Denne ideen du har fått presentert. Er du skeptisk fordi det objektivt sett er en dårlig idé? Eller er du skeptisk fordi det ikke er din egen? Fordi den krever endringer av deg?
Vi mennesker er flinke til å snakke om hvor bra det er med endringer, men når konsekvensene berører oss selv er vi flinke til å avvise endringene som nye ideer fører med seg.
Skal du gjennomføre endringer, og ikke bare snakke om dem, kan du starte med å anerkjenne at du selv ikke kommer opp med de beste ideene. Ha et system som lar deg evaluere ideer som i så liten grad som mulig er påvirket av ditt eget bias.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Intet smarthus er komplett uten en smartlås. Vi har en norskprodusert ID Lock 150 og her får du tips for montering og bruk.
Utover det åpenbare, at ID Lock 150 er en dørlås for ytterdører, har den flere nyttige funksjoner en tradisjonell dørlås ikke har. De to vi setter mest pris på er at vi kan kvitte oss med husnøkkelen og at vi kan låse og låse opp døren når vi ikke er hjemme.
Hvis du ønsker å kvitte deg med nøkkelen er PIN-kode løsningen for deg. Du kan angi inntil ni PIN-koder, i tillegg kan du lage servicekoder som kun kan brukes et gitt antall ganger eller i 12 eller 24 timer. Veldig enkelt og greit.
Det følger fem RFID-brikker med døren. Dette er for deg som ikke ønsker å benytte PIN-kode, eller for eksempel har mindre barn som ikke mestrer betjening av døren med PIN-kode. Brikkene i seg selv er ganske små, men hvis du ønsker enda mindre er brikkene ID Lock kompatibel med MIFARE Plus 13,56 MHz så kan du handle og programmere dine egne.
Ved å knytte låsen til en hub med HomeKit-støtte kan man låse eller låse opp døren med Hjem-appen på iOS eller Mac, eller stemmestyring med Siri. Mer om det under avsnittet om bruk.
Du har handlet på nettet. Budet står på døren og har ringt på videoringeklokken, men du er ikke hjemme. Ved å koble ID Lock 150 til en hub kan du fjernåpne døren når du ikke er hjemme, så budet kan legge pakken i gangen.
Fjernstyring krever at du kjøper en tilleggsmodul med Z-Wave, slik at den kan kommunisere med omverdenen ved å koble den til en hub som for eksempel Homey. Hvis ikke du kjøper denne modulen, må døren betjenes med PIN eller RFID. Kjøper du denne modulen, trenger du i tillegg altså en hub å koble den til, da ID Lock 150 ikke har noen egen hub, app eller tjeneste for fjernstyring.
Automatisering er strengt tatt ikke noe som ivaretas av dørlåsen, men av programvaren til hubben som du bruker til å styre dørlåsen med.
Hjemme har vi en liten nattbryter. Når vi trykker på den, sjekker smarthuset at alle dører og vinduer er lukket. Hvis alt er lukket så låses inngangsdøren og alle lys skrus av. Dette oppleves nesten som trolldom, uansett hvor banalt det høres ut.
Vi kan også si at dersom vi beveger oss vekk hjemmefra, og ingen lenger er hjemme, så skal døren låses automatisk.
Utover dette er det opp til deg selv å være kreativ.
Jeg har lenge vært skeptisk til smartlåser, uten at dette har vært begrunnet i konkret og rasjonell risiko. Tanken på at låsen har kommunikasjon med omverdenen vekker umiddelbart frykten for hacking og at noen skal ta seg inn i huset.
For en tid tilbake diskuterte jeg problemstillingen over en øl med tidligere kollega Erlend Oftedal, som arbeider nettopp med sikkerhet. Han var imidlertid langt roligere enn hva jeg var. Hans argument er at denne typen angrep er mindre attraktive, fordi de skalerer ekstremt dårlig for dem som utfører angrepet. Først skal angriperen finne ut hvilken hub man har, deretter finne ut at man benytter nettopp en bestemt type lås, så gjennomføre angrepet og til slutt ta seg inn i nettopp ditt hus. Sannsynligheten for å lykkes er lav og utbyttet vil ikke stå i stil til innsatsen. Da er det langt enklere å knuse en rute.
Alle som arbeider med informasjonssikkerhet har gjennomført risikovurdering. Risiko er produktet av faktorene sannsynlighet og konsekvens. Konsekvensen av at noen tar seg inn i ditt hjem er selvfølgelig høy, men sannsynligheten for at det faktisk skjer er svært lav. Når man arbeider med informasjonssikkerhet tallfester man gjerne sannsynlighet og konsekvens. Tror du noen vil ta seg inn i ditt hus i løpet av det neste året? De neste fem årene? Ti årene? Jeg tror ikke det. Men hva er konsekvensen hvis det skjer? Hvilke verdier får de med seg? Et par dyre solbriller, eller bilnøklene dine? Sånn sett er det nesten viktigere å tenke igjennom hva du har liggende lett tilgjengelig. Gjem bort bilnøkler, smykker, datamaskiner og nettbrett.
Konklusjonen er at det ikke er noen rasjonell grunn til å la være å skaffe seg en smartlås. Selv ikke en smartlås som er koblet til nettet, gitt at tilkoblingen er gjort forsvarlig.
Det du for øvrig trenger å vurdere, er hvordan du sikrer telefonen og smartklokken din, dersom du setter opp disse til å kunne styre smarthuset ditt. Dette har lite med selve låsen å gjøre, men handler om sikring generelt. I verste fall kan en som får tak i telefonen din også låse opp døren din, dersom man kan betjene Hjem-appen fra låst skjerm, noe som er standard på iOS.
I esken ligger alt du trenger for å bytte ut din eksisterende dørlås med en ny smartlås:
Førsteinntrykket er meget godt. Innpakningen er stor og fin og oversiktlig. Alle delene er av solide materialer, og det er ingenting som fremstår som billig ved denne låsen. Selve låseenhetene som sitter innvendig og utvendig er av metall og virker svært robust. Det er også en skikkelig gummipakning for værtetting.
Elbileiere snakker om rekkeviddeangst. Smartlåseiere snakker om monteringsangst. Angsten for å gjøre noe feil under montering, som potensielt ødelegger både lås og inngangsdør. Med en splitter ny inngangsdør til alt for mange penger, skal jeg ikke legge skjul på at jeg var hardt rammet av monteringsangsten.
Opprinnelig var tanken å sette vekk monteringen til en låsesmed. 3000,- kroner ville det koste, sånn cirka. Men etter en prat med min gode venn Kjetil, som har samme lås og montert sin selv, bestemte jeg meg for å gjøre det samme. Som han sa, «du som klarer å støpe din egen vask, klarer å montere en lås».
Kort oppsummert vil jeg si at monteringen er enkel, gitt at man har tid, tålmodighet og litt verktøy og at man ikke minst er nøyaktig.
Produsenten har laget en monteringsfilm. I tillegg finnes det filmer på YouTube. I kombinasjon med monteringsanvisningen gir de all informasjon du trenger for å montere låsen selv. For mitt vedkommende var nok jobben såpass grei fordi vi har en ny dør, hvor alt er intakt og i lodd og i vater. Jeg innbiller meg derimot at det kan bli mer komplisert med en gammel dør hvor karm og dør kan ha gitt seg over tid, eller som ikke følger standardene for hvordan dører produseres i dag, uten at det nødvendigvis bør skremme noen fra å kjøpe en lås.
I følge produsenten skal det være tilstrekkelig med en skrutrekker PH2, en drill og et 10 mm bor. Min erfaring er at du i tillegg trenger flere forskjellige bits, en syl og et vater.
Sørg også for at dere enten er flere personer som til enhver tid befinner seg på hver sin side av døren, eller at du har en reserveinngang som for eksempel en terrassedør som du kan benytte. Du trenger å teste døren og låsen, og da er det viktig at du kommer deg inn hvis noe ikke fungerer.
Du starter selvfølgelig med å sjekke at den nye låsen er kompatibel med døren og karmen, noe du strengt tatt bør sjekke før du kjøper den. Den gamle låsen demonteres fullstendig, så du står igjen med bare dørbladet og karmen, uten noen innmat. Så sjekker du at låskassen passer i døren og sluttstykket i karmen.
Alt dette er helt trivielt. Så langt har man ikke gjort noe irreversibelt. Den gamle låsen er skrudd ut, og kan om nødvendig monteres igjen. Det kritiske punktet kommer når du må drille en centimeter bredt hull i døren, der en av skruene til den nye låsen skal sitte. Jeg skal ikke legge skjul på at det er en del inni meg som gråt da jeg drillet.
Jeg er vant til at det oppstår overraskelser underveis. Det er alltid et eller annet som ikke er slik som beskrevet i monteringsanvisningen, noe som går galt eller på annet vis gjør at man må improvisere. Overraskelsen denne gangen var at det ikke var noen overraskelser. Utrolig nok fikk jeg montert låsen nøyaktig som beskrevet. Det eneste jeg vil trekke litt for, er at gummipakningen ikke er fullstendig tett mot døren i underkant, slik det fremgår av følgende bilde, men det er så lite at jeg ikke tror det har praktisk betydning.
Til slutt sjekker man at døren og låsen glir uhindret og lar seg låse og låse opp uten motstand. Sluttstykket i karmen lar seg justere, så vi fikk en tett og fin dør uten slark.
Straks låsen er montert er den klar til bruk. Du trenger først å sette inn hele åtte (!) AA-batterier, hvorav fire går til låsen og fire til Z-Wave-modulen. Det påvirker selvfølgelig størrelsen på låsen, i ID Lock 150 sitt tilfelle ved at den er ganske lang. Hvis man bruker oppladbare batterier vil man merke at det er svært trangt å få batteriene på plass. Hvis man ikke er svært forsiktig når man bytter batterier, vil man garantert kunne ødelegge enten batterier eller låsen.
Når batteriene er på plass er det noen innstillinger som må gjøres. Alle innnstillinger gjøres via tastepanelet på utsiden. Dette gjelder både innstillinger for låsen, og registrering av brukere, RFID-brikker, med mer.
Først må man angi hvilken hengsling døren har. Her har produsenten rotet i manualen, for til tross for at vi, sett fra utsiden, har innadslående, venstrehengslet dør, måtte vi angi innadslående høyrehengslet dør på låsen. Hvis dette ikke er korrekt satt opp vil den ikke låse seg. Det er uansett bare å prøve begge, så vil en av dem fungere.
Dernest bør man endre masterkoden, altså den fabrikkinnstilte koden på 1234 for å komme inn i innstillingene. Heldigvis kommer man ikke inn i innstillingene uten å også trykke på en knapp på innsiden av døren.
Legg inn de PIN-kodene du vil bruke, eventuelt RFID-brikker, og du er klar til å teste låsen. En person står på innsiden, du går ut, tar på panelet og døren låser seg. Bruk PIN eller RFID til å låse opp.
Det neste jeg gjorde var å endre noen standardinnstillinger. Den første er automatisk låsing, det vil si at låsen automatisk låser seg etter et gitt antall sekunder. Denne skrudde jeg av. Den andre er gjenlåsing av uåpnet dør, det vil si at låsen automatisk låser seg igjen dersom den blir låst opp men døren ikke åpnet. Dette er praktisk på bil, men ikke hjemme.
En liten detalj er at lyden som låsen gir fra seg når man trykker på betjeningspanelet er behagelig å høre på. En liten gjennomtenkt designdetalj som ikke irriterer.
Så skal Z-Wave-modulen på plass. Når dette er gjort benyttet jeg ID Lock sin app for oppdatering av programvaren i låsen. Dette fungerte ikke på første forsøk, men ved å følge produsenten sine nettsider tok jeg ut batteriene, lukket appen og startet på nytt. Da ble den oppdatert.
Resultatet ble en anonym og stilren lås som passer inn i resten av smarthuset.
Når låsen er satt opp og fungerer selvstendig, kan den legges til din hub for smarthuset. Vi benytter en Homey, og som beskrevet i omtalen av Homey, fungerer Z-Wave særdeles dårlig på Homey.
Jeg forsøkte først å legge ID Lock 150 til Homey ved å la Homey stå der den vanligvis står. Jeg fikk lagt til låsen, men den fungerte ikke. Dermed fjernet jeg låsen fra Homey, og gjennomførte en Z-Wave exclude på dørlåsen. Jeg tok ut batteriene, flyttet Homey til entreen og prøvde på nytt. Denne gangen med Homey 10-15 centimeter fra låsen. Da fungerte det.
I Homey-appen for ID Lock 150 kan man låse og låse opp døren, se om døren er åpen eller lukket, se alarmer for innbruddsforsøk eller brann, se historikk for bruk og ikke minst batterinivå. Her opplever jeg at Homey-appen sjelden rapporterer korrekt status. Homey rapporterer døren som ulåst når den er låst, og omvendt. Jeg tilskriver dette problemet til Homey, ikke ID Lock 150. Jeg har også opplevd å skulle låse døren via appen når jeg har vært bortreist, at appen rapporterer om låst dør, men at døren allikevel var ulåst. Igjen, problemet tilskriver jeg Homey.
Det er foreløpig ikke mulig å administrere låsen via Homey, for eksempel legge til, fjerne eller endre PIN-koder, noe som hadde vært langt mer praktisk enn å gjøre det på panelet på låsen.
Hva skal man egentlig skrive om bruken av en dørlås? Man kommer hjem, tar på panelet, taster PIN-kode og knappen for å låse opp, og døren låser seg opp. Når man går tar man bare på panelet og døren låser seg.
Hvis man kommer hjem og har hendene fulle, kan man også låse og låse opp døren med stemmestyring med Siri. «Hei, Siri! Lås opp inngangsdøren!» og døren låses opp. Mer kult enn det er praktisk, men det fungerer i hvert fall.
Vi har foreløpig kun hatt låsen i den varme årstiden, så vi har ingen erfaringer med snø og kulde ennå. Jeg tar det for gitt at det blir uproblematisk, men skulle erfaringen bli en annen vil jeg oppdatere saken. Batteriene har så langt vart i snart fem måneder.
Pluss
Minus
Syretesten er som alltid: ville jeg kjøpt ID Lock 150 igjen? Ja, det ville jeg absolutt! Terningkast fem.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Her om dagen dro jeg en tur ned til byen, men glemte lommeboka hjemme. Hvor langt kommer man egentlig med mobiltelefonen som eneste betalingsmiddel?
Lommeboken har blitt stadig slankere med årene. Fra å være en plass hvor jeg tidligere hadde alt fra medlemskort og betalingskort til kontanter, har jeg nå kun med meg to debetkort, et kredittkort og førerkort.
Målet er selvfølgelig å kunne kvitte seg fullstendig med lommeboken. Forutsetningene og teknologien er tilstede, men viljen hos flere aktører man er avhengige av er fraværende.
Statens vegvesen har et prosjekt på trappene for digitalisering av førerkortet. Jeg forventer at de har et raskere og smidigere prosjekt enn det forfeilede nasjonal e-ID. De er forhåpentligvis i gang, men inntil videre må kortet med hver gang jeg setter meg bak rattet.
Betalingskort, derimot, er et kompleks så omfattende at selv et kråkereir er mer oversiktlig. Men jeg skal gjøre et forsøk på å forklare aktørene, deres interesser og incentiver for hvorfor kortløs betaling forblir et ønske i hvert fall en liten stund til.
Aktørene
Brukerstedene er butikken du handler i, enten det er på nett eller i fysisk butikk. I en fysisk butikkk har butikken en betalingsterminal. For at denne skal støtte kortløs betaling er det noen kriterier som må være oppfylt. Først og fremst må den være utstyrt med NFC, altså den trådløse teknologien som også benyttes for kontaktløs kortbetaling. Man holder telefonen over terminalen og betalingen gjennomføres. I tillegg må butikken støtte et betalingsskjema som også tilbyr kortløs betaling. Et betalingsskjema er bedre kjent som selskaper som Vipps (tidligere BankAxept), Visa og Mastercard. Disse aktørene trenger å tilby sitt betalingsskjema til en mobilprodusent som styrer tilgangen til NFC-brikken i telefonen, typisk Apple, Google, Samsung, med flere. Hvis vi for eksempel ser på Apple Pay, vil du kunne benytte Visa og Mastercard. Men det forutsetter igjen at du har en bank som støtter det. Visa og Mastercard har stilt som krav at alle betalingsterminaler må støtte kontaktløs betaling i 2020, så det er et fremskritt på én front.
Skjematilbyderne har varierende incentiver for hvorvidt de ønsker å tilby sine betalingsskjema til kortløse betalingstjenester som Apple Pay eller Google Pay. Her i Norge er Vipps med sitt BankAxept det mest utbredte betalingsskjemaet, fordi det er billig for brukerstedene. Visa og Mastercard er langt dyrere for brukerstedene, derfor har de fleste dagligvarebutikker kun BankAxept og tar ikke imot betaling med Visa eller Mastercard. Det er derfor uvisst om det blir kontaktløs betaling i dagligvare også i 2020. Jeg tviler. Årsaken til at Vipps ikke tilbyr sitt betalingsskjema inn i Apple Pay og Google Pay, er at bankene, som eier Vipps, ikke ønsker å bli ansett som infrastrukturleverandører for Apple og Google. De forsøker å holde konkurransen på en armlengdes avstand med Vipps som sitt verktøy. Apple og Google, derimot, vil ikke gi Vipps tilgang til å bruke NFC-brikken i telefonen, så Vipps vil ikke kunne fungere som kortløs betaling i butikker. Apple og Google ønsker å beholde kontroll over brukeropplevelsen og ikke minst betalingsstrømmen som de tjener godt på. Det er derfor Vipps for tiden roter med QR-koder og andre midlertidige løsninger for betaling i butikk, noe som for meg fremstår som et lite brukervennlig blindspor.
Bankene eier Vipps og som kontrollerer både BankAxept og hvilke aktører som skal få tilgang til den norske betalingsinfrastrukturen. Riktignok er det EVRY som leverer banktjenestene til bankene, men de gir ingen tilgang uten at det er gjennom en bank. Det er for eksempel slik Apple Pay har fått tilgang gjennom blant annet Sbanken, hvor jeg er kunde. Det er også bankene som styrer prisene for BankAxept, som igjen benyttes som et disincentiv for brukerstedene til å tilby Visa og Mastercard. Dagligvarebutikkene, som skviser marginer overalt, ser ingen grunn til å tilby Visa og Mastercard fordi transaksjonsprisen til de to sistnevnte typisk ligger omkring 2,4 % av betalingsbeløpet, mens BankAxept gjerne har en lav fastpris.
Mobilprodusentene styrer som nevnt tilgangen til NFC-brikken i telefonen. NFC for betaling er typisk noe mobilprodusentene vil ha for seg selv, av tidligere nevnte årsaker. På den annen side er de avhengig av flere andre aktører som betalingsskjemaene, hvor de har med seg Visa og Mastercard. Men de trenger også bankene. Det er sannsynligvis derfor aktører som Apple vurderer muligheten for å bli sin egen bank, i første omgang med Mastercard og Goldman på laget.
Summen av dette kråkereiret er at det er kundene som blir skadelidende, i den grad man kan si at det er noen skade skjedd. Det er nok helst et I-landsproblem, men likefullt et problem når man som meg glemmer lommeboken hjemme. Teknologien er der, men den totale viljen er fraværende.
Resultatet av min bytur var for øvrig ganske bra. Med unntak av dagligvarebutikker tar alle butikker Visa og Mastercard, og de har terminaler med kontaktløs betaling. Jeg fikk alt jeg skulle. Også dagligvarer, takket være en serviceinnstilt fyr i kassen på Meny som betalte for meg etter at jeg hadde sendt ham penger via Vipps.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag