Omtrent en gang i året gjennomgår jeg nettbanken på jakt etter lommetyver. En lommetyv i denne sammenheng er automatiske trekk som går direkte fra kredittkort eller bankkonto uten en aktiv handling fra meg. Det kan være diverse abonnement eller avtaler eller medlemskap jeg har gjort det siste året.
AvtaleGiro fremstår som forlokkende. Bare gi kreditor anledning til å sende fakturaer direkte til din nettbank, og de trekkes automatisk uten at du trenger å godkjenne dem.
Jeg prøver å unngå AvtaleGiro fordi jeg liker å få en påminnelse om hvilke avtaler og abonnement jeg har gående til enhver tid. Det er ikke sikkert at medlemskapet jeg inngikk i fjor er like interessant i år. Eller at et abonnement jeg startet skal videreføres.
Når det er sagt er det også kreditorer jeg har AvtaleGiro med. Det er typisk avtaler jeg vet jeg skal ha, slik som strøm, bompenger, kommunale avgifter, boliglån og liknende. Det viktige er at jeg har definert for meg selv hva jeg vil ha og hva jeg ikke vil ha AvtaleGiro på.
Når jeg har et aktivt forhold til hva jeg har AvtaleGiro på, er det greit å gå over kontoutskriftene for det siste året. Måned for måned, konto for konto titter jeg over og ser at det ikke er transaksjoner hvor jeg tenker at her har vi et abonnement eller et medlemskap som ikke skal videreføres.
Det er utrolig hvor mange steder man legger igjen kortet sitt. Familieabonnement hos Apple. Backup hos Homey. AWS hos Amazon. Droplets hos DigitalOcean. Og så videre. Isolert sett er beløpene gjerne små, men i sum utgjør de nok til at det er viktig å ta en høstjakt på lommetyvene. Forhåpentligvis skal du beholde de faste trekkene dine, men skal du ikke er det vel verdt å bruke 15 minutter en gang i året på å kvitte deg med de uønskede lommetyvene.
God jakt!
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Man skal ha bodd under en stein for ikke å ha fått med seg diskusjonene om de høye strømprisene denne høsten. Som fast leser har du selvfølgelig fått med deg mitt smarthusprosjekt, og i denne artikkelen viser jeg deg hvordan du bruker smarthuset til å kutte i strømforbruket.
Intensjonen med et smarthus er ikke først og fremst å spare strøm, siden det vil ta lang tid å spare inn igjen utstyret man trenger for å styre strømforbruket. Men når man først har utstyret er det ingen grunn til å kaste vekk muligheten til å spare strøm når man kan.
Målet er å spare strøm i perioder hvor strømmen er dyr, typisk ved å skru av apparater og tekniske installasjoner som det faktisk er mulig å skru av.
Er denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Akkurat som i artikkelen om lading av elbil når strømmen er billigst, legger også denne artikkelen Tibber til grunn. Jeg har integrert Tibber i Homey som jeg bruker i smarthuset og basert på informasjonen jeg får via denne integrasjonen kan jeg bruke Homey til å utføre bestemte handlinger under visse kriterier.
Er du ennå ikke kunde av Tibber benytter du denne lenken, så får vi begge 500,- kroner av Tibber og du kan bruke dem i nettbutikken deres.
Utover dette trenger du også kontakter eller termostater du kan fjernstyre via Homey. Jeg har blant annet skrevet om Aeotec Heavy Duty Smart Switch som jeg bruker til å fjernstyre varmtvannsberederen, jeg benytter Develco Smart Plug Mini for å fjernstyre stikkontakter og jeg benytter termostater fra ELKO til varmegulvene.
I følge Enova går 55 % av strømforbruket til oppvarming og 20 % til varmtvann. Bare 10 % går til belysning og de siste 15 % går til diverse annet.
Tar man dette i betraktning, er det åpenbart mest å hente på å kutte i oppvarming og varmtvann.
Selv om det meste i dag kan fjernstyres, er det ikke alt som bør fjernstyres.
Varmtvannsberederen er en gjenganger i mange smarthus. Den har potensial for høy effekt og er på papiret en kandidat for å spare penger. Men i praksis bruker ikke berederen mye strøm, noe som både understøttes i tallene fra Enova og i følgende skjermbilde fra Homey. Øverst ser du effekten berederen trekker gjennom hele september, nederst ser du akkumulert forbruk i kilowattimer. Den bruker under 200 kilowattimer i september.
Jeg hadde en Aeotec Heavy Duty Smart Switch til overs, og siden jeg allikevel hadde elektrikker på besøk for blant annet å fastkoble varmtvannsberederen, fikk jeg ham til å sette inn denne der. Jeg hadde ikke kjøpt en Aeotec Heavy Duty Smart Switch kun for dette formålet, da det vil ta lang tid før kostnaden er tjent inn.
Du skal også være forsiktig med å ha varmtvannsberederen for lenge avslått, slik at du ikke får oppvekst av legionella og bakterier.
Varmegulv og panelovner er en typisk installasjon du kan skru av uten andre konsekvenser enn at det blir kaldt. Det kan selvfølgelig bli for kaldt og ting fryser, men så gjerrig er du forhåpentligvis ikke på strømmen.
Basert på ovennevnte har jeg i vårt hus konsentrert meg om varmegulvene og varmtvannsberederen.
Automatikken for å avgjøre når strømmen er dyr eller billig, og bygge automatikk basert på denne kunnskapen, bygger vi med flows i Homey. Er du ikke kjent med flows er dette Homey sin funksjonalitet for automatiserte oppgaver.
Først har jeg en flow for å sjekke strømprisen. Logikken er som følger:
Deretter har jeg en flow som aktiveres når strømmen er dyr. Logikken er som følger:
Og når strømprisen blir normal igjen:
Og så er spørsmålet: Er det verdt det? Er det noen merkbar effekt? La oss se på to skjermbilder.
Først ser vi hvordan denne logikken slår ut i hjemmet. Nederst ser du strømprisen. Når den blir høy slår logikken inn og skrur av berederen og varmegulvene, her vist med effekten berederen trekker øverst. I midten ser du den totale effekten som huset bruker i disse periodene, og som du ser går forbruket betraktelig ned når logikken slår inn.
La oss se på et annet skjermbilde, her fra Tibber-appen:
Som man ser faller forbruket fra et snitt omkring 3 kWh før og etter perioden med høy strømpris ned til under 1 kWh per time. I dette tilfellet har jeg spart omkring 8 kWh × ca. 3,- kroner per kilowattime, altså drøyt 20,- kroner bare denne dagen.
Konklusjonen er at 20,- kroner isolert sett ikke velter noe budsjett. Det viser også at det vil ta lang tid å tjene inn igjen utstyret man bruker i et smarthus.
Men over tid akkumulerer selvfølgelig besparelsene seg. Det er umulig å regne på, siden ingen dager er like. Noen dager er strømmen bare dyr generelt. Andre dager er den dyr bare i en kort periode. Andre dager er den ekstremt mye dyrere enn snittet i en kort periode. Og så videre.
Hvis jeg skulle gjette ville jeg tippet at vi kanskje sparer en tusenlapp i året med denne logikken. Igjen ingen budsjettvelter, men penger er penger.
Men man har altså ikke et smarthus for å spare penger.
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Denne høsten har strømprisen vært unormalt høy, og det har tidvis vært store prisvariasjoner gjennom døgnet. I denne artikkelen viser jeg deg hvordan du lader elbilen når strømmen er billigst.
Sammenlikner du elektriske apparater du har i hjemmet, er det få eller ingen ting som bruker så mye strøm som en elbil. Hvor mye strøm du bruker avhenger selvfølgelig av bilen du har og hvor mye du kjører hver dag.
Når bilen skal lades er det derfor et poeng å lade den når strømmen er billigst. Når på døgnet du lader bilen er sannsynligvis likegyldig når bilen står parkert. Den kan fint lades om natten mens du sover.
La oss ta en titt på et eksempel fra et par dager nå i oktober. Trykk på bildene for å forstørre.
Den første dagen var gjennomsnittlig strømpris 1,12 kroner per kilowattime og 1,25 på sitt høyeste, mens det påfølgende natt var negativ strømpris med -0,01 kroner per kilowattime. Det vil si at du i sistnevnte tilfelle ville fått betalt for å ladet elbilen din, dersom du ventet med å lade til natten. Dette er selvfølgelig et spesielt tilfelle, men jeg har brukt det for å understreke poenget.
Det finnes tre alternative måter å lade elbilen når strømmen er billigst, og jeg viser deg her hvordan du går frem.
Forutsetningen for å kunne lade elbilen når strømmen er billigst, er at du kjenner strømprisen nå og en stund frem i tid. I appen til Tibber, som jeg har skrevet om tidligere, ser du strømprisen og Tibber-appen er forutsetningen for de tre alternativene som følger.
Er du ennå ikke kunde av Tibber benytter du denne lenken, så får vi begge 500,- kroner av Tibber og du kan bruke dem i nettbutikken deres.
Dersom du har en elbil som er støttet av Tibber så kan du koble bilen direkte til Tibber-appen. Det vil si at appen kommuniserer direkte med bilen din og når strømmen er billig så gir appen bilen beskjed om å lade. Enkelt og greit.
Slik gjør du det:
Fordelen med denne løsningen er at du kan velge en hvilken som helst lader og bilen lades når strømmen er billigst.
En annen fordel er at bilen blir ladet når strømmen er billigst, uten at du trenger å løfte en finger. Automatikken gjør det for deg.
Ulempen med denne løsningen er at du må finne deg i at bilen kanskje lades på andre tidspunkter enn du selv skulle ønske. Kommer du for eksempel til hytta fredag kveld, men skal ikke dra igjen før søndag kveld, må du finne deg i at bilen blir ferdigladet til tidspunktet angitt i appen, fordi strømprisen ikke er kjent mer enn et døgn i forveien og at det ikke er funksjonalitet for å vente mer enn et døgn med å lade.
Dersom du har en lader som er støttet av Tibber, så kan du koble laderen direkte til Tibber-appen. Det vil si at appen kommuniserer med laderen og når strømmen er billig så gir appen laderen beskjed om å lade bilen. Like enkelt og greit som for forrige alternativ. Hvorvidt du velger dette eller forrige alternativ er likegyldig da resultatet blir det samme.
Så vidt meg bekjent er det kun Easee som er støttet av Tibber i skrivende stund. Jeg har selv denne laderen og er strålende fornøyd.
Slik gjør du det:
Fordelen med denne løsningen er at dersom du har en Easee-lader så kan du lade en hvilken som helst tilkoblet bil.
Også her blir bilen ladet når strømmen er billigst, uten at du trenger å løfte en finger. Automatikken gjør det for deg.
Du har litt flere innstillinger med en Easee-lader, sammenliknet med alternativ 1. Du kan velge bil som skal smartlades og du kan aktivere lastbalansering med Tibber Pulse.
Ulempen med denne løsningen er som for alternativ 1 at du må finne deg i at bilen kanskje lades på andre tidspunkter enn du selv skulle ønske.
Hvem sier at smartlading må være automatisk? Selv om vi kanskje vil være enige i at det bak begrepet «smart» også ligger «automatisk», så er det fullt mulig å bruke informasjonen om fremtidig strømpris til å selv velge når bilen skal lades.
Du kan selv åpne Tibber-appen før du plugger inn bilen og så sjekke fremtidig strømpris. I Tibber-appen trykker du på strømprisen. Her ser du dagens pris og etter klokken 13.00 ser du også morgendagens pris. Liker du ikke noe av det du ser, og du har anledning til det, kan du vente med å plugge inn bilen. Jeg gjør dette på hytta, siden det ofte går mer enn en dag til vi trenger fulladet bil igjen.
Fordelen med å lade manuelt er at du har full kontroll over når bilen faktisk blir ladet.
Ulempen med denne løsningen er at det er vanskelig å stå opp klokken 02.00 om natten og så koble til bilen, dersom det er da strømmen plutselig blir billig. Når det er sagt kan du fint kombinere manuell lading med smartlading, det vil si at du kan skru smartlading av og på som det passer deg.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag