En blogg om teknologiledelse

Jeg har akkurat kjøpt domenet greatest-bits.com. Derimot aner jeg ikke hva jeg skal bruke det til, jeg bare ønsker å eie navnet. Greatest Bits var nemlig betegnelsen på backupene mine, den gangen backup på CD eller diskett var det eneste aktuelle for hjemmebrukere, og henspiller på viktigheten av innholdet.

For øyeblikket står det tomt, men hvis kreativiteten min (eller din) tillater det bruker jeg det til noe (u)fornuftig.

Eventuelle forslag til hva jeg kan bruke domenet til kan legges igjen som en kommentar og mottas med stor takk. :-)

Fra tid til annen får jeg spørsmål om hvordan man laster ned og installerer programmer under Linux. Spørsmålet er betimelig nok, ettersom det tilsynelatende ikke er like rett frem som med Windows’ exe-filer. Jeg gir i denne artikkelen en kort beskrivelse av hvordan du kan bruke Synaptic pakkebehandler til å administrere programvare på Ubuntu.

Hva er pakker?

Ubuntu er basert på Debian, en Linux-distribusjon anerkjent for sin stabilitet og driftssikkerhet. Debian benytter såkalte pakker for all programvare. Det vil si at all programvare du ønsker å installere på Ubuntu er tilgjengelig i pakker, enten det er f.eks. OpenOffice, Firefox eller Thunderbird.

Hva er Synaptic?

Synaptic er et genialt lite program som følger med Ubuntu. Du finner det under «System –> Administrasjon –> Synaptic Pakkebehandler». Med Synaptic kan du installere, oppgradere og avinstallere programvare på maskinen din. Det geniale er at du kun trenger å søke etter programvare i Synaptic, forutsatt at du vet omtrent hva du trenger. Du behøver altså ikke å besøke programvareprodusentens nettsted for deretter å laste ned programvaren og installere den for å ta den i bruk, men kun installere den via Synaptic.

For de med nerdenykker benytter Synaptic såkalte repositories i /etc/apt/sources.list for å liste tilgjengelige applikasjoner, det vil si en liste over programvarekilder. Skulle du ha behov for flere applikasjoner (gudene vet hvorfor når standard Ubuntu har tilgang til nær 16 000 pakker) kan du utvide denne fila, enten via et terminalvindu eller Synaptic.

Ønsker du å lese mer om Synaptic for Ubuntu kan du lese Ubuntu-dokumentasjonen om Synaptic.

Jeg har notert meg at søkemotoroptimalisering plutselig har blitt veldig trendy. Den siste tiden har jeg fått mange henvendelser fra folk som ønsker bistand til optimalisering av deres nettsted, og det er jo veldig hyggelig.

På den andre siden ser jeg at det plutselig tilbys søkemotoroptimalisering av nesten hvem som helst. Enten man er en faglig bransjeperson, eller en gutteromsutvikler skal man tilby søkemotoroptimalisering til de som måtte ønske det. Konsekvensen for de som måtte velge en faglig inkompetent aktør kan være at kunden sitter igjen med et dårlig resultat, hvilket fører til misnøye overfor bransjeaktører, søkemotoroptimalisering som begrep og kanskje sågar webutviklingsbedrifter generelt. Det er ikke uten grunn at søkemotoroptimalisering ofte blir ansett som webutviklingsbransjens slangeolje.

For å bøte på dette opprettet jeg for en tid tilbake et eget domene, sokemotoroptimalisering.no, hvor jeg med god hjelp fra Lasse G. Dahl beskriver de foretrukne teknikker for å søkemotoroptimalisere et nettsted. I tillegg vil jeg i denne artikkelen sette fokus på hvilke kriterier du som kunde bør vektlegge, dersom du skal leie inn ekstern kompetanse for å få utført søkemotoroptimalisering av ditt nettsted.

Av tekniske årsaker er det naturligvis vanskelig å vurdere hvorvidt en aktør er kapabel til å gjennomføre søkemotoroptimalisering av ditt nettsted. Det er imidlertid noen håndfaste punkter man bør se etter på aktørens eget nettsted:

• Separasjon av design og innhold: Benytter aktøren utelukkende CSS til design på sitt nettsted? Hvis ikke, styr unna! Tabeller og feilstrukturerte nettsider indekseres dårligere enn korrekt strukturerte nettsteder i søkemotorer.
• Semantisk korrekte nettsider: Har aktøren bygget opp innholdet på en måte som er enkel og logisk å forstå? Hvis ikke, styr unna! Søkemotorer vektlegger semantikken på et nettside, det vil si hvordan det er formatert med tanke på overskrifter, avsnitt, osv.
• Proprietært innhold: Benytter aktøren proprietært innhold? Hvis ja, styr unna! Menyer basert på Macromedia Flash, JavaScript, Java-applets, etc, indekseres dårlig eller ikke i det hele tatt av søkemotorene, til tross for at din nettleser støtter de proprietære formatene.
• Webstandarder: Har aktøren forstått verdien av webstandarder? Hvis ikke, styr unna! Organisasjonen World Wide Web Consortium (W3C) utvilker de til enhver tid gjeldene webstandardene. For å sikre best mulig kompabilitet mellom nettlesere, samt i søkemotorer, er det viktig at man benytter webstandardene korrekt. Benytt W3Cs Markup Validation Service eller CSS Validation Service for å kontrollere aktørens nettsted. Få feil kan man leve med, men flere titalls bør anses som uakseptabelt.
• Sjekk koden: Har aktøren skjult tekst og / eller pekere? Hvis ja, styr unna! Har du forutsetning for å sjekke ut koden på aktørens nettsted bør du gjøre det. Se etter tekst og pekere som er skjult når siden vises i en tradisjonell nettleser.

Skulle du ha ytterligere tips, spørsmål eller kommentarer til artikkelen kan du poste en kommentar. Eventuelt kan du kontakte meg via mitt kontaktskjema. :-)