Jeg har i et års tid benyttet appen Pillow på telefonen og på klokka. Pillow monitorerer søvnen din og gir deg hver morgen et bilde over hvordan natten har forløpt. Du får et hypongram som viser tid du er våken, lett søvn, dyp søvn og REM. Oppå dette kan du se hvordan pulsen varierer gjennom natten og du kan få Pillow til å registrere snakking i søvne.
Spørsmålet er hva man skal med denne informasjonen. Man sover jo den søvnen man gjør, uten mulighet til å påvirke den nevneverdig.
For min del synes jeg det er spennende å prøve å forstå hva som skiller en god natts søvn fra en dårlig. Forhold som nattens lengde, lys, temperatur, alkohol, trening og våkne barn påvirker søvnen. Kan det være at jeg vil få en bedre natts søvn ved å legge meg senere enn hva jeg tror vil være optimalt? Om ikke Pillow gir meg tydelige svar, håper jeg å kunne se noen mønstre over tid.
Pillow registrerer søvn automagisk, ved hjelp av klokka. Når jeg går til sengs registrerer den at jeg legger meg, og når jeg står opp får en en rapport over natten. Egentlig ganske utrolig, og jeg føler at det fungerer presist.
Det er funksjonalitet for å vekke deg på riktig tidspunkt, når du er i en lett søvnfase, men akkurat nå fungerer ikke denne i kombinasjon med automagisk registrering av søvn. Tipper det er et spørsmål om tid før det fikses.
I tillegg er det et poeng at Pillow har en god personvernpolitikk. Dine søvndata er dine egne og de selges ikke til andre aktører. Dataene lagres på telefonen og du kan velge å lagre dem i iCloud.
Innsikten jeg har fått via Pillow er egentlig svært åpenbar. I disse dager er jeg hjemme i pappapermisjon. Junior sover på eget rom, og hvis han våkner er det opp om natten. Kvaliteten på en natts søvn avhenger, åpenbart, av antall ganger jeg er oppe og hvor lenge.
Det er greit nok å våkne mellom 01.00 og 02.00, men hvis jeg er oppe i dette tidsrommet er det nærmest umulig å våkne igjen omkring 04.00. Hvis han derimot sover til 04.00 er det greit nok å våkne. Enda bedre er det i disse dager hvor han sover en hel natt — hurra — uten å våkne. Alt dette gjenspeiles i hypnogrammet, så med litt refleksjon over en natts søvn og en titt på hypnogrammet, så får man som nevnt ganske åpenbare svar.
Mer interessant er det å eksperimentere med lengden på en natt, dersom man har mulighet til det. Hvis man står opp på samme tid hver dag, kan man variere når man legger seg. Umiddelbart skulle man tro at jo tidligere jo bedre, men det er ikke helt tilfelle. En ideel natt for meg ligger mellom 8 og 8,5 timer søvn. Mer enn dette blir jeg bare groggy og det gir heller ikke noe bedre kvalitet i Pillow.
Pillow gir strengt tatt ingen store overraskelser, men det er moro å se hvordan kvaliteten varierer ut i fra hva som skjer om natten og hvor lenge man sover, og ikke minst er det moro å ha statistikk over tid.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Etter å ha kjørt fossilt i 20 år er tiden inne for å gjøre en innsats for klimaet og ta steget over i den elektriske verdenen. Vi har bestilt elbil, og her titter jeg på de vanligste innvendingene mot å kjøpe en.
Valg av bil er en høyst subjektiv beslutning. Uansett hva man velger, vil det alltid være andre modeller fra andre produsenter som gjør noen ting bedre enn den produsenten man selv velger. Lengre rekkevidde, mer plass, flere seter, flere hestekrefter, bedre akselerasjon og så videre.
Når man leser forskjellige diskusjonsfora på nett er det ikke vanskelig å få andres meninger. Men det er ikke andre som skal kjøre vår bil. Det skal vi gjøre selv, derfor har vi vektlagt hva som er viktig for oss.
Jeg har opprettet en ny kategori for elbil. Du kan abonnere på artikler slik som det passer deg, også fra denne kategorien spesifikt.
Rekkevidde. Selvfølgelig. Man går ikke fra diesel til elektrisk for å få bedre rekkevidde. Straks man anerkjenner dette kan man se på eget bruksmønster. Vi har hytte på fjellet. 200 kilometer dør til dør. Snø, kø, kulde og 800 høydemeter fra dalen og opp på fjellet gjør det lite attraktivt å utfordre tur og retur på 400 kilometer. Ergo blir vi nødt til å lade enten på vei opp, på hytta, eller på vei ned uansett hvilken elbil man velger.
I følge en test foretatt av Nettavisen, kjørte de 330 kilometer på vinterføre før lading med bilen vi har bestilt. Da har vi god nok margin til å kjøre én av veiene uten å lade. Dette er altså reelt kjørte kilometer, ikke produsentens tall.
Å fylle en full tank med fossilt drivstoff tar omlag fem minutter. Å lade en batteripakke fra tom til full tar ned mot en halvtime. Det avhenger av ladehastigheten, men på en lynlader som Ionity kan man lade med en hastighet på inntil 350 kW, avhengig av hva bilen kan ta i mot. I skrivende stund er det ingen biler som tar mer enn 150 kW, men det kommer.
Elektrisitetens store fortrinn, derimot, er at den er tilgjengelig nærmest overalt. Hjemme. På hytta. På jobben. Du trenger ikke å oppsøke spesialforretninger, bensinstasjoner som vi kaller dem, for å få tak i den. Alle har det.
Det vil si at man for hverdagsbruk ikke trenger å tenke på lading eller når strømmen er billigst. Teknologien fikser det for deg og sørger for at du alltid har nok strøm når du trenger det. Man lader først og fremst hjemme, ikke langs veien, selv om jeg forventer å få min dose lading også på farten.
Som nevnt i forrige avsnitt, hovedladingen gjør man hjemme, så topper man opp ved behov langs veien. I skrivende stund må det anerkjennes at det for det vesentligste kun er 50 kW på de fleste laderne. Ionity holder på å bygge opp sitt nettverk, og vi er heldige å kjøre rett forbi to av de første stasjonene deres i Norge på vei til hytta, så vi har tilgang til 150 kW fra første tur.
Med tanke på utbyggingstakten til alle selskapene som nå bygger ladestasjoner, er ikke mangel på ladestasjoner et gyldig argument særlig lenge.
Batterier veier. Mye! Batteripakken på vår bil veier 700 kilo. En full tank med fossilt drivstoff kanskje 60. Isolerer man denne innvendingen kun til å handle om vekt, kommer elbilen dårlig ut, og det finnes isolert sett ingen motargumenter. 60 kilo tar deg 800 kilometer. 700 kilo tar deg 400 kilometer. Men en full tank fossilt drivstoff koster fort 800,- kroner eller mer. Et fulladet batteri koster kanskje en tiendedel når man har kompensert for rekkevidden. Elbiler bruker for øvrig halvparten så mye energi som fossilbiler.
Uansett må man anerkjenne at vekten på bilen øker. I vårt tilfelle til voksne 2,5 tonn. Det må man huske på under kjøring.
Batterier trives dårlig i kulda, sies det. Men stemmer det egentlig? Et batteri fungerer gjennom en kjemisk prosess i batteriet. Når det er kaldt går prosessen tregere. Derfor har dagens elbiler oppvarmede batterier som sørger for optimal driftstemperatur om vinteren og kjøling om sommeren. Problemet er ikke isolert til elbiler, alle biler påvirkes negativt av kulde, også de som går på fossilt drivstoff. Alle biler får redusert rekkevidde om vinteren.
Du vil altså oppleve redusert rekkevidde med en elbil i kulda, men du vil neppe oppleve å ikke få start på bilen, slik du kan oppleve med en som går på fossilt drivstoff.
De mest aktuelle alternativene vi vurderte skåret dårlig nettopp på det som er viktigst for oss, nemlig å være en god vinterbil. Når man parkerer 1000 meter over havet i -20°C vil du ikke bare være sikker på at du kommer deg frem, du vil også være sikker på at du kommer deg tilbake. En god vinterbil har godt kjørelys og godt klimaanlegg, og det er ikke noe unikt for fossilbiler.
I tillegg kommer en rekke andre myter om elbiler, som jeg ikke tenker å gå inn på her, men som Teknisk Ukeblad har dekket og gjennomgått.
Nå gjenstår bare det viktigste: å få bilen. Det skal bli spennende å se om den lever opp til forventningene, og om vi klarer å omstille oss til kjøremønsteret elektrisitet byr på. Erfaringene som fersk elbileier deler jeg her.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Hvor ofte ringer det egentlig på døra? Vel, ikke veldig ofte, men nok til at jeg gikk til anskaffelse av en videoringeklokke.
Det mangler ikke på utvalg i dette markedet. Mer eller mindre kjente produsenter leverer sitt produkt over omtrent det samme konseptet: noen trykker på knappen og du kan snakke med dem via telefonen.
Behovet er enkelt: noen ringer på, men du er ikke hjemme. Kanskje er det et bud med en pakke, eller matleveranse fra Kolonial.no. Uansett hvem det er så er du ikke hjemme.
Da er det praktisk å få melding på telefonen, åpne en app og du har lyd og bilde og kan snakke med vedkommende som står hjemme på døra. Og er det et bud kan du slippe vedkommende inn med smartlåsen.
Etter å ha orientert meg litt i markedet for slike ringeklokker, er det noen kameler å svelge. Du vil som oftest være avhengig av en skytjeneste for å få ringeklokken til å fungere, noe som igjen gjør det potensielt mulig for dem som driver tjenesten å kikke på kameraet. Det har visstnok skjedd.
Spørsmålet er hvem du i så fall stoler mest på, eller hvem du bryr deg minst om kikker på det som skjer.
Jeg endte opp med å kjøpe et billig kamera fra Kina, fra ukjent produsent. Kan hende sitter det en kineser og ser på snøværet utenfor huset akkurat nå. I tillegg kjøpte jeg en ringeklokke som ringer inne, slik at vi ikke er avhengige av telefonen. Kameraet kan kobles til strømnettet med en transformator, men jeg valgte i første omgang å utstyre det med to stykk 18650-batterier.
Kvalitetsfølelsen på elektronikk man kjøper fra Kina varierer veldig. Noe er så kjipt at man kaster det uten å ha tatt det i bruk. Annet er så bra at det gjør skam på det man kjøper her hjemme.
Denne ringeklokken plasserer seg på den positive halvdelen av skalaen. Den kommer i en veldesignet eske med skikkelig emballasje, noe som slett ikke er typisk varer fra Kina. I esken ligger alt som trengs for montering, men ikke batterier.
Selve ringeklokken er i hardplast og virker robust. Det følger med en vegbrakett som tetter det mot vær og vind på baksiden, og ringeklokken skal tåle både regn og snø og kulde. Det har i hvert fall fungert her hjemme i en måneds tid.
For meg var også designet avgjørende. Den skulle gjøre så lite ut av seg som mulig, og som det fremgår av bildet er den helsort og har omtrent samme farge som veggen.
Batterilevetiden avhenger selvfølgelig av bruk, men det ser ut til at det fint klarer en måned om vinteren. Og når det må lades er det bare å hekte det av veggbraketten og koble en mini-USB rett inn bak, uten å åpne det.
Brukervennligheten på appen man skal bruke er grei nok. Man forstår hva som skal gjøres og det er mulig å gjøre en rekke innstillinger på både lyd og bilde. Jeg liker godt at du kan svare, men må trykke på en knapp for å starte en samtale. Da kan du vurdere først om du vil snakke med den som ringer på.
Ringeklokken kobles til det trådløse nettverket og settes enkelt opp med den medfølgende appen.
Denne ringeklokken har to svakheter:
Alt i alt synes jeg at ca. 500,- kroner er en akseptabel pris for å teste ut konseptet med videoringeklokke.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler