Som fast leser har du sikkert fått med deg at jeg skriver en del, både privat og ikke minst i jobbsammenheng. Til tross for at jeg føler at jeg behersker det norske språk ganske bra, er det alltid rom for forbedring. Derfor gikk jeg denne uken til anskaffelse av boken Norsk referansegramatikk, etter et par anbefalinger på Usenet.

I sammendraget kan man blant annet lese følgende:

Boken er en grammatikk over moderne norsk språk, med målsetning om å gi en samlet framstilling av de grammatiske reglene som gjelder for norsk skriftspråk i dag, både nynorsk og bokmål. Beskrivelsen er begrenset til morfologi og syntaks. Kan også brukes som oppslagsverk. Har bibliografier og stikkordregister.

Jeg er ikke ute etter en bok jeg må lese fra perm til perm, men som en bok jeg kan bruke som oppslagsverk i tillegg til å lese meg opp på ymse emner etter hvert som behovet melder seg. Derfor høres Norsk referansegramatikk ut som et godt utgangspunkt.

Ideelt sett skulle jeg pløyd igjennom hele boken, for så å gitt deg en evaluering her. Derimot innser jeg at det er et vel ambisiøst prosjekt, derfor gir jeg deg heller dette tipset, dersom du er i markedet etter en tilsvarende bok.

OpenStreetMap er en brukergenerert kartløsning, hovedsaklig beregnet for bilister, syklister og gående. Løsningen fungerer omtrent som Google Maps, men forskjellen ligger i at det er brukerne som oppdaterer kartet.

Oppdatering av kartet kan gjøres på flere måter. Et fint alternativ for deg som elsker dingser, er at du kjører en eller flere strekninger med GPS i bil, for så å oppdatere OpenStreetMap med GPS-en når du kommer hjem til en datamaskin.

OpenStreetMap dekker hele verden. I begynnelsen var ikke dekningen spesielt god, men dette blir naturlig nok bare bedre og bedre etter hvert som flere og flere brukere bidrar med oppdatering av nye områder. I Norge har det stort sett vært Oslo som har vært best oppdatert, men nå kommer også de fleste andre store byene med på kartet. Enkelte steder er kartet bedre oppdatert enn Google Maps og til og med Statens kartverk. Kartutsnittet benyttet i toppen av denne artikkelen er et eksempel på dette.

I kartet har man mulighet for å legge inn forskjellige typer informasjon, som for eksempel forskjellige veityper, veinummer, parkeringsplasser, jernbaner og stasjoner, idrettsanlegg, parker, sykehus, flyplasser, bensinstasjoner, sykkelstier, broer og underganger, butikker, campingplasser og mye, mye mer. I tillegg er det mulig å legge inn kommentarer som kan være til nytte for andre.

Akkurat som med Google Maps kan man med OpenStreetMap legge inn punkter i kartet, slik at man kan sende kartreferanser til andre. Det er også mulig å eksportere kartdata, for eksempel til HTML for innbygging på egen nettside, som XML eller som bilder.

OpenStreetMap er lisensiert under den frie lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. OpenStreetMap er således et glimrende eksempel på hvordan man som bruker kan bidra litt for så å få mye gratis tilbake.

Til slutt har jeg en oppfordring til Statens kartverk. Når vil Statens kartverk tilby tilsvarende løsninger for oppdatering av deres kartgrunnlag? Som orienteringsløper, skattebetaler, kartentusiast og nerd, ønsker jeg å bidra på flere måter enn kun å sende e-post med endringsforslag. Endringer kan legges inn i et system for verifisering og godkjenning, før de oppdaterer produksjonsløsningen. For Statens kartverk som allerede kjenner verdien i fri programvare, er dette en glimrende mulighet for raskere og rimeligere oppdateringer av kartgrunnlaget. I hvert fall den delen som ikke krever mer vitenskapelige eller nøyaktige oppdateringer.

Denne helgen har jeg gått strekningen Kongsberg - Selsli - Bolkesjø, en tur jeg gjerne anbefaler for deg som er ute etter en lang helgetur. Det er to dagsetapper, en på omtrent 20 kilometer og 8 timer, samt en på omtrent 9 kilometer og 2 timer.

Kart skamløst lånt fra Direktoratet for naturforvaltning. Trykk på kartet for en større utgave.

Til og fra Kongsberg

Til og fra Kongsberg går det både tog og buss. Tar du lokaltoget lørdag morgen, ankommer du Kongsberg rett før turistkontoret åpner, forutsatt at du foretar denne turen i høysesongen. På turistkontoret får du kjøpt kartet Blefjell 1:50 000 som dekker hele turen, men det kan selvfølgelig være greit å ringe på forhånd og sjekke at de har det inne.

Rutebeskrivelse

Kongsberg - Selsli

Fra Kongsberg stasjon går du broen over Numedalslågen i retning Kongsberg kirke. Deretter tar du til høyre, går broen over veien til Notodden og fortsetter opp de bratte bakkene mot Kronene i Håvet. Følg stien videre til Persløkka, rett nord for Kongsberg skisenter.

Foten av skisenteret ligger omtrent 250 meter over havet. Her begynner turens lengste motbakke, hvor du i løpet av de neste 7 kilometerne skal opp omtrent 650 høydemeter, før du står på toppen av den karakteristiske Jonsknuten.

På veien opp mot Jonsknuten går du forbi flere gruver fra tiden da Kongsberg Sølvverk var i drift. Sølvgruvene på Kongsberg er det største bergverket i norsk historie, målt i antall årsverk. Omtrent 300 000 årsverk ble nedlagt fra etableringen i 1623 til nedleggelsen i 1958. Sølvgruvene er i seg selv en god grunn til å besøke Kongsberg, hvor du har muligheten til å være med på blant annet gruvesafari. Du går også forbi gruvesamfunnet Haus Sachsen, i tillegg til flere vannrenner som ble brukt til å forsyne gruvedriften med vann.

Selv om gruvene er godt sikret med gjerder, bør du allikevel ta visse forhåndsregler. Kongens gruve er 1068 meter dyp…

730 meter over havet kommer du til Knutehytta, hvor du absolutt bør svinge innom for å spise lunsj. Fra Knutehytta følger du stien omtrent en kilometer mot Selsli, før du tar en rask avstikker til toppen av Jonsknuten. Med sine 904 meter over havet, har du god utsikt over store deler av Østlandet. De aller fleste har sett Jonsknuten på avstand, med sitt karakteristiske trekk og masten på toppen.

Fra Jonsknuten følger du den merkede stien videre mot Selsli. Etter et par kilometer passerer du denne rariteten.

Dette er altså et komplett understell til et fly eller helikopter. Hvordan det har kommet dit og hvorfor det står midt ute i ingenmannsland aner jeg ikke, men det får deg i hvert fall til å benytte de neste par kilometerne på å gruble over hvordan det gikk med landingen…

Stien fra Jonsknuten er ikke stor, men velbrukt og svært godt merket. Kongsberg og Omegns Turistforening (KOT) har gjort en god jobb med merking og utlegging av stokker og planker i våte partier. Stien går gjennom åpen furuskog med spredte vann og myrer, ispedd både hytter og eldre seterplasser.

I det du passerer en kraftlinje, har du omtrent 500 meter igjen til Selsli, som eies og drives av KOT. Selsli er svært velholdt og ditto utstyrt til å være en ubetjent hytte. For å benytte deg av hytta må du, eller noen i ditt turfølge, være medlem av Den Norske Turistforening (DNT) og disponere en DNT-nøkkel.

Selsli - Bolkesjø

Etter en lang tur dagen før, kan du se frem til en kortere og enklere tur fra Selsli til Bolkesjø. Turen er definitivt ikke like spennende som Kongsberg - Selsli, men går igjennom fin natur på vei ned til Bolkesjø.

For å komme deg tilbake til Kongsberg har du få alternativer. Du kan haike, om du tør, ta bussen, dersom det er hverdag, eller ta drosje dersom det er helg. En drosje koster i underkant av 700,- kroner.

Dersom du har mer tid

Har du tid, kan denne turen forlenges videre over Blefjell, Vegglifjell og Hardangervidda. Det fine med denne ruten er at du når som helst kan avbryte og gå ned til Numedal i øst, hvor du finner busstransport til Kongsberg.

Jeg har alltid fremholdt meg selv som nerd, ikke geek. Om dette er beviset vites ei, men Kristin får i hvert fall svar på det hun lurer på.

43% Geek

Føler du deg kallet? Tør du vise verden hvor geek du egentlig er? Ta testen og legg igjen trackback!

En direktør jeg kjenner hos en leverandør av proprietær programvare, uttalte en gang følgende:

Det finnes nesten ingen som kan Linux i Norge!

Det sier mer om hans kompetanse om sine konkurrenter, enn det sier noe om den reelle markedssituasjonen.

Alt for ofte ser og hører jeg slike påstander; at fri programvare ikke bør tas i bruk i Norge, fordi det angivelig ikke finnes tilstrekkelig kompetanse om programvaren. Jeg er sterkt uenig i denne påstanden, og benytter denne artikkelen til å begrunne hvorfor.

Kompetansen finnes allerede

Den aller mest innlysende årsaken til hvorfor jeg mener påstanden er feil, er at det er en svært overveiende sannsynlighet for at kompetansen allerede finnes. At man ikke vet om kompetansen selv, er ikke ensbetydende med at kompetansen ikke finnes. Tvert imot, Norge har en skog av leverandører som benytter fri programvare i sine leveranser. I min jobb har jeg vært i kontakt med leverandører som leverer alt fra fullintegrerte portalløsninger, gruppevareløsninger og kontorpakker, til fag- og regnskapssystemer.

Riktignok finnes det fortsatt udekte områder, men muligheten for å få disse dekket er stor, hvilket jeg kommer tilbake til i avsnittet om potensiale for ny forretning. Eksempelvis arbeider man i Bærum kommune med å utvikle et økonomisystem, slik at man får dekket opp områder hvor det tidligere har vært få eller ingen løsninger eller leverandører.

Programvare er intuitivt

Etter å ha arbeidet med IT i snart 10 år, vil jeg påstå at jeg ikke har kommet over en eneste løsning som skiller seg vesentlig fra andre. Linux skiller seg ikke vesentlig fra Windows, OpenOffice skiller seg ikke vesentlig fra Microsoft Office, Firefox skiller seg ikke vesentlig fra Internet Explorer, og så videre. Videre har vi spesialiserte løsninger som fagsystemer, ERP, med mer. Heller ikke her er det vesentlige forskjeller å spore. Riktignok er skjermbilder og funksjonalitet forskjellig utformet, men består fortsatt av felter, knapper, menyer, nedtrekkslister, radioknapper, med mer. For denne typen løsninger er det en langt større utfordring å forstå faget programvaren skal løse, enn å forstå selve programvaren. Dette kommer jeg videre inn på i avsnittet om dyktige mennesker.

Programvare er intuitivt for mennesker som har brukt programvare tidligere. Å lære seg ny programvare er ikke vanskeligere selv om programvaren er fri.

Dyktige mennesker lærer

I løpet av mine nesten 10 år i IT-bransjen, har jeg hatt den udelte gleden av å arbeide med det jeg tør påstå er landets dyktigste mennesker innen sitt område. Jeg har både arbeidet innen Microsoft-nettverket (MBS) og forskjellige fri programvarenettverk. Fellesnevneren for disse dyktige menneskene, enten de er konsulenter, utviklere eller teknikere, er at de har en unik evne til å tilegne seg ny kunnskap og sette seg inn i komplekse problemstillinger. Jeg har sett utviklere som på strak arm har tatt tak i kjernemoduler og kode skrevet av andre, for så å enkelt fikse feil i driftskritiske løsninger. Jeg har enormt stor respekt dyktige mennesker med slik kapasitet.

Dyktige mennesker tilegner seg kunnskap om løsningene de arbeider med, uavhengig av om programvaren er proprietær eller fri.

Potensiale for ny forretning

Hvis et marked melder et behov finnes det alltid aktører som er interessert i å dekke dette behovet. Spesielt dersom det ikke finnes leverandører innen dette markedet fra før. Et klassisk eksempel er Kongsberg-regionens behov for en webbasert kursadministrasjonsløsning, hvor det verken fantes løsninger eller leverandører, men hvor man engasjerte en leverandør til å utvikle en løsning som nå er fri programvare.

Informasjon fra nettet

En av de store styrkene til fri programvare, er den enorme tilgangen til informasjon, dokumentasjon, erfaringer og åpne nettverk av kunder og leverandører. Som Audun Wangen tidligere har påpekt, er lysten til å bidra større når man får noe igjen uten å betale dyrt for det. Alle tjener på å bidra med det de kan. Gi litt — få mye tilbake.

Enkelte må også slutte å være av den oppfatning om at det er naivt å tro at man kan gi litt og få litt. Blåruss som sov i timen tenker kun på hvordan de kan tjene penger på absolutt alt de leverer, mens blåruss som fulgte med forstår hvordan man faktisk er bedre tjent med å gi fra seg litt gratis, for så å få enormt mye mer tilbake — gratis. Jeg tør påstå at dette er en av de viktigste oppfatningene som må endres for å lykkes med fri programvare. Forstår man dette kan man som leverandør av proprietær programvare finne en modell for overgang til fri programvare.

Videre er mesteparten av dokumentasjonen for løsningene tilgjengelig under en fri lisens. Dersom jeg benytter en løsning basert på fri programvare, trenger jeg altså ikke nødvendigvis å betale for å få tilgang til dokumentasjon og informasjon om denne løsningen, heller ikke om den er skrevet av andre. Et godt eksempel på dette er bøkene om OpenOffice på Norsk.