Onsdag 22. august stilte rundt 30 representanter fra Standard Norge komité 185 (K 185) i møte hos Standard Norge på Lysaker. Anledningen var diskusjon rundt Norges offisielle holdning til den omstridte ISO-sertifiseringen av dokumentformatet OOXML, kalt DIS 29500 i ISO. Som medlem i K 185 gjennomgår jeg i denne artikkelen de punkter som var gjenstand for diskusjon i møtet hos Standard Norge. Jeg gjør oppmerksom på at denne artikkelen refererer min personlige oppfattelse av både møtet og selve saken.
K 185 er en komité i Standard Norge som er satt til å behandle Norges synspunkt på ISO-sertifiseringen av OOXML. Prosessen er åpen og hvem som helst kan delta. Imidlertid er det ingen demokratisk prosess, ettersom komitésammensetningen ikke representerer det norske folk. Det er således opp til Standard Norge å fatte en beslutning basert på de inntrykk og innspill de mottar i komitéarbeidet og møtene som avholdes. Det heter at Standard Norge har fullmakt til å avgi Norges offisielle standpunkt overfor ISO, «med Kongens og Regjeringens støtte». Et interessant moment i denne anledning er at regjeringen har gått inn for å benytte ODF som obligatorisk dokumentstandard i offentlig sektor i Norge. Hvis Standard Norge skulle finne på å stemme ja til OOXML som ISO-standard, bryter de med regjeringens synspunkt og således Standard Norges mandat.
K 185 består av representanter fra blant annet Standard Norge, Questpoint, Microsoft, IBM, Software Innovation, Statens kartverk, NUUG, EFN, Linpro, Buskerud fylkeskommune, KS, Norstella, Acos, Mamut og Trolltech, for å nevne noen. Av kjente personer finner vi blant annet Håkon Wium Lie, Shahzad Rana, Trond Heier, Axel Bojer, Bjørn Venn, Geir Isene, Knut Yrvin, Lars Marius Garshol, Petter Reinholdtsen, Thomas Gramstad, Rune Zakariassen og Steve Pepper. Og Martin Bekkelund, selvfølgelig.
OOXML er et dokumentformat utviklet av Microsoft, som senere har blitt sertifisert av standardiseringsorganisasjonen Ecma. OOXML skal kunne lagre dokumenter, regneark og presentasjoner. Microsoft forsøker nå å ISO-sertifisere OOXML gjennom sitt medlemskap i Ecma. Bakgrunnen for dette arbeidet er åpenbart at Microsoft ønsker å konkurrere med dokumentformatet ODF, som allerede er ISO-sertifisert. OOXML er ikke standard lagringsformat i Microsoft Office 2007, til tross for at det verserer påstander om det.
Et politisk problem for Microsoft og Ecma er at ODF allerede er ISO-sertifisert, og at ISO og WTO har en klausul om at de ikke skal ha motstridende standarder på et område. Ved å ISO-sertifisere OOXML bryter man med denne klausulen og åpner for tilsvarende motstetninger innen andre områder. Som ytterste konsekvens kan ISO-sertifisering av OOXML bidra til å undergrave ISOs troverdighet som standardiseringsorgan, derfor legger Microsoft ned stor innsats i å overbevise Standard Norge og ISO om at OOXML ikke er et konkurrerende format til ODF.
Microsoft hevder at OOXML ikke er i strid med ISOs klausul om motstridende standarder, da OOXML skal løse andre behov enn ODF. Microsofts argument er at OOXML er laget for å lagre historiske data fra gamle dokumenter. Dette er kun et retorisk argument fra Microsoft, for å unngå ISOs klausul om motstridende standarder, som ikke er forankret i virkeligheten.
Hvis man overser alle de retoriske finurlighetene, er OOXML et dokumentformat for å lagre dokumenter, regneark og presentasjoner, enten det er gamle eller nye data. ODF er også et dokumentformat for å lagre dokumenter, regneark og presentasjoner, utarbeidet til nøyaktig samme formål som OOXML. Svært enkelt sagt løser OOXML og ODF de samme oppgavene, og det er kun retorisk spissfindighet fra Microsoft som hevder noe annet. OOXML er i direkte strid med det allerede ISO-sertifiserte ODF.
Forskjellen — som i følge Microsoft skal være det vesentlige punktet — er at OOXML er laget for å ivareta data fra gamle dokumentformater. Microsoft hevder at forskjellen mellom OOXML og ODF er så stor at det ikke er noen motsetninger mellom standardene, og at de ikke er i konkurranse med hverandre. Microsoft bommer imidlertid grovt på dette punktet. Ved å implementere funksjonalitet for å lagre gammel dokumentinformasjon, implementerer de også behovet for å vite noe om hvordan gamle Microsoft Office-versjoner fungerte. Dette er funksjonalitet tredjepartsleverandører ikke har tilgang til, selv ikke med en eksklusiv avtale med Microsoft. Det er således ikke mulig å implementere OOXML i sin helhet for noen andre enn Microsoft. I tillegg bommer Microsoft grovt da denne typen funksjonalitet ikke skal håndteres av dokumentformatet, men av tredjepartsapplikasjoner for datakonvertering. Microsoft forsøker altså å ISO-sertifisere problemer skapt i gamle versjoner av Microsoft Office. Disse argumentene ble fremholdt under onsdagens møte i K 185, men Microsoft ga ikke nevneverdig uttrykk for å forstå problemet.
Hvis konvertering fra gamle dokumentformater skulle være et poeng, må Microsoft også inkludere konvertering fra flere andre leverandører av kontorprogrammer. Det har de ikke gjort. Eksempelvis var det en tid da WordPerfect var det regjerende tekstbehandlingsprogrammet på markedet.
OOXML står for «Office Open XML» og skal som navnet antyder være en åpen standard hvem som helst skal kunne implementere uten å involvere Microsoft, eller risikere å bli saksøkt av Microsoft for å implementere standarden. Jeg har tidligere gått ut i Computerworld og hevdet at det kun er navnet som er åpent ved OOXML.
OOXML er en lukket, leverandøreid og proprietær standard fordi den har referanser til funksjonalitet i gamle versjoner av Microsoft Office. I OOXML-standarden kan man blant annet lese referanser som useWord97LineBreakRules og autoSpaceLikeWord95. I klartekst er dette kode som sier «Linjeskift skal utføres som i Microsoft Word 97» og «automatisk justering skal utføres som i Microsoft Word 95». For å implementere denne standarden må man vite hvordan Microsoft Word 97 lager linjeskift og hvordan Microsoft Word 95 utfører automatisk justering. Det er hevet over enhver tvil at ingen andre enn Microsoft vet hvordan dette gjøres. OOXML er beviselig en lukket, proprietær og leverandøreid standard.
Microsoft har imidlertid gjort tilgjengelig spesifikasjonene på gamle filformater i et feilaktig forsøk på å imøtekomme kritikken på dette punktet, hvilket de sørget for å understreke grundig i K 185. Steve Pepper påpekte derimot at Microsoft bommer på målet, da det ikke er spesifikasjonene på filformatene man trenger for å implementere denne funksjonaliteten. Man trenger algoritmene for hvordan spesifikasjonene skal behandles i applikasjonene. Det finner man kun ved å studere kildekoden til Microsoft Word 97 og 95, og den gir Microsoft neppe fra seg.
OOXML inneholder også referanser til VML, en foreslått W3C-standard utarbeidet av blant annet Microsoft. Forslaget ble imidlertid forkastet og VML ble aldri en standard. Gamle Microsoft Office-dokumenter inneholder VML i utstrakt bruk. De som kjenner webstandarder fra W3C kjenner sannsynligvis igjen uttrykket «deprecated», som forenklet forklart betyr «utgått», «ugyldig» eller «utdatert». VML er en såkalt «deprecated» standard. ISO bør ikke under noen omstendighet sertifisere en standard som inneholder referanser til utgåtte standarder eller standardforslag.
Microsoft forstår markedsverdien av åpne standarder. Videre forstår de også at ved å gjøre sitt dokumentformat fullstendig fritt, åpner de for bruk av alternative applikasjoner og plattformer, og det forsøker Microsoft desperat å forhindre med en lukket og proprietær standard, som kun er dårlig kamuflert av et misvisende navn.
K 185 har en representant fra Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Det er ikke et ønske for KS å ha flere overlappende standarder. Offentlig sektor ønsker å kun forholde seg til én standard som er fullstendig åpen, fri for betingelser og leverandøruavhengig. Software Innovations representant hevdet at flere konkurrerende standarder gir økt konkurranse, men så ut til å glemme at en av Software Innovations største kunder, KS, satt på den andre siden av bordet. Samtidig glemmer han Microsofts viktigste argument om at ODF og OOXML angivelig ikke er i konkurranse.
OOXML inkluderer ikke referanser til andre ISO-standarder, som for eksempel ISO-standarden for datoer og klokkeslett, ISO 8601. Skal man ISO-sertifisere en standard som inneholder referanser til dato og klokkeslett, må standarden følge allerede ISO-sertifiserte standarder på området. Årsaken til at OOXML ikke har referanser til ISO 8601 er at tidligere versjoner av Microsoft Office har feil i håndtering av datoer. Ved å gå over fra eksisterende datohåndtering til ISO-standarden, risikerer man feil i gamle data, hevdet Microsoft.
Det vakte stor oppstandelse i komiteen da flere møtedeltakere forsvarte videre bruk av feilaktig datohåndtering. Igjen forsøker man altså å ISO-sertifisere gamle problemer i selve standarden, i stedet for å løse dem i tredjepartsapplikasjoner for datakonvertering.
OOXML står som tidligere nevnt for «Office Open XML». Flere møtedeltakere fant det svært spesielt at OOXML ikke produserer gyldig XML, og påpekte at man således ikke kan ISO-sertifisere en standard som ikke overholder standarder den refererer til. For å kunne produsere gyldig XML må OOXML-standarden slik den foreligger skrives om, og for å få til dette må man ta den av «fast track» hos ISO ved å stemme nei til OOXML. Det bør ikke under noen omstendighet gjøres endringer i en standard som foreligger i «fast track» hos ISO, da det ikke er tilstrekkelig tid til å gjennomgå endringene.
Shahzad Rana fra Questpoint hevdet på møtet at OOXML har mange implementeringer i forskjellige kontorpakker. Dette ble imidlertid kraftig tilbakevist av andre møtedeltakere. OOXML har ingen implementering i noen kontorpakke på markedet. Selv benytter Microsoft en variant som visstnok går under navnet MSOOXML i Microsoft Office 2007. Det er et krav fra IETF at en standard skal ha minst to uavhengige implementeringer for å bli IETF-sertifisert. IETF samarbeider tett med både W3C, IEC og ikke minst ISO. Til tross for at det ikke er IETF-sertifisering som står på agendaen, er det allikevel interessant å se at ISOs nære samarbeidspartner krever minst to uavhengige implementeringer, hvilket OOXML ikke har.
Håkon Wium Lie fra Opera Software tror at OOXML aldri kommer til å bli benyttet som standard lagringsformat i noen applikasjon, heller ikke i Microsoft Office. Han tror det kommer til å bli en opsjon, men at det er en overveiende sannsynlighet for at Microsoft Offices eksisterende lagringsformat vil bli benyttet i uoverskuelig fremtid.
For å bli ISO-sertifisert trenger Ecma og Microsoft to tredjedels flertall av stemmene. Den siste tiden har Microsoft nærmest kjøpt seg hele land for å få dem til å stemme ja til ISO-sertifisering av OOXML. Hvem skulle for eksempel tro at Elfenbenskysten hadde et sterkt forhold til IT-standarder? Hvis Microsoft er i stand til å kjøpe seg hele land bør man tenke videre på konspiratoriske tanker om hvilken makt Microsoft faktisk besitter.
Avstemmingen over DIS 29500 i ISO skjer 2. september ved at medlemmer av ISO Standard Committee 34 stemmer «Nei, med kommentarer», «Nei», «Ja» eller «Ja, med kommentarer». Det er også mulig å la være å stemme.
Under onsdagens møte ble det stilt spørsmål om hvorfor det er så viktig for Microsoft å få ISO-sertifisert OOXML. Svaret som ble gitt bar klart preg av å ikke ha noen gode, reelle argumenter, annet enn at det åpenbart er viktig for Microsoft å kunne konkurrere med ODF. Dette ble selvfølgelig ikke uttalt.
Et svært interessant moment er at en av Statoils representanter i en pause uoffisielt uttalte at ISO-sertifisering ikke betyr noe for Statoil, så lenge Statoil er sikret videreføring av sin enorme dokumentmengde. Statoil sitter altså i et møte med Standard Norge og forsvarer ISO-sertifisering av noe som strengt tatt ikke er av betydning for dem. Hva Statoil får av Microsoft for å representere Microsofts syn i sertifiseringsprosessen blir kun spekulasjoner.
For Microsoft har en ISO-sertifisering sannsynligvis ingen nevneverdig verdi. Microsoft har aldri vært kjent for å følge standarder, heller ikke sine egne, og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre et vendepunkt med denne saken. Imidlertid er det av markedsmessig stor verdi for Microsoft. ODF allerede er ISO-sertifisert og i fremtiden tror jeg at man i offentlige instanser, og forhåpentligvis også i privat sektor, vil få et større fokus på viktigheten av å benytte standardiserte formater for informasjonsutveksling. Dette fordi det vil være viktig å utveksle informasjon på tvers av applikasjoner og plattformer. Dette vil selvfølgelig Microsoft forsøke å forhindre, ved å binde alle til sine produkter som Windows og Office, med sine lukkede, proprietære formater. Imidlertid forsøker Microsoft åpenbart å dekke over sine lukkede løsninger ved å kamuflere dem med navn som «Office Open XML».
Som utenforstående er det nærliggende å stille seg spørsmålet om hva alt oppstyret dreier seg om. Hvorfor er det så viktig for Microsoft å få godkjent OOXML som en ISO-standard? Hvorfor er det så viktig for andre å forhindre at OOXML blir en ISO-standard?
Hvis OOXML blir ISO-sertifisert, vil Microsoft få et stort salgsargument for hvorfor bedrifter og offentlige instanser skal velge Microsoft Windows og Office, og således feste grepet om markedet enda hardere enn hva de gjør i dag. Microsoft har allerede i dag de-facto-monopol på sitt operativsystem og sin kontorpakke, og det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan situasjonen vil se ut hvis de får enda større markedsandel. Økte lisenskostnader, skjerpede bruksvilkår, redusert plattform- og applikasjonsvalgfrihet og avhengigheter til andre applikasjoner eller løsninger vil være nærliggende konsekvenser på lengre sikt.
Hvis OOXML derimot ikke blir ISO-sertifisert, kan man i ytterste konsekvens kanskje se begynnelsen på slutten for Microsoft slik vi kjenner det. Et fremtidsscenario kan se ut som følger: OOXML blir ikke iSO-sertifisert. ODF, som er ISO-sertifisert, blir foretrukket standard for lagring og utveksling av informasjon i offentlig sektor i flere og flere land. Microsoft støtter i begynnelsen ikke ODF i Microsoft Office, og mister markedsandeler til alternative kontorpakker. Folk bytter ut Microsoft Office med alternative kontorpakker for å kunne kommunisere med forskjellige offentlige instanser. Uten Microsoft Office ser folk heller ingen grunn til å betale for eller benytte Microsoft Windows og går over til alternative plattformer. Microsoft mister sin markedsandel også på operativsystemsiden.
Du tror kanskje du er best tjent med én leverandør, slik at du slipper å forholde deg til flere leverandører, samt at løsningene du benytter spiller sømløst sammen. Det du imidlertid kanskje ikke innser er at du ved å velge en leverandør av proprietære, lukkede løsninger, lar leverandøren bestemmer hvordan og hvor du skal bruke din programvare og den informasjon du produserer med programvaren. Du gir fra deg eierskapet til egen informasjon. Du gir fra deg friheten. Til den pris leverandøren bestemmer. Med den funksjonalitet leverandøren bestemmer.
Jeg har aldri deltatt i møter med Standard Norge tidligere. I forkant hadde jeg noen forventninger om hvordan prosessen skulle være. Jeg forventet at Standard Norge hadde et klart format på hvordan møtet skulle gjennomføres, en agenda for møtet og ikke minst en standardisert prosess for hvordan man overleverer informasjon til ISO. Mine forventninger ble ikke møtt, for å si det pent.
Møteform og agenda ble diskutert innledningsvis i møtet. Standard Norge hadde ingen rutine på hvordan slike møter ble gjennomført. Det første hakesleppet kom da viseadministrerende direktør i Standard Norge fortalte at Norges stemme til ISO først kan gis når det er enighet i komiteen om hva man skal stemme. I K 185 var man garantert at komitémedlemmene aldri kom til å bli i nærheten av enige.
I forkant av møtet hadde komitémedlemmene anledning til å kommentere OOXML-standarden. Kommentarene ble samlet inn av Standard Norge, og skulle bli gjenstand for diskusjon i møtet. Det er vanlig praksis at kommentarer videreformidles ISO. Det neste hakesleppet kom da viseadministrerende direktør fulgte opp med at man ikke sendte inn kommentarer dersom det var uenighet i komiteen om kommentaren. Av de over 50 kommentarene som var kommet inn, behøvde Microsoft altså kun å fremholde at de var uenige til kommentaren, for å forhindre at den ble oversendt ISO.
Allerede under behandling av den første kommentaren forstod man hvor det bar, da viseadministrerende direktør spurte om det var uenighet til kommentaren. Microsoft viftet med hånden, proklamerte uenighet, og viseadministrerende direktør ønsket å gå videre til neste punkt. En mindre demokratisk og uriktig prosess har jeg aldri opplevd. Håkon Wium Lie har lang erfaring med standardiseringsarbeid, blant annet fra W3C, og påpekte overfor viseadministrerende direktør at prosessen var uakseptabel. Det ble enighet i komiteen om at kommentarer kunne sendes inn, dersom innholdet i kommentaren ble diskutert først. Møtet varte til slutt i fire og en halv time, hvorpå alle var fullstendig tomme til slutt.
Motstandere av ISO-sertifisering av OOXML møttes tirsdag 21. til et møte om hvordan vi aktet å gjennomføre møtet hos Standard Norge påfølgende dag. Jeg poengterte, og fikk stor enighet i, at motstanderne måtte stå samlet i møtet. Ingen usaklighet, ingen uenighet og kun argumenter som var faglig forankret skulle presenteres. Vi skulle kort fortalt være snille gutter og jenter. Slik gikk det også for seg under møtet.
Imidlertid kom det fra OOXML-tilhengerne en del svært unyanserte påstander. En av Statoils representanter, den samme som hevdet at ISO-sertifisering ikke er viktig for Statoil, hevdet at ODF kun var et sært format for bruk i akademiske kretser og blant spesielt interesserte. At en representant for et av Norges største konsern offisielt uttaler en slik feilaktig påstand, er intet annet enn hårreisende og fullstendig inkompetent.
Software Innovations representant benyttet ordet «religion» om hvorfor OOXML-motstanderne var engasjert i denne saken, i tillegg til å hevde at det «tydeligvis er in å mislike Microsoft». Alle uttalelser vitner klart og tydelig om hvilket forarbeid disse representantene har gjort, både om ODF og sine motdebattanter. Personlig synes jeg de ikke viser ISO stor respekt for at ODF allerede er ISO-sertifisert. Ikke viser det særlig respekt for andres arbeid, heller.
Når man ikke forstår hva man argumenterer mot forstår man sannsynligvis heller ikke hva man argumenterer for. Mange av representantene i K 185 var åpenbart kun deltakere for å tale Microsofts sak, åpenbart mot god betaling, uten å ha tilstrekkelig kompetanse om dokumentstandarder.
Jeg tror alle komitémedlemmene forlot møtet med en blandet følelse. Selv har jeg ingen formening om utfallet av saken. Det var i hvert fall ingen som kjøpte champagne da deler av komiteen møttes over en øl på Café Cartagena etter møtet. Uansett var det svært hyggelig å kunne ta en øl og en uformell prat med blant annet Shahzad Rana og Håkon Wium Lie.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag