Martin Koksrud Bekkelund

Avinor er igjen i hardt vær i mediene. I kveldens utgave av Brennpunkt på NRK kunne vi se hvordan flysikkerheten åpenbart svekkes som følger av innsparinger i Avinor, og manglende oppfølging av pålagte sikkerhetstiltak fra Luftfartstilsynet. Det er intern splittelse og uenighet mellom blant annet flygeledere og ledelsen. Flere meget dyktige medarbeidere ved kontrollsentralen i Røyken har takket for seg (både mellomledere og annet personell), og sagt opp sine stillinger som protest mot behandlingen de ansatte får.

Beslutningen om å flytte kontrollsentralen fra Røyken til Sola står fortsatt. Grunnlaget for beslutningen er derimot fortsatt et mysterium. Ansatte i Avinor sier at tallgrunnlaget som økonomisk argumenterer for en flytting til Sola ikke bare er feil, men er også manipulert, og at de reelle tallene aldri har sett dagens lys. Da ville beslutningen vært helt annerledes.

Det finnes flere gode argumenter for å beholde kontrollsentralen i Røyken, men flere av de har blitt feid under teppet. For eksempel sikkerheten i krig og krise. Kontrollsentralen i Røyken ligger i en fjellhall bygget for dette formålet. På Sola ligger kontrollsentralen ved sjøen, ca. 5 m.o.h. Ikke vanskelig å forestille seg hva både terrorister og tsunamier kan gjøre av skade. (Dette er faktisk reelle argumenter som har blitt tatt i betraktning!) Videre er sentralen i Røyken nyere og har større kapasitet. Jeg ble fortalt av en jeg kjenner i Avinor at de har simulert hele Sola-sentralen, i tillegg til Røyken, på anlegget i Røyken.

De ansatte ved Avinor er sikre på at beslutningen er politisk forankret, med en skjult agenda. Noen har økonomiske gevinster ved å flytte kontrollsentralen. De ansatte har dessverre ikke lykkes i å avdekke de politiske forbindelsene eller den skjulte agendaen.

I denne anledning skal det bli spennende å se om den nye regjeringen har det som trengs for å avdekke skjulte agendaer og manipulerte tall. De ansatte ved Avinor setter i hvert fall sin lit til de rød-grønne.

Til slutt er det trist å se hvor mange naive reisende som finnes der ute, som tror at flygelederne er de som faktisk har skylden for at de ikke kommer frem til antatt tid. En god ledelse gir fornøyde ansatte som yter sitt beste på jobben. Slik er det ikke i Avinor, hvor det for tiden hersker en gjør-bare-det-jeg-må-mentalitet.

En gang i mellom ser jeg det som nødvendig å re-designe nettstedet mitt. Det er gjerne svakheter ved det eksisterende, samt at jeg rett og slett ønsker forandring som igangsetter denne prosessen.

Jeg har så smått startet arbeidet med versjon 7, men har så langt ikke hatt tid til annet enn å notere meg noen ønsker for den kommende versjonen. Når jeg finner en frihelg må jeg overtale Marius til et ego-trip i studioet hans, slik at jeg får litt ny grafikk og nye bilder til bruk på nettstedet.

I denne anledning ønsker jeg noen innspill fra deg som leser. Hva fungerer bra, hva fungerer dårlig? Jeg har selvfølgelig noen tanker rundt dette selv, men ønsker i første omgang å la deg som leser komme med dine innspill, akkurat som sist. Post en kommentar med alt du har på hjertet.

På vei hjem fra jobb svinger jeg innom den lokale Kiwi-butikken for å handle, og ser en bil parkert på skrå på handicapplassen. Ikke et uvanlig syn, så jeg sjekker om det ligger parkeringsbevis i ruta, hvilket det ikke gjør. Jævla latsabber, tenker jeg stille for meg selv på vei inn i butikken.

Da jeg var ferdig med å handle ble jeg stående i kø bak en sykepleier (fra aldershjemmet) i aldersgruppen 50+. Hun hadde ikke nok penger til å betale, og måtte legge igjen noen varer og skapte i det hele tatt lang kø, ettersom fyren i kassa ikke hadde returkort til å slå varene i retur med.

I det vi stod der spurte jeg han i kassa (som jeg for øvrig kjenner godt) hva de gjør med feilparkerte biler, slik som den som nå stod på handicapplassen. Sykepleieren kunne ikke unngå å høre spørsmålet mitt, og fortet seg ut. Jeg betalte og gikk ut, og fikk (som jeg trodde) se sykepleieren sette seg inn i den feilparkerte bilen. Med en halv-arrogant holdning plasserte jeg meg delvis i veien for henne da hun skulle kjøre av gårde, og fikk henne til å sveive ned ruten. Samtalen forløp omtrent som følger:

Martin: Du av alle mennesker burde vite bedre enn å ta parkeringsplassen fra de handicappede!
Sykepleieren: Ja, men jeg hadde så mange tomflasker å bære på!
Martin: Når ble det en gyldig unnskyldning?
Sykepleieren: Men det var jo ingen som skulle ha plassen, da!
Martin: Hvordan kan du vite det, all den tid du har okkupert den?

Uhøflig avsluttet jeg samtalen og gikk. Orker jeg skal jeg skrive brev til kommunen.