Etter å ha vært med på flere flytteprosjekter fra tradisjonell on-premises-drift og inn i skyen, tenkte jeg å dokumentere noe av kunnskapen fra disse flytteprosjektene. Opprinnelig tenkte jeg å dokumentere det for min egen del, men stikkord og notater ballet på seg og da jeg var ferdig var det blitt et notat på 24 sider.
Notatet gjorde jeg om til en veileder med tittelen «Slik flytter du inn i skyen» som kan lastes ned gratis av alle som har bruk for den. Veilederen har en Creative Commons-lisens, så kan du laste den ned og dele den med alle du tror trenger innsikten.
Og når du trenger hjelp til å gjennomføre et flytteprosjekt så kontakter du meg.
Jeg har en del kunnskap som jeg jobber med å dokumentere, så det kommer flere veiledere også.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Jeg har i lengre tid tenkt at jeg burde hatt en komfyrvakt. Imidlertid har jeg vegret meg for jobben, siden jeg har sett for meg en elektriker som må bruke en halv dag på å demontere det elektriske anlegget på kjøkkenet for å få det til. Så feil kan man altså ta. Med FireFence tok det meg en time, jeg kunne gjøre jobben selv og den er koblet til smarthuset.
En komfyrvakt er en liten sensor som overvåker temperaturen på platetoppen på kjøkkenet. Dersom den mistenker fare for brann kan den skru av platetoppen automatisk.
Komfyrvakten består av to deler:
Det finnes trådløse og kablede komfyrvakter, begge med sine fordeler og ulemper. En kablet trenger du å trekke ledning mellom sensoren og releet, mens en trådløs trenger å bytte batterier fra tid til annen.
I nye hus, eller dersom du pusser opp kjøkkenet, er det påkrevd med komfyrvakt.
En komfyrvakt fungerer med alle typer elektriske platetopper og komfyrer.
Det startet med at produsenten kontaktet meg og lurte på om jeg var interessert i en komfyrvakt. Det var jeg selvfølgelig, men jeg ønsket ikke å takke ja uten å sikre meg at det jeg takket ja til var noe jeg ville kjøpt på egenhånd.
Det primære er selvfølgelig å forhindre brann, og sekundært å oppfylle kravet om komfyrvakt, selv om huset verken er nytt eller kjøkkenet pusset opp. Det er et godt sikkerhetstiltak, og FireFence oppfyller kravene etter NEK EN 50615:2015 og er FG-godkjent.
Når jeg først skal ha en komfyrvakt, tenker jeg det er like så greit å ha en som kan kobles til smarthuset for varsler og potensielt annen automatisering. FireFence har en app for Homey som jeg benytter. FireFence kobles til Homey via Zigbee.
En hyggelig konsekvens av tilkoblingen til smarthuset er at du kan hente data fra komfyrvakten, for eksempel strømforbruk i kilowattimer (kWt), belasting i effekt, altså watt (W), samt aktuell temperatur på platetoppen. Enda hyggeligere er det at er mulig å bruke FireFence i lastbalansering, dersom du driver med slikt. Det vil si at dersom den samlede belastningen overstiger et visst antall watt, så kan du skru av platetoppen. Det er, i motsetning til for eksempel en elbillader ikke mulig å justere effekten ned, kun av og på, naturlig nok siden effekten styrer man rett på platetoppen.
FireFence krever ingen kalibrering eller spesielle innstillinger før det tas i bruk.
I esken finner du:
Så var det dette med installasjon og oppsett, da. Jeg pleier å si at kvaliteten på ethvert produkt kjennetegnes ved brukervennligheten, og installasjon og oppsett av produktet er brukerens første møte med produktet.
Kortversjonen er at dersom du klarer å montere en skjøteledning, så fikser du FireFence selv også.
Installasjon av en komfyrvakt er ikke noe jeg tar lett på. Gjort feil kan det forårsake falske alarmer eller at produktet ikke fungerer overhodet. Vi nordmenn er kanskje ikke så gode på å lese bruksanvisninger, men jeg gjør det alltid. Bedre å gjøre det riktig første gangen, enn å kløne det til og potensielt skade eller ødelegge produktet.
Lærdommen er den samme som alltid: les bruksanvisningen nøye, og følg den slavisk, så fungerer det slik det skal på første forsøk. Slik var det også med FireFence, og installasjon og oppsett forløp omtrent som følger.
I mitt tilfelle har jeg to stykker. En hjemme, en på hytta. Hjemme har jeg ingen komfyrvakt fra før. På hytta har jeg en komfyrvakt som egentlig aldri har fungert noe bra. Den har ofte bare kuttet strømmen til platetoppen av årsaker uforståelig for meg, hvor jeg må ta sikringen av og på igjen for å få den til å fungere igjen.
Start med å lokalisere kontakten til platetoppen eller komfyren. Hos meg satt den på veggen rett under benkeplaten under platetoppen.
I sikringskapet, finn rett sikring og skru denne av. Test for ordens skyld at platetoppen nå ikke fungerer.
Trekk ut ledningen til platetoppen fra den eksisterende kontakten.
Fest PCU til veggen på en passende plass nær eksisterende kontakt.
Koble ledningen fra PCU til eksisterende kontakt og koble ledningen fra platetoppen til PCU.
Monter komfyrvakten, altså varmedetektoren, i henhold til monteringsveiledningen. Den skrur på seg selv når du setter inn batteriene.
Skru på sikringen igjen. PCU-en skrur seg på selv. Varmedetektoren og PCU er ferdig sammenkoblet fra fabrikk.
Gjennomfør funksjonstest i henhold til bruksanvisningen.
Koble FireFence til Homey.
I bruk er FireFence for det vesentligste slik et slikt produkt skal være: usynlig og ikke no man trenger å forholde seg til under matlaging. Man skrur på platetoppen og bruker den som normalt. Jeg har hatt ett tilfelle der sensoren mistet kontakten med PCU-en, hvor jeg tok strømmen og satte den på igjen.
Men så er spørsmålet om den fungerer? Sett en stekepanne på platetoppen og sett den på full effekt og vent. Jeg har en støpejernspanne som blir skrekkelig varm, og så ble platetoppen skrudd av. Veldig bra!
Så må vi snakke litt om smarthuset. Hva kan egentlig FireFence gjøre i et smarthus? Tar vi en titt på Homey-appen ser vi flere utløsere, betingelser og handlinger som kan benyttes. Av disse er det naturlig nok muligheten for å få varsler dersom overoppheting oppdages. Man kan også skru den av og på, om nødvendig, for eksempel hvis man driver med lastbalansering.
I appen får man også noen data man kan titte på, som følger:
FireFence selges under Elektroimportørens egen merkevare Namron og koster i skrivende stund 2970,- kroner.
FireFence er et gjennomarbeidet produkt. Det er lett å installere, usynlig i bruk og enkelt å integrere med smarthuset. Slik jeg ser det har FireFence gjort komfyrvakt tilgjengelig for alle, også for dem uten tekniske ferdigheter, og det uten å trenge elektriker for installasjon.
Trenger du en komfyrvakt kan jeg varmt anbefale FireFence!
Jeg har fått produktet av produsenten, uten ytterligere økonomiske godtgjørelser. Testen er gjennomført og artikkelen skrevet av meg selv, uten påvirkning eller involvering fra produsenten. Produsenten har fått artikkelen til gjennomlesing før publisering, for korreksjon av feil jeg måtte ha skrevet.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
I tråd med tiden vi lever i, tenkte jeg å skrive litt om plassering av penger. Kan hende synes du det er gøy, kan hende synes du det er uinteressant. Og befinner du deg i den siste kategorien, er det ekstra god grunn til å lese videre.
Penger er arbeid. Det er et instrument som skal gjøre en jobb for deg. I denne sammenhengen er det hva man i samfunnsøkonomien kaller et «verdioppbevaringsmiddel». Penger du har i dag gir deg kjøpekraft i fremtiden, men for at pengene skal kunne opprettholde kjøpekraften over tid, er det viktig at du forvalter dem riktig, slik at de ikke blir spist opp av inflasjon eller dårlige investeringer.
Sagt på en annen måte: Penger er det du skal leve av den dagen du ikke lenger har en jobb med en inntekt og kanskje bare har pensjon som staten og tidligere arbeidsgivere har spart opp for deg.
Før eller siden, enten du vil det eller ei, kommer du i en situasjon der du ikke har en jobb og dermed skal leve av oppsparte midler. Oppsparte midler du enten har spart selv, eller som har blitt spart for deg for eksempel gjennom forskjellige pensjonsordninger. Siden dette for noen er så lenge til, er det kanskje ikke noe man ofrer en tanke som ung voksen. Men jo tidligere man bryr seg om dette, jo mer behagelig blir det senere.
Jeg har noen aksjer, men å handle aksjer er for meg ganske uinteressant av flere årsaker. Først og fremst viser all erfaring viser ingen slår markedet over tid, altså det å spre risiko over mange aksjer gjennom et fond. Dernest er aksjehandel tidkrevende, og saken med Sindre Finnes viser at uansett hvor ofte du gjør det og hvor mye tid du legger ned, så kommer du fortsatt ikke bedre ut enn et fond. Du har dermed kastet bort masse tid med samme — eller dårligere — resultat.
Du trenger derfor å lære deg fondshandel. Dermed har du mer igjen for tiden og pengene ved å handle noe så kjedelig som fond.
Det er enkelt å handle fond, like enkelt som å handle hva som helst på nett. Det finnes massevis av veiledninger til hvordan man handler fond. Men alt for ofte synes jeg veiledningene kun gir et lite utsnitt av hva du må tenke på før du handler.
Du trenger en plan.
Er det nyttig lese om hvordan du handler fond? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Det første du trenger å tenke på er hva du skal spare til. Skal du spare til pensjon den dagen du ikke jobber lenger? Ønsker du å gå av med tidlig pensjon? Sparer du til ferie neste år? Eller til en bil eller båt eller hus eller hytte?
Hva du sparer til avgjør nemlig hva du bør gjøre med sparepengene dine. Fond og aksjer går opp og ned i verdi, basert på en rekke underliggende faktorer. Noen fond har små svingninger og dermed også lav risiko, men gjerne også lav avkastning. Andre fond svinger mye på kort tid og har dermed høy risiko, men også potensialet for høyere avkastning over tid.
Hvis målet med sparingen er kortsiktig, altså at du trenger pengene kanskje neste sommer eller om et år eller to, så trenger du ikke uforutsigbarhet. Du vil være trygg på at fondet du har handlet ikke har gått ned i verdi den dagen pengene skal tas ut.
Hvis målet med sparingen er langsiktig, det vil si at du kanskje ikke trenger pengene før om ti år eller kanskje ikke før du blir pensjonist, så tåler du mye uforutsigbarhet nå, men så stadig mindre jo nærmere den dagen du trenger pengene. Da skal vi snakke om rebalansering. Det kommer vi tilbake til.
Selv har jeg satt sammen flere porteføljer av fond, som skal tjene forskjellige formål.
Du tenkte kanskje at jeg hadde noen saftige spennende, men det har jeg ikke. Det viktigste for meg er økonomisk forutsigbarhet og frihet.
Hvilken risiko man tåler eller ønsker handler kanskje om hvordan du er som person, men jeg mener det er mulig å tenke rasjonelt på hvilken risiko man bør ta på seg. Som nevnt over bør kortsiktig sparing være risikofri, mens langsiktig sparing tåler høy risiko.
Den kanskje viktigste regelen du trenger å vite om risiko, er at du aldri skal sette deg selv i en situasjon der du risikerer å tape for mye penger. Selv omsetter jeg denne regelen i diversifisering av porteføljen, altså å spre investeringene over mange fond, bransjer og sektorer, samt å unngå investeringer med stor volatilitet, altså instrumenter som svinger ekstremt mye i verdi på kort tid.
Man snakker om å ta ned risiko, men risiko handler ikke bare om å velge høy eller lav risiko på fondet man kjøper. Det handler om å spre pengene på flere fond og flere spareformer, som igjen er med på å ta ned risikoen. Sparing i fond er alltid forbundet med risiko, mens sparing på konto kan fremstå som risikofritt. (Realiteten er egentlig en annen, men det er en annen diskusjon.) Og enda bedre, og kjedeligere, er å betale ned på lånet, spesielt i en tid der renten går opp. Du kan gjøre alle tre — sparing i fond, sparing på konto og nedbetaling av lån — som en del av din langsiktige sparing. Da har du spredt risikoen.
Videre bør du ikke spare i ett fond, slik jeg skriver over om hvordan jeg selv har flere fond i hver portefølje. Med ett fond er du mer utsatt for svingninger i fondet, noe som er spesielt kjedelig hvis det går dårlig. Dermed bør du spare i flere fond, og du må vurdere å bytte dem ut over tid. Det kommer vi tilbake til. Hvor mange fond du bør ha avhenger av hvor mye du vil spare og hvor mye du vil fordele risiko, men også av om du ønsker en ekstra oppside i noen høyrisikofond som har potensialet for høyere avkastning. Det finnes ingen fasit på hvor mange fond du bør ha, men tre til seks per portefølje virker fornuftig for meg.
Selv har jeg lite penger på konto, og jeg betaler ikke ekstra på boliglånet. I stedet tar jeg et veddemål på at jeg klarer å sette sammen en fondsportefølje som skal slå både innskudds- og utlånsrente over tid, som jeg i sin tur skal bruke til å nedbetale boliglånet med. Dette er høyrentefond hvor jeg har en mellomlang sparehorisont. I tillegg har jeg som nevnt en egen portefølje for pensjonssparing. Dette er aksjefond med lang sparehorisont.
Å velge fond handler ofte om personlige preferanser, men også om rasjonelle valg du bør ta. Innledningsvis skriver jeg at mange veiledninger til hvordan du kjøper fond ikke tar for seg annet enn selve handelen. De mangler det kapittelet du leser nå, om hva du bør tenke på når du velger dine fond.
I en endeløs liste av forskjellige fond med forskjellige navn med forskjellig risiko og forskjellig pris, hva bør du tenke på?
En av de første tingene du bør se etter er pris. Det er ikke gratis å eie et fond. Stedet der du handler fondene, for eksempel banken din, skal gjerne ha en liten andel av det du har stående i fondet, kalt plattformavgift. Forvalteren av fondet, altså den som driver fondet fra dag til dag skal også ha det samme, kalt forvaltningshonorar. Så finnes det noe som heter returprovisjon, som faktisk er noe du får tilbake. Summen av alt dette ender opp i en totalpris, og det er denne du skal se etter på plattformen hvor du handler. Jeg har tidligere hatt fond med høye forvaltningshonorarer, men har nå gått over til å velge fond der totalkostnaden helst ikke overskrider mer enn 0,5 %. Det vil si at jeg betaler ikke mer enn 0,5 % av det jeg har stående i fondet i avgifter hvert år. Når pengene vokser vil du være sikker på at dette tallet er så lavt som mulig. La oss for eksempel si at du har 1 000 000,- kroner stående i et fond. For hver prosent betaler du 10 000,- kroner i avgifter hvert år. Da er det stor forskjell på om du betaler for eksempel 1000,- kroner ved 0,1 % eller 15 000,- kroner ved 1,5 %. Ganger du opp disse kostnadene med antall år du er investert i et fond, så blir det mye penger. (Glem heller ikke å sjekke om du har fripoliser i form av pensjonskapitalbevis (PKB) et sted hvor de koster grusomt mye!)
En av de andre tingene, som jeg mener er viktig, er å handle fond som representerer hvordan jeg er som menneske. Det høres kanskje rart ut, men jeg handler ikke fond som investerer pengene i for eksempel kull eller andre forurensende energiformer. Det finnes nemlig fond som investerer i energibransjen, uavhengig av hva selskapene de investerer i driver med. For meg er det viktig å handle fond som bidrar til reduserte klimautslipp, som bidrar med grønn teknologi og som har etisk omgang med sine ansatte og miljøet de er en del av. Jeg har som mål å investere i fond som forholder seg til SFDR artikkel 8 eller 9.
Det finnes mange forskjellige fond. Bransjefond. Regionale fond. Aksjefond. Indeksfond. Rentefond. Alt dette er nesten verdt en artikkel i seg selv. Enkelt forklart er aktivt forvaltede aksjefond noe som blir forvaltet av mennesker, noe som drar prisen på fondet opp. Indeksfond blir som oftest handlet av datamaskiner, som bidrar til å holde prisen lav. Så finnes det kombinasjonsfond som gjerne er en miks, noe du ofte ser i såkalte faktorfond. Rentefond handler rentepapirer som obligasjoner og sertifikater, det vil si at det egentlig investerer i lånepapirer. Dette har blitt veldig populært den siste tiden. Hvilken type fond du velger spiller egentlig ingen rolle, så lenge det reflekterer målet ditt om for eksempel lav pris, høy risiko og så videre.
Men jeg kan legge til at jeg har omtrent 60 % av min beholdning i høyrentefond og 8 % i globale indeksfond. Under 1 % er aksjer. Resten er fordelt på fond innen spesifikke bransjer, sektorer og regioner.
Et fond har alltid et mandat som sier noe om hvordan det opererer, om det skal operere innenfor en bestemt bransje, for eksempel energi, eller region, for eksempel Asia. Poenget med å vite dette er blant annet at du ikke bør handle mer enn ett fond innenfor en bransje eller region, slik at du unngår å kjøpe det samme produktet to ganger. La oss si at du kjøper et globalt indeksfond som skal investere på tvers av alle markeder i verden. Da er det ikke vits i å kjøpe et annet fond som gjør det samme.
Akkurat som at fondet har et mandat som sier noe om i hvilken bransje eller region det skal operere, forteller også fondet hvilken indeks det forholder seg til, samt hvordan det forholder seg til den. En indeks er gjennomsnittet av aksjekursen til et representativt utvalg selskaper innenfor en definert bransje eller region. Det finnes ufattelig mange indekser. Indeksen til Oslo Børs heter OSEBX. Kjøper du et fond som skriver at den skal følge OSEBX så betyr det at avkastningen skal være lik denne indeksen og at det handles aksjer som er notert på Oslo Børs.
Det er flere grunner til at du bør vite litt om indekser. En viktig grunn er at du — akkurat som for bransjer og regioner — bør sikre at du ikke handler flere fond som forholder seg likt til den samme indeksen. En annen viktig grunn er at du kan kontrollere hvorvidt fondet faktisk lever opp til mandatet sitt, ved å måle fondet opp mot indeksen. Et fond kan ha som mandat å doble avkastningen i forhold til en indeks. Klarer den det? Hos Morningstar kan man sjekke nærmest ethvert fond både mot hverandre og opp mot forskjellige indekser.
Så, da jeg valgte fond sist, så valgte jeg fond som forholder seg til forskjellige indekser. Jeg valgte noen regionale fond, jeg valgte noen bransjefond, jeg valgte noen globale indeksfond, jeg valgte rentefond, faktorfond og aksjefond.
Før du handler bør du som nevnt fordele risiko. Jeg har gjort dette ved å dele investeringene mine i tre kategorier. Grunnmur, risiko og spekulativt. Grunnmur er penger jeg ønsker forutsigbarhet for. Penger som ikke svinger mye i verdi og hvor risikoen er lav. Risiko er penger jeg tåler svingninger for, men som jeg for all del ikke vil skal forsvinne. Spekulativt er penger jeg kan ta høy risiko med, og som jeg i verste fall tåler å tape.
Poenget med slik kategorisering er å tvinge frem en prosentvis fordeling av sparingen din. Hvor mange prosent skal du ha i grunnmur, risiko og spekulativt? For meg handler det om hvor lenge det er til jeg trenger pengene, som forklart tidligere. Som ung kan man plassere flere penger i den spekulative kategorien og risiko, og så må det over tid sakte fordeles ned til grunnmuren.
Du bør spare penger månedlig. Hver måned, når lønnen kommer på konto, skal du sette pengene i arbeid. Noe skal brukes, noe skal spares. Jeg har skrevet om budsjetteringsverktøyet YNAB som du bør bruke. Noen ønsker kanskje å gå av med pensjon tidlig.
Hvor mye du ønsker eller klarer å spare må du nesten vurdere selv. Noen ser stor verdi i å maksimere sparingen nå og ha større frihet senere, selv ser jeg mer balansert på det. Det viktigste er at du sparer et beløp hver måned, og at du aldri slurver med dette.
Det er viktig at du følger planen for sparing. Dette kan være svært langsiktig sparing, og da skal du aldri, aldri, aldri falle for fristelsen av å bruke av disse pengene.
Når du har kategorier og indekser og vet hvor lenge du skal spare, bør du sette opp en fordelingsnøkkel. Det vil si at du må bestemme deg for hvor mye av pengene du skal fordele til hver spareform. Sett opp et regneark med alle spareformene, fra sparekonto og lån, til aksjer og fond. Ved hver spareform setter du opp en andel, og til slutt i regnearket skal summen bli 100 %.
Nye investeringer fordeler jeg på 45 % sparing i grunnmur, 40 % i risiko og 15 % i spekulativt, men ser man på porteføljen slik den foreligger nå er jeg åpenbart overvektet i grunnmur, altså høyrentefond, men de har jeg jo en plan for. De skal kun kaste bedre av seg enn boliglånet.
Vi må snakke litt om rebalansering. Det finnes noen klare definisjoner av hva rebalansering faktisk er, men i en utvidet forstand er det flere ting som passer under begrepet.
Den normale definisjonen av rebalansering er at du har en plan for hvordan du skal fordele pengene dine. En plan som har en prosentvis fordeling av pengene dine. Dersom for eksempel én enkeltinvestering skulle gå veldig bra, og utgjøre en større andel av porteføljen din enn det du har planlagt for, så skal du selge deg ut til denne enkeltinvesteringen ikke er overeksponert i porteføljen din. Da tar du ut gevinst og du tar ned risiko. Gevinsten investerer du i de resterende postene i porteføljen din, slik at den har omtrent den fordelingen du har planlagt med.
En annen form for rebalansering er at du over tid kanskje ønsker en annen risiko enn den du ønsket opprinnelig. Kanskje var du ekstra sulten på risiko med håp om høy avkastning i en periode av livet ditt da penger var lett tilgjengelig og forpliktelsene lave og enkle. Eller kanskje du nærmer deg pensjonsalder og trenger uttak av pengene om ikke mange år. Da trenger du å flytte penger fra risikable investeringer over til mer trygge og forutsigbare. For eksempel fra aksjefond til rentefond.
En tredje form er at du kanskje lærer mer om investeringene dine over tid, og dermed ønsker å gjøre endringer i dem. At prisen er for høy. At du ikke liker selskapene et fond er investert i. At fondet ikke lever opp til forventningene. Slike ting. Da selger du deg ut og kjøper det du heller vil ha.
Porteføljen min er kanskje ikke like spekakulær som Sindre Finnes sin, men den er sånn rimelig gjennomtenkt. I hvert fall mesteparten av den, den delen som nå er aktiv og ikke skal avvikles. Jeg har aksjer. Jeg har aksjefond. Jeg har høyrentefond. Jeg har penger på konto. Mest penger har jeg i aksjefond, så i høyrentefond og dernest bittelitt i aksjer og på konto. Investeringene har jeg både privat og gjennom mitt heleide firma, men det er en teknikalitet. Har du ikke et eget firma er det ingen grunn til å stifte ett, med mindre du tenker å investere i en industriell skala.
Av fondene jeg kjøper aktivt nå har jeg følgende:
Fond | Type | Kostnad |
---|---|---|
Alfred Berg Nordic High Yield | Høyrentefond | 0,59 % |
Arctic Nordic Corporate Bond Class A | Høyrentefond | 0,55 % |
Fondsfinans High Yield | Høyrentefond | 0,60 % |
KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor | Aksjefond, sektor | 0,53 % |
KLP AksjeGlobal Indeks P | Indeksnært aksjefond | 0,28 % |
Nordnet Global Indeks 125 | Giret indeksfond | 0,39 % |
Nordnet Indeksfond Teknologi | Bransjespesifikt indeksfond | 0,29 % |
Spiltan Aktiefond Investmentbolag | Bransjespesifikt aksjefond | 0,39 % |
Fond jeg skal selge meg ut av på grunn av høye kostnader er følgende:
Fond | Type | Kostnad |
---|---|---|
BGF Next Generation Technology | Bransjespesifikt aksjefond | 1,36 % |
DNB Norge A | Regionalt aksjefond | 1,16 % |
JPM China A | Regionalt aksjefond | 1,27 % |
Öhman Global Growth | Aksjefond | 1,23 % |
Merk at dette er til informasjon og er på ingen måte investeringsanbefalinger fra meg. Vurderingene får du gjøre selv.
Et viktig tips du alltid skal ha i bakhodet er at du skal være kritisk med informasjon du får servert, også fra meg. Det finnes massevis av mennesker som deler kunnskap og råd, og mange av dem tar alt for lett på kompleksiteten i det å forvalte egne penger. Lettvinne metoder skal du alltid være skeptisk til, sjekk flere kilder.
Jeg har hatt stor nytte av mange forskjellige kilder. Først og fremst har jeg en kone med to mastergrader i økonomi og som gir meg det meste og viktigste av kunnskapen jeg trenger. Utover dette finner jeg masse god informasjon hos Finansnerden og i podcastene Pengerådet fra Dine Penger og Pengepodden fra Nordnet.
Er det nyttig lese om hvordan du handler fond? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Arkivet • Personvern og informasjonskapsler