Martin Koksrud Bekkelund

Det slår meg: Er det meg, eller alle de andre?

Jeg irriterer meg. Fem dager i uken, to ganger om dagen. Det slår aldri feil. Det er alltid en eller annen jævel som må irritere meg i trafikken, som må ødelegge det tradisjonelle kjøremønsteret.

Det er gjerne det klassiske «mann-med-hatt» syndromet, en dust i en ny BMW uten blinklys eller en snobb i sin nye ML med overdreven angst for å kjøre i grøften på glatt føre. Ironisk nok.

Allikevel skal det være en folkerett å få førerkort. Alle skal på liv og død igjennom kjøreopplæring og skaffe seg et førerkort. De stryker fire ganger på teorien og syv på oppkjøringen. Allikevel skal de ha førerkort. De kjører sakte, skaper kø og farlige situasjoner. De bråskifter fil uten blinklys. De irriterer meg.

Martin – litt irritert

Fremtiden er trådløs! Nei… Det er NetCom. Whatever…

Jeg skulle i dag ringe Telenor Kundeservice. Det er en sjelden opplevelse, ettersom jeg har et enkelt kundeforhold.

Det hele starter med at jeg ringer 05000 fra min mobiltelefon, for hva skal jeg vel med fastabonnement? «For å lettere kunne behandle din henvendelse, tast inn ditt telefonnummer» sier en automat-dame i andre enden. Dermed taster jeg inn mitt NetCom-nummer, for jeg har jo ikke andre…

«Du har tastet et nummer som tilhører en annen operatør», fortsetter damen. Videre får jeg beskjed om at jeg må ta kontakt med min operatør og samtalen avsluttes.

Jeg ringer opp på nytt og taster ikke telefonnummer denne gangen. Så venter jeg litt og får beskjed, «Gjelder henvendelsen Internett, si Internett». Ja, det gjelder jo Internett, så jeg sier «Internett» med god røst. Dermed venter jeg litt til og damen sier «Ditt talevalg er ikke tilgjengelig. Du settes i kontakt med en kundebehandler».

Angst! Hvorfor kunne de ikke gi meg de enkle valgene fra begynnelsen av? Tast 1 for telefoni Tast 2 for internett Tast 3 for juling

Evt. andre punkter som måtte passe.

Og du trodde bensin er dyrt?

Etter et besøk i Bergen stod jeg i kiosken på Bergen lufthavn Flesland på vei hjem. Etter en uke med relativt urolig mage (uten å utdype det nærmere) var den ellers så matglade gutten kommet til den beslutning at Farris mest sannsynlig ville tilfredsstille magen mer enn mat.

To Farrisflasker, vanlig type, ble plukket fra skapet med omhu. Må jo finne de kaldeste, må vite. Sjokket ble stort da jeg skulle betale i kassen. Damen ville loppe meg for 40 av mine surt opptjente kroner. God gangbar valuta. Vi snakker om 40,- kroner for en eneste liter med rent vann. Riktignok tilsatt kullsyre, men fortsatt vann.

Tar man literprisen i betraktning koster en liter bensin rundt 8-9 kroner på en lavprisstasjon, noe som setter det hele i perspektiv. Hvorfor ikke bensinselskapene pådytter bilprodusentene et ønske om å fylle biler med Farris, for så å kjøpe opp Ringnes (som eier Farris) er ubegripelig. Fortjenesten synes enorm.

Jeg fikk da i det minste kjølet meg ned med iskald Farris etter sjokket…