For en tid tilbake ble jeg kastet ut av Facebook. Ingen forvarsel. Ingen begrunnelse. Utestengt. Jeg kunne klage på utestengelsen, men dersom klagen ikke ble tatt til følger ville jeg bli permanent utestengt fra Facebook.
Det er flere aspekter ved dette som er svært problematiske.
Det første og viktigste er at Facebook har blitt en viktig samfunnsplattform. Alt fra utveksling av meldinger med naboer og venner, og grupper med foreldre på skolen og i barnehagen, til masse fagrelaterte grupper for alt fra elbil til oppussing av hagen. Å utestenge mennesker som har vært lenge på Facebook, er i stor grad en utestengelse fra samfunnet.
Den andre problematiske siden av dette er at slike utestengelser for det første skjer av en algoritme Facebook har skrevet, og ikke av et menneske. Ethvert menneske som bedømmer min konto på Facebook vil si at det ikke er grunn til utestengelse. Det var derfor jeg også ble sluppet inn på plattformen igjen som følger av klagen jeg leverte. Det problematiske i dette er at Facebook har en algoritme som ikke fungerer spesielt godt, og som utestenger folk inntil et menneske får gjort en vurdering. I mitt tilfelle var jeg utestengt i et par dager. Hadde jeg fått noen meldinger i mellomtiden? Vet ikke. Noen vennegrupper jeg burde fått med meg saker fra? Aner ikke. Nå kan man sikkert hevde at det er fint med en Facebook-pause, men det får i så fall være selvvalgt.
Den tredje problematiske siden er at vi ikke vet hvordan Facebook sine algoritmer fungerer. De er hemmelige og ikke etterprøvbare for uavhengige tredjeparter. Det høres kanskje rart ut, men når man har en så dominerende plattform som Facebook, så kan man ikke lenger tillate at proprietære og hemmelige algoritmer styrer tilgangen til plattformen. Hvorfor ble jeg kastet ut? Aner ikke. Var det noe jeg gjorde? Vet ikke. Kanskje en antivaxxer som rapporterte profilen min? Ingen anelse.
Dette er ikke første gangen jeg skriver om utestengelse fra plattformer. For elleve år siden skrev jeg om min gode venninne Linn som på tilsvarende vis ble utestengt fra Amazon, en sak som fikk global spredning og ble lest over to millioner ganger de to første dagene. Og i fjor ble jeg utestengt fra Mailchimp på samme måte. Nå høres det kanskje ut som om jeg og mine venner bedriver lyssky aktiviteter, men det er altså ikke tilfelle. I alle tilfellene ble vi sluppet inn i på plattformene igjen. Hver gang uten forklaring. Amazon gikk til og med så langt som å hevde at hendelsen var oppdiktet.
Prosessen minner sterkt om en bok nettopp med navnet «Prosessen» («The Trial»). En bok av Franz Kafka hvor hovedpersonen en dag blir uventet arrestert av to uidentifiserte agenter for en uspesifisert forbrytelse.
Det finnes ingen åpenbar løsning på individnivå for hvordan du kan løse dette problemet. Dette er et problem som må løses på samfunnsnivå, med krav til transparens i hvordan algoritmer gjør sine utvelgelser og utestengninger. Beslutninger som påvirker individers liv skal være transparente og påvirkelige av individet selv. Kona ga i sin forrige jobb i Teknologirådet innspill til Kunnskaps- og moderniseringsdepartementet om hvordan algoritmer bør revideres. Dette er arbeid som ligger fjernt fra hva vi på individnivå begir oss i kast med, derfor er det desto viktigere at det kommer myndighetskrav til plattformer for algoritmer som antas å ha påvirkning på individers liv.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
I en tidligere artikkel skrev jeg om hvordan du bruker stemmestyring til å utføre handlinger i smarthuset og mot bilen. I denne artikkelen ser vi på et alternativ hvor jeg bruker NFC-klistremerker.
NFC står for Near-Field Communication og er en teknologi du garantert har stiftet bekjentskap med før. Har du brukt kontaktløs betaling, med et bankkort eller telefonen, så er det NFC. Det er en trådløs teknologi hvor to parter som skal kommunisere ikke kan være lenger unna hverandre enn ti centimeter. Det kan for eksempel være kontaktløs betaling, men det kan også være adgangskortet ditt til jobben eller en ladebrikke til elbilen.
Har du en nyere telefon har den støtte for NFC og det er NFC vi benytter oss av i denne artikkelen.
Et NFC-klistremerke er en NFC-brikke, eller en NFC tag på engelsk, utformet som et klistremerke. En slik brikke holder en liten mengde passive data som kan leses og, litt avhengig av brikken, skrives til. Denne brikken kan leses av nyere mobiltelefoner som deretter kan tolke dataene og bruke dem slik telefonen anviser at de skal brukes. Siden de er utformet som klistremerker kan de festes overalt hvor du måtte ønske det og i praksis er de så godt som usynlige og tar ingen plass.
Her ser du en stripe NFC-klistremerker jeg har kjøpt fra Kina.
Holder man det opp mot lyset ser man at de har et lite minne, en radio-chip og en antenne. Den får strøm ved hjelp av magnetisk induksjon når du fører telefonen eller en annen leser over brikken, og er dermed det man kaller en passiv brikke siden den ikke har egen strømforsyning i form av et batteri.
I mitt tilfelle er telefonen NFC-leseren, altså den som leser av NFC-klistremerkene. Det er på telefonen man lager handlinger som skal utføres etter at en bestemt brikke er avlest. På iOS bruker man iOS Shortcuts for å utføre slike handlinger straks et klistremerke blir lest. Her er bruksområdene nærmest ubegrenset, så lenge det du tenker å gjøre lar seg gjennomføre med iOS Shortcuts. Det er utfattelig mye som lar seg utføre.
I tidligere nevnte artikkel bruker jeg stemmestyring til å varme opp bilen om morgenen. «Hey, Siri! Heat up the car!» og bilen blir varm. Jeg tenker å bruke samme eksempel i denne artikkelen, altså å varme opp bilen, men startet ved å holde telefonen over et slikt klistremerke.
Du trenger to ting:
På telefonen åpner du appen Snarveier. Her velger du Automatisering nederst og trykker på + øverst til høyre for å lage en ny. Velg Opprett en personlig automatisering.
I påfølgende liste blar du ned og velger NFC.
Deretter finner du frem klistremerket, skanner det og gir det et navn.
Så velger du hvilken handling som skal utføres når klistremerket skannes. Her har jeg hentet frem en handling fra bilen.
Til slutt har jeg valgt at handlingen kan utføres uten en bekreftelse fra meg.
Og slik ser den ut til slutt.
For å starte handlingen må telefonen av sikkerhetsmessige årsaker være låst opp. På iPhone med FaceID holder det at du vekker skjermen og ser at hengelåsen åpner seg. Deretter holder du den over NFC-klistremerket.
Slike klistremerker kan du bruke til alt du klarer å forestille deg. Nattbryter når du legger deg om kvelden. Feriebryter. Skru lys av eller på. Starte musikk.
En fantastisk morsom oppside er at disse klistremerkene har høy verdi for deg, fordi det er du som har laget handlingene på telefonen din, men de har ingen verdi for fremmede dersom de kommer på avveie. De inneholder ingen sensitiv informasjon, for handlingen ligger på telefonen din.
Har du noen bra tips til automatiserte handlinger må du gjerne tipse meg!
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Et vanlig spørsmål i mange smarthusgrupper og fora jeg er med i, er om man trenger husalarm. Mitt korte svar er at det må du avgjøre for deg selv, der du tar pris, tjenestenivå fra leverandør og faktisk risiko i betraktning.
Normalt vil et alarmselskap hjelpe deg varsling og utrykning med minst én av følgende hendelser:
Utover dette tilbyr noen også muligheten for å ta hånd om hendelsen, dersom du selv ikke er til stede.
Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens
Risiko er altså sannsynligheten for at noe skal skje, sett opp mot konsekvensen av at det skjer. Hva er sannsynligheten for at det brenner? Hva er konsekvensen av at det skjer?
Som du sikkert raskt ser, ser du at konsekvensen av at det brenner er langt høyere enn hvis noen bryter seg inn. Ved brann kommer sannsynligvis huset til å brenne ned, mens ved et innbrudd risikerer du «bare» hærverk, rot og stjålje gjenstander.
Risiko er ikke lik for alle, fordi både sannsynlighet og konsekvens er forskjellig fra familie til familie, eller fra person til person. Man kan for eksempel tenke seg at sannsynligheten for innbrudd i en leilighet er lavere enn en enebolig, eller at sannsynligheten er forskjellige avhengig av hvor man bor. Konsekvensen vil også være forskjellig, da man har forskjellige ting med forskjellig verdi som kan bli borte eller ødelagt.
Du trenger ikke gjøre en systematisk risikovurdering, men du bør tenke rasjonelt igjennom følgende:
Jeg har allerede listet opp en del eksempler på ting du selv kan gjøre for å ta ned risiko. Den viktigste jobben gjør du tross alt selv.
Jeg har skrevet mange artikler om røykvarslere, vannlekkasjesensorer og kamera. Dette er kun verktøy og gir ingen absolutt sikkerhet, men det gir deg potensielt rask varsling slik at du selv kan iverksette tiltak muligens kjappere enn hva et alarmselskap kan.
Jeg har også laget en branninstruks, slik at familien vet hva vi skal gjøre dersom det brenner. Lag din egen og tilpass den ditt behov.
Utover dette bør du alliere deg med en nabo eller tre. Avtal at dersom alarmen går, enten for brann, innbrudd eller vannlekkasje, så ringer du, når som helst på døgnet. Sørg for at naboen har tilgang til huset ditt, men gi samtidig beskjed om at du ikke forventer at naboen selv tar på seg risiko for eksempel ved brann eller innbrudd. Alt du trenger er noen som kan observere og potensielt bistå brannvesen, politi eller rørlegger på stedet, dersom du selv er langt vekk.
Så må du forsøke å gjøre en vurdering av hva du faktisk får ved å betale et alarmselskap. Du betaler masse penger i bytte mot opplevd sikkerhet. Du gir potensielt avkall på eget personvern, dersom du lar alarmselskapet plassere kamera i huset ditt. Hvor lang utrykningstid har selskapet faktisk og ikke bare på papiret? Får du reell reduksjon av risiko eller bare opplevd reduksjon?
Så, tilbake til overskriften. Etter å ha lest denne artikkelen. Føler du innerst inne at du trenger en husalarm? Svaret får du ikke av meg, det må du kjenne på selv.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Arkivet • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag