Man skulle tro at en teknolog hadde gått til anskaffelse av en 3D-printer for lengst. Den gang ei. Jeg har definitivt hatt fascinasjonen for 3D-printere, men aldri nok til at jeg har kjøpt en selv. Før nå.
En 3D-printer er enkel i prinsippet. Tre motorer beveger et printerhode i tre dimensjoner og en dyse smelter plast i tynne lag oppå hverandre og skaper dermed en tredimensjonal figur.
Over tid har jeg tittet på stadig flere småting som jeg har tenkt at denne tingen jeg holder i hånden passer ikke helt til mitt behov, men med litt modifisering så hadde den blitt bra. Holder til ladekabelen til elbilen. Lampeoppheng til taket. Laptop-stand. Slike ting.
I tillegg synes jeg det har en egenverdi i å ha førstehåndskunnskap om visse typer teknologier. Det er kanskje ikke veldig viktig å vite hvordan en 3D-printer fungerer, men det har en viss egenverdi. Jeg tror at teknologien har et potensial innen mange bruksområder hvor det er behov for personlig tilpasning. Tenk for eksempel 3D-printede kroppsdeler til kirurgi. Eller 3D-printede reservedeler hvor originalen ikke er å få tak i lenger.
Dette, pluss det faktum at det er kult å lage ting, så handlet jeg en Creality Ender 3 Pro.
Markedet for 3D-printere har med tiden blitt veldig stort, med godt utvalg i alle prisklasser. Siden jeg ikke ser for meg veldig omfattende bruk, startet jeg i den billigste delen av markedet. Etter å ha sett på flere forskjellige modeller, og forhørt meg med min gode venn Per, kom jeg frem til at dette er en god printer for lite penger. Skulle jeg valgt en litt dyrere printer, ville jeg vurdert en av modellene til Prusa som angivelig er litt enklere i oppsett og bruk.
Creality Ender 3 Pro kan printe modeller i størrelsen B22 x D22 x H25 centimeter. Det høres kanskje ikke stort ut, men mål opp en slik boks og du vil se at det er masse som får plass inni. I tillegg kan du tenke kreativt og printe flere modeller som limes sammen til slutt.
Videre leste jeg at det var varierende hvor enkle forskjellige printere er å sette sammen. Hos All3DP leste jeg at dersom du klarer å montere et IKEA-møbel, så klarer du å montere Creality Ender 3 Pro. Det var et greit nivå for meg som ikke ønsker mer kompleksitet enn nødvendig.
I tillegg har Creality Ender 3 Pro open source hardware. Det vil si at du kan bytte hardware med hardware fra andre produsenter, gitt at den er kompatibel, selvfølgelig.
Creality Ender 3 Pro er også lett å modifisere, noe man eksempelvis ser av denne videoen.
En annen fordel er at Creality Ender 3 Pro ikke er større enn at den lar seg plassere inn i et modifisert IVAR-skap. Den kan stå i skapet både under oppbevaring og når den er i bruk, men da selvfølgelig med dørene åpne når den er i bruk for å sikre lufting og kjøling. Det får bli et eget prosjekt å ha den i drift med dørene lukket og god ventilasjon.
Siden jeg kjøpte min har det også kommet en versjon 2 med noen forbedringer. Du får vurdere om det er verdt de ekstra pengene.
Du trenger en printer og du trenger filament, altså plasten som skal benyttes for print. Filament kjøpes på rull, typisk 750 eller 1000 gram, og du trenger én rull per farge.
Printeren kjøpte jeg hos Multicom for 2390,- kroner inklusive frakt. Prisene varierer litt, så sjekk Prisjakt.
Filament kjøpte jeg hos Multicom og hos Kjell. Prisen er omlag 250,- til 300,- kroner rullen. Filamentet jeg kjøpte hos Kjell er biologisk nedbrytbart. I hvert fall i teorien, selv om det nok i praksis vil gå svært lang tid.
De har ikke tatt seg veldig stor flid med emballasjen. Greit nok, målgruppen er kanskje ikke veldig opptatt av slikt, dessuten er det fordyrende.
Esken er, med noen unntak, logisk og oversiktlig pakket i to dybder.
Mitt tips er å starte med monteringsanvisningen.
Her er det fire lister over alt utstyret. To nummererte med komponentene og to unummererte med skruer og verktøy.
Plukk utstyret ut av esken og legg det på gulvet slik det er illustrert i monteringsanvisningen, da får du oversikt og det blir enklere å vite hva du skal plukke når du monterer.
Før du monterer bør du finne et sted hvor du har god plass og fin arbeidshøyde, enten det er kontorpulten, verkstedet eller kjøkkenbordet.
Stort sett går monteringen veldig greit. Selv brukte jeg to timer på monteringen. Det krever at du tar deg god tid og forsøker å forstå tegningene for hvert steg og tar deg flid med selve monteringen. Du må blant annet sørge for at komponentene skrus til i lodd og vater, slik som for eksempel gjengestålet til Z-aksen. Sørg for at det står i lodd før motoren strammes til.
Skrur du ikke motoren rett…
… står ikke gjengestålet i lodd.
Illustrasjonen av denne lille dingsen var også noe mangelfull.
Ellers får jeg inntrykk av at de gikk tom for plass på papiret til monteringsanvisningen. De siste stegene er mangelfulle og krever litt improvisasjon. Jeg hadde håpet at de hadde laget en bedre digital versjon på den medfølgende minnepinnen, men dengang ei. Det ligger imidlertid en video der som du kan se på og kontrollere at du gjør monteringen riktig. Jeg anbefaler deg å titte nøye på videoen, for den inneholder flere vesentlige detaljer som ikke står i monteringsanvisningen på papir. For eksempel feste av gjengestålet til Z-aksen, beltet som beveger X-aksen og hvilken kontakt ledningen til betjeningspanelet skal kobles til. Men hva de medfølgende stripsene skal brukes til, får vi verken svar på i monteringsanvisningen på papir eller i videoen. Det er ikke så vanskelig å gjette seg til, så vi får se på dem senere.
Ellers finnes det en fin oppstartsguide på Reddit. Ta deg bryet med å lese den og se YouTube-videoene det henvises til, det kan spare deg for problemer senere.
Hvis jeg skal konkludere monteringen er det ingenting som bør skremme deg fra å kjøpe en Creality Ender 3 Pro. Den kommer ikke ferdig montert ut av boksen, men monteringen krever ikke mye av deg hvis du er tålmodig og har praktisk sans. Det er ikke veldig overdrevet å si at det er som å montere et IKEA-møbel. Du får se på det som en slags svenneprøve: Skal du få lov til å lage noe må du være skikket til å bygge noe først.
Ferdig montert gir Creality Ender 3 Pro et solid inntrykk. Det er ingen billige deler og ingen slark etter montering. Det eneste jeg har å utsette er at basen som alt monteres på ikke stod jevnt i utgangspunktet, men lot seg vippe litt frem og tilbake. Jeg skal se om jeg får løsnet noen skruer og justert på det.
Så står vi der, da. Med en ferdig montert 3D-printer. Hvordan får vi liv i den? Hvordan får man kontakt med den? Hvilken programvare trenger man? Monteringsanvisningen og videoen er slutt, men på minnepinnen ligger ytterligere dokumentasjon. I hvert fall litt.
Aller først trenger vi å få liv i den. Plugg inn den medfølgende strømkabelen og skru på. Printeren våkner til liv og viften ved dysehodet starter. Et godt første steg. Umiddelbart tenker jeg at viften bråker litt. Det skal imidlertid være mulig å gjøre justeringer i både firmware og hardware som gjør printeren mer stille.
Det neste er å forstå hva displayet viser. Det står i dokumentasjonen på minnepinnen, og er ikke spesielt vanskelig å forstå.
Temperatur på dysehode, temperatur på basen («Print Bed»), viftehastighet, koordinater til dysehodet, printhastighet, printtid og fremdrift på print.
Så til det litt mer spennende. Påfyll av filament. Heller ikke her er veiledningen spesielt presis, så jeg resonnerte meg frem til følgende.
I menyen velger jeg Prepare Preheat PLA Preheat PLA. Nå ser man at temperaturen på dysehodet settes til 185°C og basen til 45°C. Viftehastigheten øker og basen blir merkbart varm.
Når begge har nådd angitt temperatur skal filamentet på plass. Det følger med litt filament fra produsenten. Heng rullen på stativet på toppen av printeren, klem sammen extruderen og dytt filamentet inn i det lille hullet, gjennom extruderen og røret til det sakte tyter ut filament av dysehodet.
Fint, nå tyter det filament ut dysehodet.
Det neste er å få basen til å bli vannrett, slik at dysehodet legger på et like tykt lag over hele basen når det starter å printe.
I menyen velger man Prepare Auto Home og for første gang beveger printeren seg og dysehodet plasseres foran til venstre. Trykk Prepare Disable Steppers, altså deaktivering av motorene og de sitter låst.
Under basen sitter fire store skruer. Strammer du trekker du basen ned, og omvendt. Stram til skruene så du ser at det såvidt er avstand mellom dysehodet og basen. Finn et A4-ark og legg på basen. I menyen velger du Prepare Move axis. Her kan du manuelt flytte dysehodet i X- og Y-aksen ved hjelp av hjulet på betjeningspanelet. Legg arket på basen og skru på skruene til arket såvidt lugger litt når du beveger dysehodet i X- og Y-aksen. Du skal helt ut i alle hjørner.
Jeg innbiller meg at dette krever litt erfaring for å få bra, og det er like greit å bli vant til det for det skal gjøres før hver print. Når det er sagt finnes det sensorer å få kjøpt som gjør dette for deg automatisk.
Nå skal printeren være klar. Men hvordan printer man?
For å kommunisere med printeren trenger du to ting. Du trenger programvare på maskinen din og du trenger å overføre printfiler til printeren. På minnepinnen ligger det programvare for Windows, men all den tid jeg bruker Mac er denne ubrukelig for meg. Den medfølgende dokumentasjonen gir heller ingen tips om hvilken progravare du bør bruke til Mac.
Av programvare har du behov for to forskjellige: En til å lage 3D-modeller i og en såkalt «slicer», en progravare som omsetter 3D-modellen til en lagvis modell som instruksjoner til hvordan 3D-printeren skal printe modellen.
Til å lage 3D-modeller har jeg startet med Tinkercad, en webbasert og brukervennlig og gratis løsning fra Autodesk, som for øvrig også utvikler AutoCAD. Modellene du lager i Tinkercad laster du ned som en .stl-fil til maskinen din og åpner i sliceren.
Som slicer bruker jeg Ultimaker Cura for Mac. Du klarer deg fint med gratisversjonen. Åpne modellen, gjør eventuelle endringer i innstillingene og trykk «Slice». Du vil se hvor mange millimeter og gram filament som går med. Du sitter nå igjen med en .gcode-fil som printeren kan benytte seg av. Du kan åpne filen i en teksteditor og vil se at det er ren tekst med instruksjoner i form av blant annet koordinater i tre dimensjoner.
Der den vanlige papirprinteren kobler seg til det trådløse nettet i huset, slik at jeg kan printe trådløst fra hvor som helst med en hvilken som helst maskin, har Creality Ender 3 Pro ingen slik funksjon. Det er for så vidt heller ikke nødvendig, for det finnes tredjepartsløsninger for formålet, slik som OctoPrint som er et webbasert grensesnitt som kjører på en Raspberry Pi tilkoblet printeren. Det får bli et annet prosjekt.
Du tar .gcode-filen fra sliceren og kopierer den til minnekortet som fulgte med printeren og putter det i printeren. Jeg får litt flashbacks fra 90-tallet, men det fungerer. Strengt tatt er det en fordel at ikke maskinen er tilkoblet printeren, med tanke på hvor lang tid det tar å printe en modell. Et enkelt lampeoppheng jeg har laget på 2 x 2 x 4 cm tar 50 minutter å printe, mer komplekse og større modeller tar vesentlig lenger tid. Da er det greit at maskinen og printeren ikke henger sammen, verken kablet eller trådløst. Printeren må kunne operere uavhengig av Mac-en.
For å printe er det altså en liten sjekkliste som skal gjennomgås hver gang:
Preheat PLAHar man gjort dette riktig og nøyaktig, vil printeren skrive ut modellen med godt resultat. Se mitt resultat fra første print lenger ned.
Det er litt diskutert om det er nødvendig å ta filament ut av printeren når den ikke er i bruk. Noen hevder at plasten kan bli sprø eller trekke til seg fuktighet. Andre sier at den bør sitte i. Ønsker du å ta den ut trykker du Control Temperature Nozzle og setter 200. Deretter velger du i menyen Prepare Cool down før du slår av. Samme prosedyre når du skal bytte filament.
Det følger med en del verktøy i esken. Utover dette er det litt verktøy du bør ha for hånden:
Det er lett å søke rundt på nett etter alle mulige ting som lar seg printe. Imidlertid ser jeg ikke poenget med å printe produkter som enten kan kjøpes et annet sted, eller å printe ting bare for å printe dem. Verden har nok søppel.
Som nevnt, for meg ligger den vesentligste verdien i personlig tilpasning av ting som ikke lar seg kjøpe andre steder. Å kjøpe en maskin som skal lage noe andre har laget før ser jeg ikke poenget med.
Selv har jeg konto på Thingiverse, et nettsted hvor man kan publisere, dele og modifisere modeller til 3D-print. Besøk meg på Thingiverse. Ikke alt jeg lager havner der, men det jeg tenker har gjenbruksverdi publiserer jeg på Thingiverse.
Det aller første jeg printet var tidligere omtalt oppheng til to lamper. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg var bittelitt overrasket over at det fungerte perfekt på første forsøk, men jeg tenker samtidig at man får igjen å være tålmodig og ta seg tid og være nøye med monteringen.
Her ser du resultatet. Lampeopphenget er tiltenkt oppheng av lamper der lampen skal henge et annet sted enn der strømuttaket er. Jeg kunne selvfølgelig bare hengt opp en krok, men de er stygge og dessuten ville det vært alt for enkelt.
Opphenget skrur man rett i taket, gitt at det er hold under, så trer man ledningen fra lampen igjennom det horisontale hullet og kobler den til strømuttaket. Om nødvendig drar man inn en strips først som strammes og skjules inni holderen. Ganske fornøyd med mitt første design og print, om jeg må si det selv.
Når man først har en 3D-printer, så kan man vel like gjerne bruke den til å lage noen forbedringer til printeren? Selvfølgelig har noen gjort dette før meg, se bare her.
Selvfølgelig mer omfattende enn hva jeg gidder å gjøre, men det er flere ting der jeg tenker å gjøre. Fastmontering av gjengestål for Z-aksen, føring for filament, oppbevaring av verktøy, plassering av Raspberry Pi til OctoPrint, for å nevne noe.
Syretesten er som alltid: ville jeg kjøpt dem igjen? Ja, absolutt! Trekk for mangelfull monteringsanvisning, som potensielt kan føre til dårlig printresultat, ellers ingenting å utsette. Terningkast fem!
Har du fått noen åpenbaringer med 3D-printer? Send meg gjerne noen tips som «alle» burde printe.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Både hjemme og på hytta har vi en bitteliten dings i sikringskapet, en Tibber Pulse. Her får du vite hvorfor den kan bli veldig relevant for deg.
Hvis du titter i sikringskapet ditt vil du se en liten kontakt, en RJ45 nettverkskontakt. Dette er en såkalt HAN-port (Home Area Network) og gir deg en mulighet til å koble deg til strømmåleren for å lese ut data. Ønsker du å ta denne kontakten i bruk må du kontakte nettselskapet ditt som er pålagt å gi deg tilgang. Normalt skjer dette i løpet av en dag eller to.
I denne kontakten har vi altså koblet en Tibber Pulse. Denne lille dingsen kobler seg til det trådløse nettverket og kan dermed hente ut forbruksdata fra strømmåleren.
Hjemme sitter Pulse i sikringskapet inne, mens på hytta har vi strømmåleren montert i et låst skap ute. I utgangspunktet er Pulse laget for innendørs bruk, men jeg ble visket i øret at det ville fungere også ute dersom jeg puttet litt fuktabsorberende silica gel i en pose og stripset den igjen.
En Tibber Pulse gjør, enkelt forklart, to ting:
Det er det siste punktet som er interessant. Enheter som støtter det kan styres direkte av Tibber Pulse til å justere ned effekten. Det mest vesentlige er selvfølgelig elbilladeren din. På hytta har vi en lader som leverer 11 kW. Ingen andre enheter på hytta er i nærheten av å trekke like høy effekt. Til sammenlikning trekker varmtvannsberederen 2 kW, varmegulvene 1,4 kW og stekeovnen inntil 4,8 kW. Selv ikke i sum bruker resten av hytta det samme som elbilladeren.
Jeg har tidligere skrevet om den norskproduserte elbilladeren Easee. Den er relativt billig og har innebygget støtte for å kommunisere direkte med Tibber Pulse. Det vil si at jeg kan be Tibber Pulse om å justere ned effekten på Easee-laderen dersom totalforbruket i hytta nærmer seg en angitt grense.
For enheter som ikke støtter styring direkte, kan man koble dem via tredjepartsløsninger. For eksempel er Tibber Pulse integrert mot smarthussentralen Athom Homey som vi bruker både hjemme og på hytta. Tibber Pulse rapporterer sanntidsforbruk til Homey og dersom forbruket overstiger en gitt grense kan man be Homey om å utføre automatiserte handlinger. For eksempel å skru av varmtvannsberederen for en kortere periode. Hjemme har vi en Aeotec Heacy Duty Switch som styrer strømforsyningen til varmtvannsberederen via Homey.
Greit nok at det er mulig å styre enheter på denne måten, men har det noe økonomisk for seg? Strøm i Norge er jo tilnærmet gratis. Svaret er ja, det har faktisk økonomiske konsekvenser som gir deg langt større besparelser enn bare det du ser på strømregningen.
Det viktigste du trenger å vite er at det er dyrt å utvide kapasiteten i huset eller hytta til å kunne levere maks effekt til alle enhetene samtidig. Skal du lade elbilen samtidig som du dusjer og tar badstue og stekeovnen står på, skal strømnettet være skalert for det. Se følgende illustrasjon.
Å bygge kapasitet for slike effekttopper er dyrt. Hovedsikring må oppgraderes. Tilførselskabel må oppgraderes. Og ikke minst må du betale nettselskapet for økt kapasitet, på hytta kostet det nesten 500,- kroner per ampere vi ønsket å oppgradere hovedsikringen med, og når vi skulle ha 18 ampere ekstra ble det ca. 8500,- kroner totalt.
Tibber Pulse hjelper deg med å holde totaleffekten under en grense du selv angir. Som vist over kan Pulse snakke med effektkrevende enheter, som for eksempel elbilladeren, og justere ned forbruket når det nærmer seg en topp.
Indirekte vil du kunne redusere forbruket gjennom å forstå det bedre, og deretter gjøre besparende tiltak. For eksempel har vi varmekabel i brønnen på hytta. Med Tibber Pulse så vi tydelig hvordan den påvirket forbruket, og ved å justere ned effekten fra 100 % til 20 % oppnår vi nøyaktig det samme, altså frostfri brønn, men har et langt lavere forbruk. I stedet for å stå på 200 watt hele døgnet, står den nå på 200 watt under fem timer om dagen. Nesten 4 kilowattimer spart om dagen, eller 120 kilowattimer i måneden. Det blir faktisk penger av slikt.
Slik kan sanntidsforbruk se ut.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
2020 har, helt ufrivillig, blitt friluftslivets år. Da samfunnet stengte ned i mars søkte folk ut i naturen. Naturen er alltid åpen.
Selv har jeg alltid vært glad i å være ute. Det er der jeg helst er. Jeg er også glad i teknologi, og ser alltid etter verktøy som hjelper meg eller måler eller visualiserer det jeg gjør. Her får du min liste over apps jeg bruker før, under eller etter tur eller trening.
Strava. Selvfølgelig. Skal du trene kommer du ikke utenom Strava. Utgangspunktet for Strava er triatlon, så svømming, sykling og løping er sentrale idretter, men med tiden har man fått muligheten til å logge alle mulige aktiviteter. Jeg bruker det til alt fra løpeturer, sykkelturer, fotturer, orienteringsløp, skiturer og treningsøkter. For meg ligger den store verdien i Strava i to ting: Nettverket av mange mennesker og venner som bruker tjenesten, og de såkalte forgjettede segmentene. Muligheten for å ta et lite segment av en tur eller rute og kunne konkurrere asynkront om beste tid på segmentet. Alle seriøse Strava-brukere har et elsk-/hatforhold til segmenter.
Når jeg sykler bruker jeg Bikemap. Navigasjon for syklister, med fantastisk god oversikt over veier, sykkelstier og stier i Marka. Jeg har telefonen på styret når jeg sykler, og tilkoblet telefonen har jeg en batteribank siden Bikemap er glad i strøm. Du kan i tillegg til navigasjonen også lage eller logge ruter du sykler.
Kart på telefonen. Ikke vanskeligere enn det. Forskjellige kartlag, muligheter for offline-kart, siktelinjer, posisjonsangivelse, avstander, høyde over havet, interessepunkter, logging av turer og en del annet som naturlig hører til en slik app. For tiden min foretrukne app for generell kartbruk.
Du er vel medlem av Skiforeningen? Er du ikke? Selvfølgelig er du det! Du trives like bra ute enten det er sommer eller vinter, sol eller regn eller snø. I Oslomarka er Skiforeningens app iMarka selve autoriteten når det gjelder oversikt over preppestatus på skiløypene. Skuterspor eller maskinpreparert? Eller hvis føret holder vil du kanskje prøve en historisk løype som ikke lenger prepareres? iMarka har oversikten, sammen med ferske føremeldinger og tilhørende smøretips. Last ned kartene offline, så har du dem når du traverserer Marka utenfor mobildekning.
Utenfor Skiforeningens løypenett er det Skisporet som gjelder. Litt enklere i funksjonaliteten enn iMarka, men den gir deg preppestatus i sanntid for store deler av landet. Uvurderlig når vi sitter på hytta og venter på at preppemaskinen skal passere. Preppemaskinen minutt for minutt.
Akkurat som at du er medlem av Skiforeningen er du selvfølgelig medlem av Turistforeningen, DNT. Medlemskortet har du på telefonen i deres egen app for formålet, og flere funksjoner skal være på vei, som betaling i appen for overnatting og andre kjøp.
Denne appen er mer morsom enn den er et presisjonsverktøy. Men jeg er imponert over konseptet og at det faktisk fungerer såpass bra. Du åpner appen og sikter på horisonten med kameraet. Opp på skjermen vises kartnåler som forteller deg hvilke topper og fjell du ser og hvor langt unna du er.
Du har sikkert sett dem, videoene som blant annet brukes i Tour de France og viser en rute eller tur animert over satelittbilder fra Google Earth. Veldig kult og stilig å se på, og ekstra morsomt at man med Relive lager sine egne videoer.
MapAnt kommer opprinnelig fra Finland, men er importert til Norge av en håndfull orienteringsløpere. Tjenesten har som mål å dekke hele Norge med kart av tilnærmet kvalitet som orienteringskart. Et imponerende stykke karthistorie som også fungerer bra på mobilen og gir langt flere detaler enn vanlige kart og dermed også bedre presisjon i navigeringen.
Health Mate plasserer seg for meg i kategoriene trening og helse. På badet har jeg en vekt som måler vekt, fettprosent, muskelmasse, beinmasse, vann og BMI. Den er koblet til nettet og gir meg en fin visualisering om jeg klarer å holde vekten over tid.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag