Martin Koksrud Bekkelund

Jeg trenger en bil! Ikke veldig omgående, men ikke langt unna heller. Jeg har gått uten bil i tre måneder, men vært velsignet av svigermor med en traktor (les: Jeep Cherokee) ved behov. Hun er en engel! Derimot er det på tide å få sin egen igjen, men jeg får ikke ut finger’n. Jeg klarer rett og slett ikke å bestemme meg. På den ene skulderen sitter fornuften, eller engelen fra Donald, på den andre sitter lysten, illustrert med en liten djevel.

Fornuften forteller meg at jeg bør kjøpe en gammel bil. Den skal være så gammel at den koster minimalt i innkjøp, er billig i drift og ikke må på verksted annenhver uke. Den må i tillegg kunne gå ubemerket igjennom EU-kontrollen. Så billig bør denne bilen være. Hensikten er selvfølgelig å ikke dra på meg ytterligere lån (selv om banken tilbyr det), samt å tjene meg opp bonus. Den er ikke veldig fet om dagen. Er jeg snusfornuftig kjøper jeg en gammel Toyota, helst en godt under 50 000,- kroner alt inkludert (8 hjul, EU-godkjent, omregistrert, veiavgift osv). Jeg bør kjøpe en slik, forteller fornuften meg.

Lysten driver meg til å besøke ymse bilforhandlere i relativt hyppig frekvens. Volvo, Audi, Mercedes og Ford har fått besøk av meg, gjerne flere ganger, og enkelte ganger også lånt meg en splitter ny bil til prøvekjøring. Aller best smakte prøvekjøringen av den nye Ford Focus med turbodiesel. Den imponerte meg både med motorkraft og kjøreegenskaper, og overgikk alle de andre. Ingenting overgår nybilfølelsen. Lukten, følelsen av nytt interiør, teknologien og designet. Ahh, ny bil! Det er ingen hemmelighet at jeg elsker duppeditter, og duppeditter får man mye av i nye biler. Talestyring, nøkkelløs betjening og åpning / lukking, blåtann, MP3– og DVD-spiller og GPS for en dingsegæærn orienteringsløper er nevneverdig utstyr. For øyeblikket puster jeg tungt av tanken på en ny Focus Titanium stasjonsvogn med nevnte utstyr, stylingsett, skinninteriør, kronet med frekke 18″ felger. Lysten forteller meg at jeg skal ha en slik. Nå!

Kvantefysiske utregninger gjort i Excel forteller meg at lommeboken behersker lysten, men at fornuften naturlig nok vil gi meg mest å rutte med. Et lån på rundt tre tusenlapper i måneden og forsikring på omtrent én koster i lengden.

Så nå sitter jeg her. Klør meg lett i hodet, sukker tungt, legger ansiktet i hendene og gnir meg i øynene. Jeg trenger for øvrig å få barbert meg. Skal jeg gå for den billige varianten, tjene meg opp både bonus og et dugelig beløp hver måned, i påvente av både fet konto og forsikringsbonus, eller skal jeg gå for et nytt flak? «Cause I’m worth it»? Eller kanskje jeg rett og slett skal drite i bilen og bli grønn. Kjøre bane, buss, trikk og tog. Eller sykkel?

Til slutt streifer en tanke meg: Jeg har det egentlig jævlig bra. Har du forslag som hjelper meg i beslutningen kan du jo alltids poste en kommentar også.

Martin :-)

Duppeditter Frustrasjoner