å lade. Enkelt og greit.
Slik gjør du det:
Fordelen med denne løsningen er at du kan velge en hvilken som helst lader og bilen lades når strømmen er billigst.
En annen fordel er at bilen blir ladet når strømmen er billigst, uten at du trenger å løfte en finger. Automatikken gjør det for deg.
Ulempen med denne løsningen er at du må finne deg i at bilen kanskje lades på andre tidspunkter enn du selv skulle ønske. Kommer du for eksempel til hytta fredag kveld, men skal ikke dra igjen før søndag kveld, må du finne deg i at bilen blir ferdigladet til tidspunktet angitt i appen, fordi strømprisen ikke er kjent mer enn et døgn i forveien og at det ikke er funksjonalitet for å vente mer enn et døgn med å lade.
Dersom du har en lader som er støttet av Tibber, så kan du koble laderen direkte til Tibber-appen. Det vil si at appen kommuniserer med laderen og når strømmen er billig så gir appen laderen beskjed om å lade bilen. Like enkelt og greit som for forrige alternativ. Hvorvidt du velger dette eller forrige alternativ er likegyldig da resultatet blir det samme.
Så vidt meg bekjent er det kun Easee som er støttet av Tibber i skrivende stund. Jeg har selv denne laderen og er strålende fornøyd.
Slik gjør du det:
Fordelen med denne løsningen er at dersom du har en Easee-lader så kan du lade en hvilken som helst tilkoblet bil.
Også her blir bilen ladet når strømmen er billigst, uten at du trenger å løfte en finger. Automatikken gjør det for deg.
Du har litt flere innstillinger med en Easee-lader, sammenliknet med alternativ 1. Du kan velge bil som skal smartlades og du kan aktivere lastbalansering med Tibber Pulse.
Ulempen med denne løsningen er som for alternativ 1 at du må finne deg i at bilen kanskje lades på andre tidspunkter enn du selv skulle ønske.
Hvem sier at smartlading må være automatisk? Selv om vi kanskje vil være enige i at det bak begrepet «smart» også ligger «automatisk», så er det fullt mulig å bruke informasjonen om fremtidig strømpris til å selv velge når bilen skal lades.
Du kan selv åpne Tibber-appen før du plugger inn bilen og så sjekke fremtidig strømpris. I Tibber-appen trykker du på strømprisen. Her ser du dagens pris og etter klokken 13.00 ser du også morgendagens pris. Liker du ikke noe av det du ser, og du har anledning til det, kan du vente med å plugge inn bilen. Jeg gjør dette på hytta, siden det ofte går mer enn en dag til vi trenger fulladet bil igjen.
Fordelen med å lade manuelt er at du har full kontroll over når bilen faktisk blir ladet.
Ulempen med denne løsningen er at det er vanskelig å stå opp klokken 02.00 om natten og så koble til bilen, dersom det er da strømmen plutselig blir billig. Når det er sagt kan du fint kombinere manuell lading med smartlading, det vil si at du kan skru smartlading av og på som det passer deg.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
I skrivende stund er Arbeiderpartiet og Senterpartiet i gang med å etablere ny regjering. Et av forslagene som ser ut til å bli gjennomført er moms på elbiler over 600 000,- kroner. Jeg forklarer hvorfor det er en dårlig idé.
Innenfor faget produkt- og forretningsutvikling er det flere strategier for å skape lønnsom drift i et selskap som ønsker å utvikle en produktportefølje.
Én strategi er å starte med produkter for kundesegmentet som har høyest betalingsvilje. Du lager et kostbart produkt hvor de potensielle kundene er villige til å betale vesentlig mer enn hva produktet objektivt sett er verdt. Her kan man lykkes med å selge færre produkter fordi hvert produkt har høyere dekningsbidrag per enhet, altså at produsenten sitter igjen med mye penger per solgte enhet.
En annen strategi er å starte i motsatt ende, med billige produkter i en del av markedet med mange konkurrenter og pressede priser. Her må man lykkes med å selge mange produkter for å oppnå tilsvarende samlet dekningsbidrag.
Det er dekningsbidraget som gjør det mulig for en produsent å investere i utvikling av nye produkter. Er dekningsbidraget lavt vil det være vanskelig å utvikle nye produkter fordi man mangler penger.
Bilbransjen er ikke noe unntak, og jeg skal ta to eksempler.
Alle husker den norske bilprodusenten Th!ink. Selv om problemet til Th!ink selvfølgelig var mer sammensatt enn hva jeg her fremstiller det som, var hovedproblemet at de produserte små, billige biler for et kundesegment med lav betalingsvilje. Klimaentusiaster som skal handle en liten bil hadde liten eller ingen betalingsvilje for produktet Th!ink leverte. Og når betalingsviljen var lav og konkurrentene (med forbrenningsmotor) mange, ble det også vanskelig å selge biler. Få salg og lavt dekningsbidrag per enhet gjorde det vanskelig å få lønnsomhet i Th!ink Nordic AS.
Et nyere eksempel er bilprodusenten Tesla. Ser man vekk fra Tesla Roadster som mer kan betraktes som en slags prototyp, var Tesla Model S produsentens første volummodell. Tesla Model S var et produkt kundene oppfattet som et attraktivt premiumprodukt. Premiumprodukter er typisk dyrere fordi kundene som nevnt har høyere betalingsvilje enn produktet objektivt sett er verdt, og altså blir dekningsbidraget per enhet også vesentlig høyere. Og med et høyere samlet dekningsbidrag kunne Tesla utvikle først Model X og senere også de billige modellene Model 3 og Model Y som ikke markedsføres som premiummodeller. Eksempelet er ikke unikt. Se på Audi e-tron, fjorårets mest solgte bil. En dyr SUV, sammen med e-tron GT, finansierer nå lillebroren Q4 e-tron og så videre. Se også på de kinesiske modellene som kommer på markedet. Jevnt over det samme der.
Og her er vi ved poenget: Kunder med mye penger og høy betalingsvilje kjøper dyre produkter som i sin tur finansierer produksjonen av rimeligere produkter. I dette tilfellet snakker vi om at dyre biler finansierer produksjonen av rimeligere. Det er slik produktutvikling fungerer, enten man er en etablert produsent med mye penger som Volkswagen AG eller nye produsenter som Tesla.
Videre er det heller ikke slik at nullutslipp er noe som skal gjennomføres av folk som kjører biler som koster under 600 000,- kroner. Alle må bidra og skal man få med seg alle må man også ha attraktive modeller for dem som enten trenger eller ønsker dyrere biler. Barnefamilier trenger plass og plass koster penger. Alternativet er at de kjører både nyere og eldre SUV-er som forurenser.
Ser vi tilbake til forslaget om moms på elbiler over 600 000,- kroner, mener jeg derfor det er en dårlig idé å avgiftsbelegge dyre elbiler nå. For at folk flest skal kunne kjøpe seg en elbil, må utvalget fortsatt bli bedre og skal utvalget bli bedre må noen finansiere produksjonen, altså kundene som er villige til å betale mer for dyrere introduksjonsmodeller. Man kan selvfølgelig innvende at det ikke er den norske stats oppgave å bidra til finansieringen gjennom avgiftsfritak, men vi er fortsatt ikke der at bilparken for det vesentligste består av nullutslippskjøretøy. Vi er langt unna! Jeg argumenterer altså ikke for fritak i all fremtid, men jeg vil understreke at vi ikke er i mål ennå.
Jeg håper noen har innsikt nok til å forstå strategier for produktutvikling og hvordan politikk kan virke mot sin hensikt, slik som i dette tilfellet. Færre solgte dyre elbiler kan potensielt sett føre til færre billige elbilmodeller.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler