Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Apple TV

20.11.18

Hva skal en familie som ikke ser på TV med en Apple TV? Svaret var ikke åpenbart da vi nylig kjøpte en.

Vi ser knapt på TV. Selv ikke streaming er noe vi driver med i særlig grad. TV-en står ikke i stua og den er sjelden på. Derfor var det ikke helt åpenbart hva vi skulle med en Apple TV, men her er noen av våre bruksområder og erfaringer.

Boksen

Selve boksen og den tilhørende fjernkontrollen ser ut som typiske Apple-produkter. Små, minimalistiske og av god byggekvalitet.

Apple TV

Boksen kobles til strømnettet og deretter TV-en via HDMI. Du kan velge å koble til et trådløst nett, eller putte en nettverkskabel baki.

Apple TV

Brukervennlighet

Også brukervennligheten er som man er vant med fra Apple-produkter. Man kobler den til og den skrur seg på selv. Oppsettet er enkelt og det er lite som skal til før man er i gang.

Den eneste koden jeg føler Apple ikke har knekt ordentlig, er håndtering av familier. Brukerne i Apple-universet er personlige, men hva når man har fellesutstyr slik som en Apple TV eller en HomePod? Det føler jeg ikke er tilfredsstillende løst ennå.

Bruksområder

Barne-TV

Vi har en fin rutine for barne-TV. Etter middag er det en halvtime hvor man sitter ned og tar det med ro, før leggetid. Det finnes mange serier og filmer som vi ønsker at barna skal kunne oppleve, og som er tilgjengelig på Apple TV. Appen NRK Super er tilgjengelig på Apple TV og det er et godt utvalg av norske barnefilmer i iTunes. Den nye utgaven av Dyrene i Hakkebakkeskogen har blitt sett mange, mange ganger.

Bilder

Vi tar mange bilder, men har få samlingspunkter hvor vi sitter sammen og ser på bilder med familien. Til jul har vi tradisjon for å samles rundt TV-en og titte på bilder fra året som har gått. Jeg har ikke funnet en helautomagisk måte å få bildene fra kameraet, via Lightroom, til bildebiblioteket som er tilgjengelig på Apple TV, men med noen manuelle steg løser jeg oppgaven.

HomeKit

Apple TV fungerer også som hub for HomeKit-kompatibelt utstyr. På denne måten kan utstyr for smarthus kobles til nett og fjernstyres og automatiseres.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

I et gammelt intervju uttaler tidligere kollega Jøran Lillesand at

– Jeg tror den neste store endringen kommer når stadig flere folk med utviklerkompetanse blir toppledere

Tradisjonelt sett har toppledere hatt økonomiutdannelse, eller noe der omkring, men økonomi er i stadig større grad et administrativt fag mange behersker. Jeg tror at Jøran har et poeng. Økonomi kan man få hjelp til, for å sikre kontroll og effektiv drift av selskaper.

Å lede et selskap gjennom de teknologiske omstillingene alle selskaper nå står midt oppe i, krever førstehåndskunnskap. Omorganisering og DevOps. Nye tjenester og The Lean Startup. Prosjektstyring og smidig. Utvikling og Cloud. Eksperimentering og Design Sprint.

Buzz-ordene er mange og de kan ikke delegeres. Ny kunnskap må forstås også av toppledere.

Uten slik kunnskap og erfaring vil toppledere komme i skade for å ta beslutninger basert på kunnskap fra en annen tid, da teknologi var noe de puslet med nede i IT-avdelingen og internett fortsatt var en flopp.

Resultatet kan være manglende utprøving av nye tjenester som eksisterende selskaper har alle forutsetninger for å lykkes med, det kan være organisering av ressurser på en måte som reduserer kvalitet og hastighet i arbeidet, eller teknologiske beslutninger som gir dyrere løsninger.

Som leder kan man til en viss grad tilegne seg ny kompetanse gjennom kurs og bøker. Men det er førstehåndserfaringen hvor man omsetter teori til praksis som skaper forståelse for det man har lært.

Jeg har eksempelvis tidligere omtalt boken The Phoenix Project, om hvordan en tradisjonelt organisert bedrift holder på å gå under fordi de ikke klarer nødvendige omstillinger. I boken sikrer hovedpersonen nødvendige omstillinger, til tross for (og ikke på grunn av) toppledelsens kunnskap. The Phoenix Project gir liten mening hvis du ikke har arbeidet i en slik bedrift før, men har du det (slik jeg har), så gir plutselig alt mening.

Tilsvarende gjelder andre fagdisipliner som er nødvendige for omstilling. Vannfall versus smidig. Dedikert jern versus cloud. Planlegging versus Design Sprint. Det er en stor palett som må beherskes og mange verktøy man må vite når man skal benytte. Det hjelper ikke å ha buzz-ordene intakt, det er kunnskapen og ikke minst erfaringen som gjelder. Blockchain og Bitcoin og Fintech og IoT og disrupsjon og innovasjon og digitalisering og et fint vokabular hjelper ikke.

Etablerte bedrifter har god tid og mye penger. Få forsvinner over natten, selv om det selvfølgelig også forekommer. Men på lang sikt tror jeg at ledelsens teknologkunnskap vil vise hvem som klarer seg og hvem som vil marginaliseres eller dø.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

De aller fleste som har en internettforbindelse hjemme, benytter en boks de har fått fra internettleverandøren for å koble seg til internett. Men du kan bytte ut boksen med din egen og få en raskere forbindelse.

Vi har en fiberlinje fra Telenor og benyttet en gammel bredbåndsruter levert av Telenor. Ved å erstatte denne bredbåndsruteren, og samtidig bytte DNS-server, har vi fått en rask internettforbindelse med lav latency og høy hastighet.

Jeg har lenge slitt med ytelsen på et NAS jeg har stående hjemme. Etter å ha slitt med elendig lese- og skrivehastighet i lang tid, var jeg nær ved å hive NAS-et ut vinduet, men ikke før jeg hadde gjort et helhjertet forsøk på å se om det var noe som kunne forbedres i nettverket jeg har satt opp hjemme.

Oppsettet jeg hadde var enkelt. Fiber fra Telenor og en bredbåndsruter fra samme selskap, før min egen AirPort Extreme. Etter å ha kikket i oppsettet på AirPort Extreme, så jeg at den var satt opp i bromodus. Det vil si at det var ruteren fra Telenor som delte ut IP-adresser i nettverket og all trafikk gikk derfor via denne. Når denne bredbåndsruteren er gammel og ikke støtter Gigabit Ethernet, var det ikke rart ytelsen var dårlig.

Etter tips fra Mats Staugaard fjernet jeg rett og slett hele bredbåndsruteren og lot AirPort Extreme gjøre jobben i stedet. Til tross for at denne ser ut til å bli utfaset av Apple, har den Gigabit Ethernet og langt bedre spesifikasjoner enn den gamle Telenor-boksen. AirPort Extreme ble satt opp med DHCP og NAT som rutermodus.

Umiddelbart ble ytelsen mot NAS-et både rask og stabil. Derimot oppstod nye problemer som ikke eksisterte tidligere. Tilkoblinger mot internett tok lang tid og timet ofte ut. Denne gangen tipset Øyvind Solstad meg om at han selv hadde byttet DNS-server i oppsettet på sin ruter og at det hjalp umiddelbart. Dermed gjorde jeg det samme, og det stemte. Problemene forsvant. Jeg vurderte å kjøpe et mesh-nettverk, men ser ingen grunn til å gjøre det så lenge dekningen i huset er god og alt fungerer.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...

 

Mastodon Facebook LinkedIn YouTube Thingiverse GitHub Ko-Fi PayPal

© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler