Martin Koksrud Bekkelund

Bokbransjens eget lobbyarbeid har resultert i et ønsket momsregelverk og eierstrukturer som nå har blitt et hinder for teknologisk innovasjon den samme bransjen nå trenger.

Det startet med lansering av den norske nettjenesten Bokskya i april 2011. Teknologisk ville det vært uproblematisk å gjøre Bokskya til en god tjeneste, men elendig brukervennlighet og rigide forretningsmodeller gjorde den praktiske gjennomføringen til en fiasko.

Akkurat da man hadde ristet ferdig på hodet etter Bokskya, lanserte bokbransjen, med bokhandleren Libris i spissen, enda et halvhjertet teknologiprodukt. Produktet er en leseplate hvor kundene kjøper bøker på bankkortliknende plastkort og fester kortet på baksiden av leseplaten for å lese boken. Produktet er stadig ferskt, men lite tyder på at det vil bli en suksess. Årsaken er åpenbar. Apple og Amazon har vist oss hvor enkelt det kan gjøres. Hvilken kunde som ønsker å starte med e-bøker vil finne på å reise til bokhandelen og kjøpe en bok på et plastkort?

Både Bokskya og leseplaten fikk hard medfart av norske teknologikommentatorer. Konsensusen i kritikken er at bokbransjen ikke evner å innovere og omstille seg til en digital forretningsmodell som tilfredsstiller markedets teknologikrav anno 2012.

Hvorfor er norsk bokbransje så ute av takt med teknologitrendene?

Bokbransjen mangler ikke teknologisk kompetanse. Problemet ligger andre steder. Svaret finner vi mer sannsynlig i det norske momsregelverket, kombinert med behovet for å opprettholde eksistensgrunnlaget til forsyningskjeden i bokbransjen, herunder blant annet bokhandlerne som i stor grad eies av forlagene.

Med dagens momsregler er fysiske bøker (også på plastkort) unntatt moms, mens e-bøker er underlagt full moms. Dermed har bokbransjen alle insentiver for å opprettholde salg av fysiske bøker, og null insentiver for å selge e-bøker. Selger de en papirbok og e-bok til samme pris, kan de med papirboken sitte igjen med 25 % høyere fortjeneste. Når det i tillegg ligger forventninger fra kundene om at digitale varer bør koste mindre enn fysiske, blir fortjenesten enda lavere.

Slik passer momsregelverket perfekt: et fysisk sted for å handle fysiske produkter — bokhandlernes eksistens ivaretas, det samme gjør inntjeningen.

Resultatet er at bokbransjen blir stadig mer akterutseilt i konkurransen med utenlandske aktører. Dagens oppvoksende generasjon er godt vant med teknologi og engelsk litteratur. Å handle e-bøker over nett er en barriere som blir stadig mindre. Om ikke det er synd på bokbransjen, er det derimot svært synd for norske forfattere og norsk kultur. Problemet har bokbransjen skapt selv, gjennom mange år med lobbyvirksomhet for å holde bøker fritatt fra moms. Samtidig bruker de vikarierende argumenter og kalkyler for å vise hvor dyrt og vanskelig det er å produsere e-bøker. For ikke å snakke om det kompliserte regelverket de må forholde seg til, og hvordan alt dette vanskelig kan forstås av utenforstående. Bokbransjen viser oss hvordan resultatet av deres eget lobbyarbeid nå er et hinder for deres egen innovasjon.

Når først Bokskya og nå sannsynligvis også leseplaten blir en fiasko, blir det lett for bokbransjens lobbyister å løpe til staten med lua i hånda og si «vi prøvde, men markedet vil ikke ha det». Med to mislykkede satsinger er det lett å skylde på markedet, at kundene ikke vil ha ny teknologi, og således få gjennomslag for å fjerne moms på e-bøker og opprettholde fritaket på papirbøker. Det gjør det også enklere å få gjennomslag for større endringer i åndsverkloven som nå er under revisjon, som vil sikre deres egne rettigheter og mistenkeliggjør kundene. Blant annet arbeides det hardt for å kriminalisere fildelingsteknologi — teknologi løsninger som for eksempel Spotify bruker for å bygge betalingstjenester for distribusjon av digitalt innhold.

Mange mener at e-bøker må være unntatt moms, akkurat som for papirbøker. Jeg er enig i at momsregelverket må være konsekvent. Imidlertid mener jeg at det er på tide at nå papirbøker blir underlagt moms, på lik linje med andre produkter. Tiden da bøker og aviser var ansett som allmenndannende er forbi. I en tid da folk får sin allmenndannelse fra stadig flere kilder, er det ingen grunn til å gjøre unntak for papirbøker. Det vil være bra for bokbransjen, som et insentiv til å henge med i tiden, men det vil være aller best for norske forfattere og oss som ønsker norske e-bøker.

Frustrasjoner