Jeg skal ta opp et tema jeg har vært innom ved flere anledninger tidligere, men aldri viet en hel artikkel om det før nå: Hvorfor du som blogger bør drive ditt eget nettsted.
Det har aldri noen sinne vært enklere å komme ut med din historie og dine meninger. Plattformene er mange og løsningene gratis og enkle å ta i bruk. Alt fra det å ytre seg på Facebook eller Twitter eller LinkedIn, til mer dedikerte plattformer som Medium og WordPress.com. Du registrerer deg, og så er du i gang.
Der og da er det besnærende å ta i bruk en nettjeneste og slippe jobben med å sette opp en løsning på egenhånd. Men før du gir deg i kast med eksisterende løsninger, som virker lettvindte der og da, bør du tenke igjennom hvor viktig følgende poeng er for deg.
Når du publiserer noe på Facebook, hvem gir du da hvilke rettigheter til innholdet? La oss se på betingelsene for bruk av Facebook:
Når du deler, publiserer eller laster opp innhold som er beskyttet av immaterielle rettigheter, på eller i forbindelse med produktene våre, gir du oss en ikke-eksklusiv, overførbar, viderelisensierbar, royalty-fri og verdensomspennende lisens til å drifte, bruke, distribuere, modifisere, kjøre, kopiere, fremføre eller vise offentlig, oversette og lage avledende arbeid fra innholdet (i samsvar med innstillingene dine for personvern og applikasjoner).
Og for LinkedIn:
En verdensomspennende, overførbar og underlisensierbar rett til å bruke, kopiere, endre, distribuere, publisere, og behandle informasjon og innhold som du gir gjennom våre tjenester og tjenestene til andre, uten ytterligere samtykke, oppsigelse og/eller kompensasjon til deg eller andre.
Og for Medium:
By posting content to Medium, you give us a nonexclusive license to publish it on Medium Services, including anything reasonably related to publishing it (like storing, displaying, reformatting, and distributing it). In consideration for Medium granting you access to and use of the Services, you agree that Medium may enable advertising on the Services, including in connection with the display of your content or other information. We may also use your content to promote Medium, including its products and content.
Og for WordPress.com:
By submitting Content to Automattic for inclusion on your website, you grant Automattic a world-wide, royalty-free, and non-exclusive license to reproduce, modify, adapt, and publish the Content solely for the purpose of displaying, distributing, and promoting your website. This license also allows Automattic to make any publicly-posted Content available to third parties selected by Automattic (through Firehose, for example) so that these third parties can analyze and distribute (but not publicly display) the Content through their services.
For det aller meste av disse vilkårene dreier det seg om å drifte selve tjenesten. De trenger din tillatelse for å lagre ditt opphavsrettsbeskyttede innhold hos seg og vise det på sine nettsider. Men vilkårene er ikke tilstrekkelig avgrenset til at du kan være sikker på at innholdet ikke kan benyttes til andre formål i fremtiden. Leverandørene tar seg alle nødvendige tillatelser for å kunne ha stor fleksibilitet i sin forretningsutvikling i fremtiden.
Når du eier din egen blogg på ditt eget nettsted, gir du ingen slike tillatelser. Innholdet er ditt og bare ditt og brukes ikke på måter du ikke kan forestille deg. Det er et begrep som heter POSSE (Publish (on your) Own Site, Syndicate Elsewhere) som handler om å publisere innhold på eget nettsted og dele det på relevante plattformer.
Hvis du i tillegg lever av det du lager, enten det er blogging, podcasting, grafisk designer, utvikler eller annet kreativt arbeid, finnes det flere plattformer som tar hånd om å koble ditt håndverk med kunder. To eksempler er Patreon og Fiverr. På den positive siden er det ukomplisert og krever ingen vedlikehold å formidle jobb via disse tjenestene.
Problemet, derimot, ligger i innlåsingen til plattformen. Jo mer jobb du formidler gjennom slike tjenester, jo mer avhengig blir du av plattformen. Kundeomtaler, rangering og hele profilen du bygger opp bidrar til slik innlåsing og byttekostnaden for å velge en annen plattform blir høyere. Leverandøren av plattformen kan utnytte dette gjennom å ta en større andel av transaksjosprisen.
Når du tar i bruk en nettjeneste er det leverandøren som står for programvaren som benyttes og som du er avhengig av for å publisere ditt innhold. Muligheten til å migrere til en annen tjeneste eller ditt eget nettsted blir langt vanskeligere når du ikke selv har tilgang til programvaren.
Setter du opp din egen blogg på ditt eget nettsted, bør du velge programvare som har en åpen lisens, altså open source, hvor du eier ditt eget eksemplar av programvaren og kan bruke den slik du selv vil, og ikke bare slik leverandøren vil. Programvaren og tilhørende kan du ta med deg hvis du skulle bytte driftsleverandør.
Hvis du driver ditt eget firma har du kanskje en egen side på Facebook, hvor kundene dine kan like ditt firma og lese det du publiserer. Men det du trodde var dine kunder er ikke dine kunder. Det er Facebook sine. Du ser det best når du publiserer en artikkel og kan betale for å nå ut til en større del av det du trodde var dine kunder. Facebook er en portvokter mellom deg og dine kunder.
Tilsvarende med Medium. Hvis du driver en blogg på Medium kan dine lesere abonnere på det du publiserer med for eksempel RSS. En RSS-kanal er formatert som følger https://medium.com/feed/din-blogg. Den dagen du ønsker å flytte fra Medium, er du avhengig av at alle dine lesere oppdaterer RSS-kanalen manuelt, fremfor at du tar dem med deg videre.
Alle disse poengene leder frem til et spørsmål: Hva er alternativet?
Alternativet er å velge din egen driftsleverandør der leverandøren kun tilbyr drift og du selv står for programvaren og innholdet. Det går altså et skarpt skille mellom driften av løsningen og innholdet du putter på toppen. Det krever mer teknisk kompetanse av deg, men hvis det er viktig for deg kan det være verdt innsatsen.
Til tross for at det finnes mer moderne løsninger, benytter jeg selv noe så tradisjonelt som et webhotell fra Nordhost. Et webhotell er en driftsform der driftsleverandøren stiller til rådighet et sett verktøy hvor du selv kan installere og administrere den programvaren du selv måtte ønske. Slike verktøy er typisk kalt LAMP for Linux, Apache, MySQL og PHP, og det er dette du trenger for å drifte for eksempel din egen installasjon av WordPress, som ikke må forveksles med WordPress.com. Mye kan sies om WordPress, men det driver noe slikt som hvert tredje nettsted på internett og har stor utbredelse og er således et trygt valg.
Mer moderne alterantiver er å stå for hele driften selv hos leverandører som DigitalOcean som jeg selv benytter til andre formål, og installere alt fra WordPress til Jekyll.
Med webhotellet kjøper du også ditt eget domene, som du eier selv og kan ta med deg videre dersom du bytter leverandør. For eksempel slik jeg eier bekkelund.net.
Sluttpoenget er ikke å fremholde dette som det beste alternativet, men å gjøre deg bevisst på forholdene over før du velger publiseringsløsning. Et opplyst valg kan spare deg for mye frustrasjon senere.
Det er ditt innhold, dine lesere, dine kunder! Ikke gi det vekk ubevisst!
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
BYOD har vært normen for mobiltelefoner i flere år. Når kommer datamaskinene for alvor etter?
Bring your own device (BYOD) blir stadig mer populært. Det er et gammelt konsept, men tok først av etter introduksjonen av iPhone i 2007 (min påstand). Inntil da hadde folk i mindre grad et forhold til jobbting på telefonen, mens iPhone ga en langt lekrere tilgang til e-post, kalender og oppgaver enn hva tidligere mobiltelefoner gjorde. Senere fulgte alle toneangivende aktører i mobilbransjen etter, med diverse Android-varianter. Kanskje leser du litt jobb-e-post på din private iPad? Eller bruker din egen iPhone som jobbtelefon?
Plutselig fikk arbeidsgiverne enda et verktøy å forholde seg til. Fra å forholde seg til Windows på PC-er, måtte de nå plutselig forholde seg til nytt og ukjent farvann fra Apple og Google på mobiltelefoner. I dag er både iPhone og diverse Android-enheter standardverktøy i alle foroverlente bedrifter.
Men hva gjør man når valgfriheten gir mersmak? Hva gjør man når en arbeidstaker ber om en Mac? Eller ønsker en Linux-distro på PC-en?
Til tross for at det er vanlig praksis å la folk velge relativt fritt blant mobiltelefoner, er det fortsatt mange bedrifter som kun tilbyr en standardkonfigurert Windows-PC til de ansatte. Take-it-or-du-trenger-ikke-møte-på-jobb-i-morgen, liksom. Du får en PC og en rekke forhåndsinstallerte programmer som du verken kan fjerne eller oppgradere selv. Du kan heller ikke installere nye programmer. Alt dette må gjøres av IT-avdelingen. Don’t bring your own device!
For mange arbeidstakere er dette normalt uproblematisk. For en del andre kan det være en stor utfordring å ikke ha muligheten til å tilpasse maskinen til de behovene man har selv. Og det er i spennet mellom disse to ytterpunktene utfordringen for IT-avdelingen oppstår. Ideelt sett ønsker en IT-avdeling mest mulig standardiserte maskiner. Enklere, automatiserte prosesser, reduserte kostnader og økt sikkerhet. Enkelt å argumentere for, enkelt å forstå.
Allikevel er det ikke sikkert at en slik one size fits all er et åpenbart valg. Mange brukere er kompetente nok til å administrere sin egen maskin. At slike brukere som en konsekvens av dette også er mer produktive, er ikke usannsynlig. Dessuten oppleves det som langt mer tillitsvekkende å kunne administrere egen maskin. For ikke å snakke om all frustrasjonen som elimineres. Dette er kostnader det er langt vanskeligere å regne på, men som på ingen måte bør neglisjeres når avgjørelser tas. Gjør man en god risikovurdering og iverksetter eventuelle tiltak ved behov, er det ingenting i veien for større valgfrihet.
For mange brukere er det slik at one size fits all. Men du bør også erkjenne for enkelte brukere at one size doesn’t fit all. For dem bør du ha en idé om hvordan du vil gjøre deres hverdag enklere og mer produktiv.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Det finnes svært mange løsninger for å bygge et godt musikkanlegg i hjemmet. Hvilke krav man stiller til et slikt anlegg er selvfølgelig helt individuelt, men for oss var det naturlig å bygge videre på et anlegg der Apple HomePod benyttes til styring med Apple Music.
Kravene har ikke vært veldig høye. Høyttalere vi kjøper må kunne plasseres i de rommene vi ønsker, og deretter styres både fra telefon og med stemmen, slik at de spiller synkront eller individuelt.
Skal man ha høyttalere i mange rom, er det selvfølgelig en fordel at hver høyttaler ikke koster alt for mye. Enkelte av høyttalerne vi vurderte kostet opp mot 6000,- kroner for noe som ikke hadde bedre lyd enn HomePod.
Vi ønsket oss også en høyttaler på badet. Enkelte produkter er ikke laget for å brukes på badet, så sjekk det før du handler. Her er det verdt å merke seg at SYMFONISK, som denne artikkelen handler om, ikke kan brukes på badet! Der har vi en Sonos One SL.
Videre må designet være gjennomtenkt. Med design tenker jeg på utseende, plasseringsvennlighet, utforming, størrelse og brukervennlighet. Det må være fint å se på, lett å plassere og lett å sette opp og bruke.
Ikke minst må lyden være akseptabel, sammenliknet med prisen.
For en tid tilbake annonserte IKEA og Sonos et samarbeid om høyttalere som skulle selges eksklusivt hos IKEA under navnet SYMFONISK. IKEA stod for det enkle designet og Sonos for kvaliteten. Jeg vurderte lenge hvordan disse høyttalerne ville passe med HomePod, siden de støtter AirPlay 2.
Etter å ha trålet en del forum på nettet, konkluderte jeg til slutt med at SYMFONISK ville fungere som ønsket. Dermed tro jeg ut og kjøpte én til å starte med.
Allerede fra man plukker opp esken hos IKEA kjenner man igjen enkelheten de er kjent for. En liten eske med høyttaler, strømkabel og nettverkskabel, uten at jeg forstår hva man skal med nettverkskabelen.
Oppsettet gikk så enkelt som jeg hadde håpet:
En annen syrestest er utvidelse av løsningen med flere høyttalere. Jeg startet med én for å se at det fungerte, og så kjøpte jeg flere. Da er det bare å hoppe over punkt to i listen over, men ellers er prosessen lik.
Så til punktene jeg omtalte tidligere.
Jeg kjøpte bokhyllevarianten til 1199,- kroner. Modellen som ser ut som en lampe koster 1899,- kroner. Sistnevnte låter bedre, men er dyrere og langt mindre fleksibel å plassere. 1199,- kroner er ganske billig.
SYMFONISK får du i sort eller hvit, begge deler burde kunne la seg passe inn i de fleste hjem. Den er firkantet, ikke spesielt stor og passer fint inn i hyller eller liknende. SYMFONISK kommer som nevnt også utformet som en lampe. Den ser sånn passende fin ut, men jeg synes det vil være mer krevende å få den til å passe inn i hjemmet enn den firkantede. Jeg kommer derfor til å holde meg til sistnevnte.
Brukervennligheten er bra! Jeg lykkes med oppsettet omtalt over på første forsøk. I bruk spiller vi først musikk på HomePod og ber deretter HomePod om å spille til alle høyttalere, eller styrer man det via telefonen velger man høyttalere man skal spille på. Jeg har aldri opplevd problemer med dette oppsettet.
Det kan for eksempel gjøres som følger:
«Hey, Siri! Play the latest album from Korn!»
«Hey, Siri! Play everywhere!»
Spiller man høyt brekker lyden. Ikke overraskende med tanke på størrelsen. HomePod har bedre lydkvalitet, men skal man ha mange høyttalere er avveiingen mellom pris og lyd veldig bra. Jeg hadde ikke kjøpt den hvis den hadde hatt dårlig lyd.
Som en standardhøyttaler man kan ha mange steder er det et naturlig valg å kjøpe flere SYMFONISK. Samtidig savner jeg den dype og fine bassen i HomePod. Kan hende utvider jeg med forskjellige høyttalere fra Sonos sitt sortiment der det er naturlig. For eksempel Sonos One SL på badet, Sonos Sub for bedre bass og Sonos Five for enda bedre lyd.
Med det enkle designet til IKEA, lydkvaliteten til Sonos, god pris og brukervennligheten i AirPlay 2, er SYMFONISK et godt standardvalg, så kan man heller supplere med flere modeller der det er behov.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag