Jeg elsker rutiner! Ikke alltid og ikke til alle formål, men til helt spesifikke oppgaver elsker jeg rutiner. Det snakkes ofte om rutiner som noe negativt, men det trenger det ikke være.
Oppgaver jeg gjør igjen og igjen og igjen bruker jeg ofte mer hjernekapasitet på enn nødvendig. Stå opp om morgenen. Få barna i barnehagen. Hente barna fra barnehagen. Alt dette er oppgaver jeg gjør hver dag. Stå opp, gjør morgenrutinen, dra på jobb. Hver dag. Ikke en tanke brukt.
Jeg prøver å ha et bevisst forhold til hva jeg ønsker å bruke hjernekapasitet på. Rutiner hjelper meg til å redusere stress, frigjøre tid og bruke mindre hjernekapasitet. Vi må slutte å snakke om rutiner som noe negativt.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
«Velkommen til fremtiden» står det i et brev fra en av ladeoperatørene som tilbyr lading av elbiler når man er på tur. Sammen med brevet ligger det en RFID-brikke som skal benyttes for lading. Dette er ikke unikt for denne operatøren. Omtrent samtlige operatører, både i Norge og Europa, vil at du skal benytte en liten brikke for å lade.
Vi har åpenbart forskjellig oppfatning av hva som er fremtiden, ladeoperatørene og jeg. Selv forsøker jeg etter beste evne å kvitte meg med kort etter kort i lommeboka, for til slutt å kun benytte mobiltelefonen til alle betalings- og identifiseringsoppgaver. Hvorfor har da RFID-brikker blitt defacto-standarden for lading av elbiler, når det medfører enda en dings, som atpåtil ikke passer i lommeboken? Det er enda verre enn det var på 1990-tallet og tidlig 2000-tall, hvor bensinstasjonkjedene ga deg et eget plastkort for å tanke. Det kunne man i det minste putte i lommeboken. RFID-brikker og apper høres kult ut. Vi har digitalisert ladingen, liksom.
I rettferdighetens navn er det viktig å påpeke at de fleste operatørene har egne apper, hvilket burde åpne for å gjøre hele ladingen til en brukervennlig og rask operasjon. Men dessverre er appene en prøvelse i seg selv. Finne riktig app, finne riktig ladestasjon og velge riktig lader. I og for seg ikke vanskelig, men de forskjellige operatørenes apper er av varierende kvalitet og brukervennlighet.
Isolert sett er ladebrikkene brukervennlige. Du får en brikke av operatøren som du holder foran ladestasjonen og ladingen starter. Videre er det også riktig å påpeke at det finnes universalbrikker som kan benyttes på tvers av ladeoperatørene, for eksempel Norsk elbilforening sin. Du kan også benytte din egen RFID-brikke, dersom du har en slik med rett standard.
Paradoksalt nok er altså brikkene det raskeste og mest brukervennlige, mens appene som kunne vært mer fremtidsrettet, er vanskeligere å benytte.
Bra hadde det vært om man kunne betale med kontaktløst bankkort, som på en bensinstasjon. Eller enda bedre med Apple Pay eller tilsvarende. Men aller mest brukervennlig blir det først når man kan registrere bilens VIN — den unike ID-en enhver bil har — hos ladeoperatøren, og denne utveksles usynlig mellom ladestasjonen og bilen idet de kobles sammen. Tesla gjør dette i dag med sine proprietære ladestasjoner, mens IONITY arbeider med saken.
I mellomtiden sitter vi der, da. Med mobiltelefon, lommebok, et knippe ladebrikker og en haug mindre brukervennlige apper. Det er fint å føle at man kjører rundt i fremtidens teknologi, men det dukker opp 20 år gamle minner når man lader på farten.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Å lade elbil hjemme er ikke vanskelig. Alt du trenger er en dedikert elbillader. På hytta har vi valgt en norskprodusert lader fra Easee.
I teorien, og for så vidt også i praksis, er det mulig å koble elbilen rett i en vanlig stikkontakt. Det er imidlertid verken lov eller smart, fordi du risikerer å sette fyr på huset. En tradisjonell stikkontakt er ikke dimensjonert for å levere kontinuerlig høy effekt og risikoen for varmgang og dermed brann øker. Videre er ikke tradisjonelle stikkontakter utstyrt med jordfeilvern type B som er påkrevet for lading av elbiler. Mangler du dette kan du risikere å sette det tradisjonelle jordfeilvernet som du allerede har ut av funksjon. Dermed er det ikke sikkert at ditt eksisterende jordfeilvern vil fange opp andre jordfeil. Elbilprodusenter forsøker å omgå dette med såkalte nødladere som både nedjusterer effekten som trekkes og overvåking av jordkabelen, men det er som navnet antyder ingen permanent løsning du bør basere deg på i hverdagen.
En elbillader er, som navnet antyder, en dedikert liten boks som har flere oppgaver. Laderen vi har er utstyrt med eget jordfeilvern type B, overvåker ladingen og kan i tillegg kobles mot smarthuset (eller smarthytta) og bilen.
Laderen installeres av en elektriker og får en egen dedikert kurs kun til ladingen. En positiv bieffekt av dette kan være at du også får høyere effekt på ladingen og dermed kan lade raskere.
Vi har som nevnt valgt en lader fra Easee. Jeg gjorde en del undersøkelser og etter min vurdering er Easee den laderen på markedet i dag med mest funksjonalitet og har best effekt for de fleste variantene av strømnett den måtte bli koblet til.
Først og fremst støtter Easee ladeeffekter fra 1,4 til 22 kW, både på 1 og 3 faser og 230 og 400 V. Det vil si at den lar seg benytte nesten hvor som helst, enten du har et gammelt strømanlegg med 1 fase på 230 V hjemme eller et splitter nytt med 3 faser på 400 V på hytta.
Videre har laderen innebygget 4G og Wi-Fi, slik at du kan koble laderen til omverdenen for blant annet bedre planlegging av lading når strømmen er billig, eller for å lastbalansere strømforbruket mot resten av smarthuset.
Den har innebygget energimåler, så du kan se hvor mye du har ladet og hva det koster deg å lade elbilen.
Står laderen plassert på et sted med trafikk, kan du låse laderen fysisk med hengelås, samt kreve at man må autentisere seg med en RFID-brikke for å få ladet. Laderen vil i fremtiden også støtte OCPP, slik at du kan leie ut laderen mot betaling.
I esken finner du selve laderen, en liten hengelås, monterings- og bruksanvisning. Det er overraskende hvor liten den er og hvor enkel den fremstår både for den som skal montere og den som skal bruke den.
Montering må gjøres av en elektriker. Spør om elektrikeren kan montere elbilladere, for det er ikke gitt.
I vårt tilfelle måtte vi bytte hovedsikringen i hytta med en større sikring. Det måtte trekkes ny inntakskabel fra utvendig sikringskap til innvendig. Det måtte monteres dedikert sikring til laderen og trekkes kabel fra innvendig sikringskap til plassen der laderen skulle stå. Heldigvis var vi forutseende nok til å få trukket rør til dette da vi bygde hytta.
På hytta har vi 3 faser på 400 V. Da kan vi få helt opp til 22 kW effekt ut av laderen. Imidlertid så vi liten vits i så høy effekt, så vi nøyde oss med «bare» 11 kW. Dette er mye til å være en hjemmelader. Det ble montert en 20 A sikring til laderen, og regnestykket er da 20 A × 400 V × 1,73 = 13 840 W. (Tallet 1,73 er kvadratroten av 3 faser. En 3 x 16 A kurs kan splittes i 3 1-fasekurser på 16/√(3) ≈ 9,25 A. Ganger du med 3 får du ca. 27 A, som er 73 % mer enn 16 A.)
Imidlertid skal man helst ikke belaste en sikring 100 % over tid, så vi har i laderen justert ned strømstyrken til 16 A eller ca. 11 kW. Da belastes sikringen på 20 A kun med 16 A.
Selve monteringen tok elektrikeren noen få timer. Det var elektrikeren som etter montering også gjorde oppsettet av laderen, slik at den ble konfigurert riktig. Dette er en jobb man ikke skal gjøre selv eller rote med i etterkant.
I utgangspunktet kan du montere en Easee-lader utendørs, uten å tenke veldig mye på skjerming for vær og vind. Laderen har kapslingsgrad IP54, hvilket vil si at den skal tåle regn og snø og vind og alle elementene vi har i Norge.
Hytta ligger imidlertid 1000 meter over havet, godt eksponert for vær og vind og snø om vinteren. Jeg laget derfor en liten kasse med hengslet dør hvor laderen ble montert inni, slik du ser på følgende film.
Kassen har utfresing til ladekabel i bunnen, slik at døren kan lukkes under lading. Den har magnetfester som holder døren lukket og lys i taket så det er enklere å koble til ladekabelen når det er mørkt. Målene på kassen er B30 x H50 x D18,8 cm og arbeidstegningen ser ut som følger. Trykk på bildet for en større utgave.
Det er ikke vanskelig å lade en elbil. Du tar ladekabelen som følger med bilen, gitt at det er type 2, og plugger i laderen og i elbilen, og ladingen starter. Enkelt og greit.
Vi fikk 10,5 kW oppgitt i bilen fra første sekund, noe som er meget bra med tanke på at kabeltrekket fra hytta og ut til laderen er nesten 40 meter og deretter 5 meter fra laderen til bilen.
Vi har en bil med 95 kWh batteri. Det vil si at det med 11 kW i teorien vil ta nesten 9 timer å lade fra fullstendig tomt batteri til helt fullt. Det vil selvfølgelig aldri forekomme. Normalt ankommer vi hytta med kanskje 20 % og vil lade til 80 %. Det tar fem-seks timer. Det holder i massevis til vi skal bruke bilen igjen.
I skrivende stund har vi ikke hatt Easee spesielt lenge, så erfaringsgrunnlaget er ikke veldig omfattende, men den virker så langt veldig bra.
Det er lett å bli forvirret av alle integrasjonene man kan sette opp på kryss og tvers mellom lader, smarthus og bil. Før du setter opp alle integrasjonene bør du tenke deg om hva du faktisk ønsker å løse.
Easee er integrert med Tibber, som jeg har skrevet om tidligere. Tibber har strømprisene 12 til 48 timer frem i tid, og vet dermed når strømmen vil være billigst. I skrivende stund har ikke Tibber gjort ferdig integrasjonen mot Easee som gjør det mulig å lade elbilen når strømmen er billigst, men de jobber med saken. Når integrasjonen er ferdig vil du kunne si når du skal ha ferdigladet bil, så vil Tibber og Easee snakke sammen og lade bilen når strømmen er billigst.
Tibber kan for øvrig integreres rett mot din elbil, uavhengig av lader, gitt at du har en støttet bil.
Det enkleste er som nevnt å plugge elbilen i laderen og resten går av seg selv. Imidlertid kan Easee brukes litt mer sofistikert. Har du en Tibber Pulse, kan du lastbalansere ladingen mot resten av huset. Det vil si at Pulse ser på det totale strømforbruket, og hvis det er for høyt mens du lader elbilen, kan Tibber instruere Easee til å skru ned effekten på laderen. En omtale av Tibber Pulse kommer for øvrig senere, sørg for at du holder deg oppdatert.
Veiledende pris på laderen fra Easee er 7995,- kroner. Er du Tibber-kunde koster den 6995,- kroner. Er du i tillegg medlem av Norsk elbilforening får du den til 6495,- kroner.
Hvis du blir strømkunde av Tibber kan du registrere deg via denne lenken, så får du ytterligere 500,- kroner i nettbutikken deres og jeg får det samme. Registrer deg som kunde hos Tibber først og bruk deretter lenken til Norsk elbilforening for å handle.
Straks du har laderen trenger du en elektriker til å montere den for deg. Det varierer veldig hva det vil koste, for det avhenger av alt fra hvor langt elektrikeren må reise til hvordan ditt eksisterende strømnett ser ut og hvor godt dimensjonert det er. Jeg bommer nok ikke veldig hvis jeg sier at du må betale mellom 10 000,- og 20 000,- kroner for hele jobben, inkludert utstyret men uten laderen. Du tenker kanskje det er mye penger, men det er en fremtidsrettet investering og lite sammenliknet med bilen du akkurat har skaffet deg.
Pluss
Minus
Syretesten er som alltid: ville jeg kjøpt en Easee-lader igjen? Ja, det ville jeg absolutt! Easee et fantastisk norsk produkt som fortjener terningkast seks.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler