Ved en slags tilfeldighet kjøpte jeg en Aeotec Heavy Duty Smart Switch for en tid siden. Men hva er det og hva skal man med den?
En Aeotec Heavy Duty Smart Switch er, enkelt forklart, en fjernstyrt bryter som er dimensjonert for høy belastning. Der andre brytere som er ment å settes i vanlige stikkontakter ofte er dimensjonert for belastning mellom 10 og 16 A, altså mellom 2300 og 3680 watt, er Aeotec Heavy Duty Smart Switch beregnet på fast tilkobling og belastning inntil 40 A eller 9200 watt.
Fast tilkobling vil si at Aeotec Heavy Duty Smart Switch er permanent tilkoblet direkte til ledningsnettet, i motsetning til en kontakt du putter i stikkontakten. Den viktigste fordelen med dette er at du unngår varmgang i stikkontakten dersom du kobler til utstyr med høy belastning, for eksempel varmtvannsberederen eller elbilen. Det er nok av skrekkhistorier med varmgang og påfølgende brann som følger av høy belastning av vanlig stikkontakt.
Er denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Det er en bryter. Du kan skru den av og på. Intet mer eller mindre. Men den er fjernstyrt og benytter Z-wave for kommunikasjon, hvilket betyr at du kan koble den til smarthuset ditt og automatisere bruken av utstyret som er tilkoblet. Selv har jeg koblet den til Homey. Den repeterer også Z-wave-signaler, noe som gir deg bedre dekning for andre tilkoblede Z-wave-enheter. Den har også innebygget strømmåler, slik at den kan rapportere om strømforbruket til det tilkoblede utstyret. Mer om det senere.
Hva du vil bruke en Aeotec Heavy Duty Smart Switch til får nesten være opp til hva du har behov for. Jeg har allerede vært innom varmtvannsbereder og elbil, eller kanskje jaccuzzi, svømmebasseng, komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, varmepumpe, radiatorer eller annet utstyr som enten har høy belastning i en kort periode eller jevnt høy belastning over en lang periode. I den førstnevnte kategorien finner du blant annet komfyr og vaskemaskin, mens i den sistnevnte finner du varmtvannsbereder og ikke minst elbil. Elbilen er i en klasse for seg selv. Ingen andre ting kan belaste strømnettet så heftig som en elbil.
Hos oss hadde vi en varmtvannsbereder som var tilkoblet via vanlig stikkontakt. I dag, derimot, er det et krav at nye hus som bygges har varmtvannsbereder med fast tilkobling og ikke via stikkontakt. Har du en varmtvannsbereder som er tilkoblet via stikkontakt er det anbefalt å få en elektriker til å gjøre det om til en fast tilkobling. Siden vi allikevel skulle ha en elektriker til å koble om vår bereder, valgte jeg å få elektrikeren til å montere en Aeotec Heavy Duty Smart Switch samtidig, siden jeg ikke kan gjøre det selv.
Resultatet er at jeg kan fjernstyre varmtvannsberederen til å skru seg av i perioder hvor strømmen er dyr. Jeg kan også se forbruket på varmtvannsberederen. Slik du ser av følgende graf ser du at varmtvannsberederen normalt ikke bruker mye strøm. Men bruker jeg badekaret med påfølgende dusj står berederen på i to og en halv time etterpå.
Hvis du kjøper en Aeotec Heavy Duty Smart Switch utelukkende for å spare penger, så må du nok vente veldig lenge før du har spart inn det den kostet deg. I skrivende stund koster den kun en drøy tusenlapp, men omsatt til strøm får du mye strøm for en tusenlapp. Strømmen kommer du til å bruke uansett, så selv om du betaler litt mindre for den på et annet tidspunkt vil det allikevel ta lang tid før du har tjent inn kostnaden. Det avhenger egentlig av hvor god du er til å automatisere strømforbruket og hva du kobler til den. Er du flink og får den til å lade elbilen om natten er det kortere inntjeningstid enn om du kun bruker den til varmtvannsberederen.
For mitt vedkommende kjøpte jeg den først og fremst fordi jeg synes det er interessant å forstå strømforbruket i huset, slik du ser av grafen over, men også fordi jeg synes det er tilfredsstillende å automatisere det som automatiseres kan.
En Aeotec Heavy Duty Smart Switch kan du kjøpe mange steder. Selv anbefaler jeg nettbutikken til Tibber. Ved å bli strømkunde av Tibber via denne lenken får vi begge 500,- å handle for i nettbutikken deres, som du kan bruke på en Aeotec Heavy Duty Smart Switch.
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
En morgen våknet jeg til død telefon. Min gamle traver iPhone 7 Plus var stein død og lot seg ikke vekke til live. Er du forberedt dersom telefonen din plutselig dør?
«Selvfølgelig er jeg forberedt! Jeg har jo backup av telefonen!» tenker du sikkert nå. Da kan jeg fortelle deg at backup alene ikke er nok. Her deler jeg mine erfaringer.
I løpet av de påfølgende timene denne morgenen bredte panikken seg, for telefonen har blitt det mest sentrale verktøyet jeg har. BankID på mobil er nøkkelen ikke bare til bank, men til alle offentlige tjenester på nett. Apple Pay og «Wallet» har vært min eneste lommebok det siste halvannet året. Ymse tofaktortjenester for tilgang til jobbtjenester. Administrasjon av nettverk og brannmur hjemme. Billetter til kollektivtransport.
Alt gikk offline denne morgenen. Dermed ble det en panisk start på dagen. Hvor har jeg et fysisk betalingskort så jeg kan kjøpe ny telefon? Er det dekning på konto? Aner ikke, for jeg har ikke BankID på telefonen for å logge inn i banken. Hva er PIN-koden til kortet?
Du kommer aldri unna backup. Du skal ha backup! Det aller, aller viktigste er backup, og du skal vite hvordan du gjenoppretter fra den. Backup hadde jeg i iCloud og den tas automagisk. Backup skal være en automatisk prosess og den skal gjøres til en skytjeneste, slik at du like enkelt kan gjenopprette data. Tidligere tok jeg den manuelt til Mac-en, men dette er en risikabel prosess. Da er man avhengig også av Mac-en. Derfor byttet jeg til iCloud for noen år siden.
På iPhone går du inn i Innstillinger
, trykker på profilen din øverst, trykker iCloud
og deretter iCloud-sikkerhetskopi
. Et steg tilbake kan du også be telefonen om å ta backup av bilder og apper du bruker. Jeg anbefaler at du først setter deg inn i hvordan backup til iCloud fungerer og deretter aktiverer det.
Erfaring: Fortsett med iCloud-backup for alle familiens enheter.
Videre hadde dette også vært vesentlig vanskeligere uten 1Password. Dette hvelvet tar ikke bare vare på passord, det inneholder all informasjon om alle betalingskort, tofaktorautentisering, backup-koder og sikre notater. Også for 1Password benytter jeg deres skytjeneste for å lagre data, hvilket sikrer at det som lå på telefonen også var tilgjengelig på Mac-en. Her hadde jeg vært flink og notert PIN-koder til betalingskort, lagret alle innlogginger til nettjenester jeg bruker og flyttet tofaktorautentisering fra Google Authenticator til 1Password. Spesielt dette siste var vesentlig, for Google Authenticator var bare på telefonen, mens 1Password har dette både på Mac-en og telefonen. Alt som har med brukernavn, passord, koder og tofaktorautentisering skal lagres i 1Password! Vi har familieabonnement.
Erfaring: Fortsett å lagre all viktig informasjon i 1Password.
BankID på mobil finnes det ingen smidig løsning på. I hvert fall ikke der og da. Man kan riktignok ta SIM-kortet fra telefonen og putte i en annen telefon, men det er mer et hack enn en designet reserveløsning. Det fikk meg til å tenke på at BankID på mobil for meg er eneste inngang til offentlige nettjenester via ID-porten. Hadde det tatt lenger tid å komme online igjen kunne det blitt problematisk. Jeg har sendt mine innspill til Vipps, som utvikler BankID, og til Digitaliseringsdirektoratet som utvikler ID-porten.
Erfaring: Skaffe meg vanlig BankID i tillegg til BankID på mobil og ha det liggende som reserveløsning.
Jeg bruker Apple Pay og 1Password til alle betalinger, enten det er i butikk eller på nett. Apple Pay på telefonen er usedvanlig enkelt, og med betalingskortene lagret også i 1Password blir netthandel like enkelt. Men de fysiske kortene, derimot, husket jeg lite av. Jeg visste hvor de var, men jeg husket ikke PIN-kodene. De lå heldigvis i 1Password. Uten 1Password ville det blitt vesentlig mer prosess å få tak i dem når jeg ikke kom inn i banken uten telefonen. Men hva var saldoen på kortet? Var det dekning til å kjøpe ny telefon? Vet ikke, for jeg fikk ikke logget inn i banken og sjekket.
Erfaring: Lagre fysiske betalingskort sammen med BankID-kortet på sikkert sted.
Som jeg har skrevet om tidligere bruker jeg brannmuren Firewalla hjemme. Den har en fiffig funksjon som heter «Device Quarantine» som jeg selvfølgelig har aktivert. Nye enheter som kobler seg til nettverket blir satt i karantene, slik at de verken får tilgang til internett eller andre enheter på nettverket. Praktisk til vanlig, men ikke i dag når den nye telefonen ble satt i karantene. Da fikk den ikke startet gjenoppretting av sikkerhetskopi og den fikk heller ikke tilgang til å administrere Firewalla. Løsningen var et hack. Firewalla ble tatt ned og telefonen fikk igjen tilgang til internett. Sikkerhetskopi ble gjenopprettet og med det også Firewalla-appen. Firewalla-boksen måtte legges til på nytt, men alle data på boksen var bevart, så da fikk jeg tilgang til administrasjon av «Device Quarantine» og kunne flytte telefonen ut av karantenen.
Erfaring: Sørg for at mer enn én telefon kan administrere Firewalla.
Med ny telefon gikk resten av dagen med til å gjenopprette telefonen fra sikkerhetskopien og deretter reaktivere og logge på appene jeg er avhengig av. Deretter skrev jeg denne artikkelen for å samle egne erfaringer og tiltak, og dele dem med deg så du også kan ha lavt blodtrykk den dagen din telefon dør.
Ikke vent til det skjer, det koster deg mindre frustrasjon nå enn å vente til du faktisk trenger det.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Er det mulig å få et brukbart action-kamera til 500,- kroner? Kanskje. Men ikke med Texgear C1.
Jeg har lenge vurdert å skaffe meg et action-kamera. Du vet, slike kamera man bruker når man står på ski, sykler, svømmer eller bedriver annet tant og fjas i friluft. Siden jeg selv er mye ute, og jeg tar mye bilder, har jeg vurdert et mer egnet kamera enn de tre musketerene jeg bruker i dag: Speilrefleksen, dronen og telefonen. Et kamera til å feste på sykkelen, på hjelmen eller andre egnede steder. Med vidvinkel, høy oppløsning, god bildekvalitet og ditto bildestabilisering.
Jeg har lenge vurdert et GoPro-kamera, men jeg synes prisen har vært stiv. 5000,- kroner koster siste versjon GoPro Hero 9 i skrivende stund. Sammenliknet med de andre kameraene er det kanskje urettferdig å si at 5000,- kroner er en stiv pris. Alle de andre kameraene jeg bruker regelmessig koster tre ganger så mye. Vel, først og fremst er jeg usikker på hvor mye det vil bli brukt. Hvis det ender opp i en skuff er det 5000,- bortkastede kroner, uansett hvor bra kameraet måtte være. Med dette utgangspunktet vurderte jeg flere alternativer, men ingen av dem virket å være reelle alternativer. Typisk kostet de for mye sammenliknet med GoPro, men med dårligere kvalitet.
Alternativet var altså det motsatte, et latterlig billig kamera med uviss kvalitet. Hvor dårlig kvalitet kunne det være, liksom? Ved en tilfeldighet dumpet jeg over Texgear C1 hos Kjell & Company, nå satt ned til 500,- kroner. En tiendedel av et GoPro-kamera. Er et GoPro-kamera ti ganger bedre enn et Texgear C1? Jeg tippet nei. Så dårlig kunne det vel ikke være? Vel, så feil tok jeg.
La meg starte med det viktigste: Videoformatet Texgear C1 produserer fungerer ikke. Som i det hele tatt. Videofilene på minnekortet lar seg importere til DaVinci Resolve, som er mitt foretrukne videoredigeringsprogram, men stopper det, slik følgende skjermbilde viser.
Men hva om problemet ligger i DaVinci Resolve? Vel, samme problem i iMovie og QuickTime. Jeg testet også å eksportere filen fra iMovie i et annet format, men fikk en feilmelding. Videre gjorde jeg et siste forsøk med VLC. Fungerer det ikke i VLC fungerer det ikke i det hele tatt. Samme resultat der. Dermed var konklusjonen ganske åpenbar.
Jeg skulle altså gjerne vist deg en video som demonstrerer kameraet, men det går altså ikke. I praksis betyr dette at jeg har kjøpt et ubrukelig kamera. Når videofiler fra kameraet ikke lar seg importere i et eneste redigeringsverktøy, er det for alle praktiske formål ubrukelig.
Omtalen kunne endt der, men jeg tar med et poeng til: Bildekvaliteten. Texgear C1 tar også stillbilder, 16 megapiksler JPEG. Men kvaliteten er latterlig dårlig.
Nå har jeg kastet bort nok tid med Texgear C1. Og dersom du som leser dette vurderer et action-kamera, håper jeg å ha spart deg for et bomkjøp. Jeg skriver en ny anmeldelse den dagen jeg finner et dugelig kamera.
Hvis du vurderer et action-kamera er min lærdom som følger: Pris og kvalitet henger — nok en gang — sammen. Du kan sikkert få et veldig billig action-kamera, og kanskje er du ikke like uheldig som meg, men det er altså ikke åpenbart. Kjøp heller et dyrere produkt fra en anerkjent produsent.
(Jeg vil for ordens skyld legge til at jeg er svært fornøyd kunde av Kjell & Company. Jeg har butikk rett ved siden av kontoret, og under normale forhold er jeg innom der omtrent ukentlig. Både servicen i butikk og nettbutikken deres er å anbefale. Men Texgear C1 fortjener ikke en plass i deres sortiment, noe jeg også har gitt dem beskjed om.)
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler